Ønsker nasjonalt krafttak for innovasjon

Bildet: Styreleder i Vannklyngen, Jan Henrik Knudsen, (t.v) innrømte at det var et tankekors at både han og prosjektleder Christen Ræstad (t.h), har nådd den formelle pensjonsalder. Likevel har de påtatt seg oppgaven med å bidra til en innovativ framtid for norsk vannbransje. Foto: Odd Borgestrand

NORSK VANN ÅRSKONFERANSE: Styreleder Jan Henrik Knudsen i Vannklyngen i Norge ser bare muligheter, og få begrensninger, i sine visjoner for en norsk vannbransje med enormt potensial. Under årskonferansen til Norsk Vann i Tromsø var han tydelig på at norsk vannbransje må ha en samlet visjon for å løse sine utfordringer og skape innovasjon.

Publisert: 5 Sep 2018

Av Odd Borgestrand

Vannklyngen har en strategi om både nasjonal og internasjonal vekst. Målet er at alle bedrifter, rådgivere, leverandører, entreprenører, forskningsinstitusjoner og interesseorganisasjoner bør være medlemmer i den norske Vannklyngen. Kommuner og interkommunale vannselskaper skal derimot være med i Norsk Vann.
- At Norsk Vann og Vannklyngen møtes for å komme fram til en felles strategi, og sammen løfte vannbransjen i Norge til et høyere nivå, er min visjon, sa Knudsen under årskonferansen til Norsk Vann i Tromsø tirsdag.

To vannklynger har slått seg sammen
Det var tidligere to vannklynger i Norge, men nå er disse slått sammen og representerer drøyt 50 bedrifter, 3000 ansatte og omsetning på drøye 12 milliarder kroner. Vannklyngen har som formål å være en uavhengig forening som arbeider med arena- og nettverksbygging for bedrifter i vannbransjen. Formålet er dermed å styrke verdiskapning og innovasjon i medlemsbedriftene gjennom aktivt samarbeid
- Medlemmene befinner seg innenfor en rekke fagområder, med det til felles at vi jobber i vannbransjen og er en del av norsk vann-industri. Mangfoldet blant våre medlemmer er større enn man kanskje kunne tro, alt fra leverandører av maskinelt utstyr, rør og koblinger, styringssystemer og sensorer til leveranse av komplette anlegg, entreprenører og rådgivere. Vi arbeider nært sammen med forskningsinstitutter, universitet og høgskoler, fortalte en meget engasjert styreleder.

Nestorer i vannbransjen
En av nestorene i norsk vannbransje, rådgiver Christen Ræstad, er engasjert som prosjektleder.
Styreleder Knudsen innrømte at det var et tankekors at både styreleder og prosjektleder har nådd den formelle pensjonsalder, men har påtatt seg oppgaven med å bidra til en lysende framtid for norsk vannbransje.
- Det er på tide at ungdommen aktiverer seg i langt større grad, mente Knudsen, som avslørte at Vannklyngen har satt seg «hårete» mål.

Vann er god forretning
- Bedrifter som jobber med vann forstår at her er det muligheter for sunn forretningsdrift. Det er norsk bedrifter som allerede har etablert seg i et internasjonalt marked. Krüger Kaldnes og Salsnes er to eksempler som har opparbeidet seg et internasjonalt marked.
Danskene eksporterer for minst 20 milliarder i vannrelaterte produkter hvert år. Norge har til sammenligning en eksport på en snau milliard kroner. Vannklyngen har dermed et mål om å tidoble eksporten i løpet av de neste årene, og dette innebærer også å skape 3000 nye arbeidsplasser innen denne industrien.
- Målet er at Norge skal bli verdensledende i smarte, intelligente og kosteffektive løsninger i vannbransjen, og da må vi ha en samlet visjon for norsk vannbransje, understreket Knudsen. «Made in Norway» skal være et kvalitetsstempel som vi kan være stolte av, sa han videre.

- Innovasjon er lønnsomt, og innovasjon må starte med forretningsideen. Innovasjon må bli mer markedsstyrt. Det må starte med produktet og forretningsideen. Da må vi finne ut hva vi vil innovere. Fra mitt ståsted i Vannklyngen betyr det å få fram produkter som bransjen har behov for og prosjekter som kan utvikles i Norge for så å eksportere ut av landet.
- Mange her i landet ser på kloakk som et problem. Vi må tenke helt motsatt. Kloakken er ikke et problem. Det handler ikke om hvor mye vi må investere i renseanlegg men hva vi kan gjenvinne av ressurser i avløpsvannet. Det er mulig å sitte på do og vite at man leverer en råvare til en fabrikk som gjenvinner avfallet. Vi kan blant annet produsere og selge grønn strøm fra våre anlegg. Et grønt renseanlegg er billigere å eie enn et anlegg som drives på «gamlemåten», mente Knudsen.

Nasjonalt krafttak
Det er dermed ikke lov å kopiere gårsdagen. Vi må la markedet, bedrifter og rådgivere fortelle hvilke muligheter vi har.
Vi må ha et nasjonalt krafttak for å etablere en samlet visjon og strategi for norsk vannbransje. Mjøsaksjonen var et solid krafttak som skapte noe, og vi ønsker å være pådriver for å få til en ny nasjonal samarbeidsstrategi, avsluttet Knudsen.
Direktør i Norsk Vann, Toril Hofshagen, kvitterte umiddelbart med at alle i norsk vannbransje må være med på løftet og ta ansvar.
- Vi må ikke lenger vente på at andre skal ta initiativ. Vi må begynne med oss selv, og vi må få fram stoltheten over det viktige oppdraget vi utfører, sa hun.

Om Jan Henrik Knudsen:
Knudsen opprettet eget rådgiverselskap sommeren 2018. Han har tidligere vært leder for Krüger Kaldnes, sist som forretningsutvikler Han startet eget selskap med både rådgiving og entreprenørvirksomhet i 2000. Hans selskap JO Water AS ble i 2005 kjøpt av AnoxKaldnes AS som så senere ble kjøpt av Veolia. Tidligere har han også vært administrerende direktør og konsernsjef i Goodtech ASA. Han har i flere år vært fagansvarlig for vannbehandlingsanlegg og vannforsyning samt turn-key prosjekter. Hans faglige erfaring omfatter alle typer VAR-anlegg, avløpsrenseanlegg, vannbehandling, slambehandling og renovasjon/kompostering. Han foreleser på et stort antall NIF-kurs i VAR-teknikk.