- Norsk vannbransje i en kritisk fase

 
- Norsk vannbransje i en kritisk faseSentrale aktører i debatt om vannbransjens utfordringer. Fra venstre avdelingsleder for Vanntjenester i Norsk Vann, Kjetil Furuberg, enhetsleder for vann og avløp i Bodø kommune, Ståle Enger og Seniorrådgiver i Folkehelseinstituttet, Susanne Hyllestad. Foto: Odd Borgestrand
MILJØ & TEKNIKK 2019: - Norsk vannbransje er i en kritisk fase der det er mangel på kvalifisert personell. Derfor må vi sikre at universiteter og høgskoler har gode nok forutsetninger for å tilby den nødvendige kompetansen.

Av Odd Borgestrand

Det sa avdelingsleder for Vanntjenester i Norsk Vann, Kjetil Furuberg, da han under Miljø og Teknikk 2019 tok for seg det store temaet om hvordan norsk vannbransje skal sikre kvalitet og god beredskap.

Furuberg mente at høyere utdanning, spesielt ved universitetene er blitt for teoretiske i sitt utdanningsløp.  Universitetene sliter med dårlig økonomi, og har derfor ikke midler til arbeid i laboratorier eller å sende studentene ut i «det praktiske liv».

-Vi må få godt utdannet personell som også forstår hva som skjer i grøfta, mente Furuberg.

Nasjonalt senter for Vanninfrastruktur blir en viktig brikke for praktisk utdanning og reelle kursopplegg de kommende årene. Her blir det blant annet et fullskala laboratorium for innovasjon og forskning i tillegg til viktig etterutdanning for praktisk personell. Norsk Vann har stor tro på dette senteret, som skal stå ferdig bygget og tas i bruk i løpet av 2021.

Bedre rammer

Han understreket i sitt foredrag at alle kommuner og vannverk hver dag ønsker å gjøre en best mulig jobb. Derfor er rammene for kvalitet viktig, understreket han. Utfordringen er at det er for få medarbeidere som skal gjøre for mye. Det betyr en stressende hverdag, der påfyll av kompetanse også kommer langt bak i prioriteringen. Det samme er tilfelle også hos leverandører, entreprenører og rådgivere.

Her handler det både om kompetanse, ressurser, ledelsesfokus, samhandling, organisasjonskultur og ikke minst organisering.

Norsk Vann har et sterkt fokus på å tilby kommuner og vannverk nyttige verktøy for å bedre kvaliteten på investeringer og drift i vannbransjen. Et viktig verktøy er først og fremst den omfattende rapportserien som stadig utvides, og som kan lastes ned på Norsk Vann sine nettsider.

Furuberg trakk også fram benchmarking systemet bedreVANN. Dette er et godt verktøy for å formidle sammenhengen mellom standarden på tjenestene, investeringsbehov og utvikling av kostnadene til politikerne. Med bedreVANN kan kommunene/IKS måle egen resultatutvikling over tid, både når det gjelder standard og kostnader. Med bedreVANN er det enkelt for kommunene og interkommunale selskaper å ta i bruk Norsk Vanns måle- og vurderingssystem for å dokumentere effektivitet i tillegg til å tilby innsyn som sikrer tillit til vannsektoren i Norge.

- Foreløpig er det bare 80 kommuner som er medlemmer i bedreVANN, og dette er et tall som bør økes kraftig. Dette systemet har vært helt avgjørende for å kunne si hvor utfordringene ligger lokalt og hva som er behovene, mener Furuberg.

Godt nok organisert?

Organisering er et viktig tema for Norsk Vann. Organisasjonen, som er eid av norske kommuner, har som en av sine oppgaver å stimulere til økt effektivitet og gjennomføringsevne i vannbransjen.

-Det betyr at vi må bidra til mer effektiv organisering av vann og avløpstjenestene. Det er nå nedsatt en egen arbeidsgruppe som skal vurdere tiltak for gode løsninger.  Det er hentet inn erfaringer fra noen utvalgte europeiske land. Norsk Vann ønsker å levere et kunnskapsgrunnlag som peker på gode løsninger for norske forhold.

Svenskt Vatten har kommet med sin anbefaling om at det bør være et innbyggertall på 50.000 for å levere gode tjenester. Norsk Vann tror dette er et for høyt tall for norske forhold.

- Vi må finne det som er hensiktsmessig for oss, sa Furuberg.

