Nytt regelverk gir arbeidsgiver mer ansvar

(Foto: Getty Images).

Nytt varslingsregelverk fra Arbeidstilsynet legger mer ansvar på arbeidsgiver. 1. januar 2020 trådte endringer i kraft. De skal gjøre det enklere å forstå og tolke for både arbeidsgivere og arbeidstakere.

Publisert: 13 Jan 2020

Varslingsregelverket gjelder ytringer om «kritikkverdige forhold».

– Mens det gamle regelverket kunne etterlate tvil om hva det kan varsles om, gir det nye regelverket klarere kjøreregler, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet til tilsynets nettside.

Gjengjeldelse er forbudt

De nye reglene presiserer og viderefører også forbudet mot gjengjeldelse mot arbeidstakere som varsler. Den nye lovteksten understreker at gjengjeldelsesbegrepet skal forstås vidt. Den definerer gjengjeldelse som «enhver ugunstig handling, praksis eller unnlatelse som er en følge av eller en reaksjon på at arbeidstaker har varslet» og gir konkrete eksempler på gjengjeldelse.

Etter endringene presiserer arbeidsmiljøloven § 2 A-1 (2) at kritikkverdige forhold er «forhold som er i strid med rettsregler, skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten og etiske normer som det er bred tilslutning til samfunnet». Loven gir disse eksemplene på kritikkverdige forhold:

Fare for liv eller helse
Fare for klima eller miljø
Korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet
Myndighetsmisbruk
Uforsvarlig arbeidsmiljø
Brudd på personopplysningssikkerheten

– Endringene skal gjøre regelverket enklere å forstå og tolke. Det legger også større ansvar for håndtering av varsling på arbeidsgiver, sier Vollheim i nyhetssaken.

I tillegg gir de nye reglene flere grupper i arbeidslivet rett til å varsle. Loven har også tatt inn en bestemmelse om at ytringer om forhold som kun gjelder arbeidstakerens eget arbeidsforhold, ikke regnes som varsling med mindre det er omfattet av arbeidsmiljøloven § 2 A-1 (2).

Arbeidsgiver får flere plikter og større ansvar

Endringene i arbeidsmiljøloven § 2 A legger mer ansvar på arbeidsgiveren. Loven er nå langt klarere på hva arbeidsgiver har plikt til å foreta seg i forbindelse med varsling, blant annet gjennom «arbeidsgivers aktivitetsplikt»:

Plikt til å undersøke varsel

§ 2 A-3 tydeliggjør at arbeidsgiver har plikt til ikke bare å motta og registrere varsel, men også til å undersøke og følge opp varselet. Dette skal gjøres «innen rimelig tid».

Forbud mot gjengjeldelse – plikt til å ivareta den som varsler

§ 2 A-4 viderefører forbudet mot gjengjeldelse mot arbeidstakere som varsler. Den nye lovteksten understreker at gjengjeldelsesbegrepet skal forstås vidt. Den definerer gjengjeldelse som «enhver ugunstig handling, praksis eller unnlatelse som er en følge av eller en reaksjon på at arbeidstaker har varslet» og gir konkrete eksempler på gjengjeldelse.

Fakta:

Om varsling på arbeidstilsynet.no

Arbeidstilsynet har det nasjonale ansvaret for å veilede om varsling i arbeidslivet. Offentlig informasjon om varsling og håndtering av varsling i norsk arbeidsliv ligger på arbeidstilsynet.no/varsling.