Samhandling for innovasjon

Furuberg var også innom innovasjonsarbeidet i norsk vannbransje. Innovasjon har vært et fokusområde de siste 10 årene, og det jobbes godt i en rekke miljøer. Norsk Vann har opprettet et teknologiutviklingsnettverk der en rekke kommuner deltar som prosjekteiere.  Her ønsker vi å engasjere leverandører, entreprenører, rådgivere, utdanningsinstitusjoner og andre miljøer som er opptatt av innovasjon. Samhandling er uhyre viktig også innenfor innovasjon, for å levere best mulig tjenester på lokalplanet.

Beredskap på alvor

Furuberg avsluttet med en klar oppfordring om å ta beredskap på alvor. Her er det viktig at alle etater i en kommune har en samordnet kommunikasjon både internt og eksternt.

Vann og avløp er ikke frikoblet fra resten av kommunen. Kommunene og vannverkene må kjøre samordnede øvelser for å være forberedt den dagen noe skjer, eksempelvis at vannet blir borte for tusenvis av innbyggere. Her er det beredskapsrådet i kommunen som må informeres om hvilke scenarier teknisk etat ikke er i stand til å håndtere på egen hånd, slik at de kan planlegge for de uønskede hendelsene.  Her er det viktig å øve før situasjonen oppstår, understreket Furuberg.

Norsk Vann har utarbeidet flere rapporter på beredskap og et nytt beredskapsstudium startet opp ved Høgskolen i Innlandet på Hamar i fjor.

Alle ledd i vannbransjen må ha fokus på kvalitet og i et godt samspill, konkluderte Furuberg.

Driver på «gamlemåten»

Vannbransjen ikke har klart å organisere seg på en god nok måte. I mange kommuner drives vann og avløp på samme måte som for 10-20 år siden. Det handler i alt for stor grad om «brannslukking».

Det sa enhetsleder for vann og avløp i Bodø kommune, Ståle Enger, i den påfølgende debatten om hvordan innbyggerne kan sikres best mulig tjenester.

- I kampen om midler taper tekniske tjenester overfor de myke verdiene. Vi må synliggjøre at vann og avløp har en verdi som ikke kan glemmes. Sikkerhet og beredskap krever også ny kompetanse. Vi må bygge sterke og selvstendige organisasjoner innen vann og avløpssektoren, der vi i større grad kan bidra til utvikling sammen med forskningsinstitusjoner og private aktører. Det ligger enormt med kompetanse i kommune-Norge som ikke blir utnyttet. Derfor må vi søke nye allianser. Vann og avløp kan ikke drives på dugnad. Vi må ha moderne og innovative organisasjoner og vi må bli mer attraktive på arbeidsmarkedet og jobbe for å stå sterkere i de nye kravene som kommer, både fra myndigheter og våre egne abonnenter.

Bedre dialog om helse
Seniorrådgiver i Folkehelseinstituttet, Susanne Hyllestad, er spesielt opptatt av helsespørsmål knyttet til vann og avløp.

- Vi er avhengig av tett dialog med bransjen, og vi vil gjerne være en bidragsyter til kunnskapsheving, sa hun i paneldebatten.

- Her handler det om å ha god tilgang til rent vann og sikre sanitære løsninger. Vi har forpliktet oss til «protokoll for vann og helse», som har et klart fokus på helse inn mot vann og avløp. Vi skulle gjerne snakke enda mer sammen om viktige helsespørsmål. Her har vi ikke gode nok kanaler i dag.VA-bransjen må erkjenne at de har et ansvar, og vi stiller opp med vårt bidrag innen forskning, sa hun.

Miljø & Teknikk-messa på Lillestrøm fortsetter fram til torsdag.

comments powered by Disqus
 

 
 
 
 

Messeguiden

Vis alle

  

Aktuelle prosjekter

Vis alle

  

Bransjekommentar

Vis alle

  

Produktnyheter

Vis alle

  

Nyttekjøretøy

Vis alle

  

 
 
 
Retningslinjer for datahåndtering, personvern og informasjonskapsler

Ved å surfe videre på vår hjemmeside og bruke våre tjenester godkjenner du at vi samler inn data om dine besøk. I vår personvernerklæring forklarer vi hvilke data vi samler inn, hvorfor vi samler dem inn og hva vi bruker dem til. Les mer...

OK, jeg forstår