Overestimerer bruk av varmtvann

Senioringeniør Karolina Stråby fra SINTEF ser på dimensjonering av rør i forhold til behov for varmt tappevann. Foto: Remy Eik, SINTEF

Dagens dimensjoneringsstandarder overestimerer varmtvannsforbruket i hoteller, sykehjem og boligblokker, viser forskning.

Publisert: 13 Mai 2019

Detaljerte målinger av varmtvannsforbruket i tre hoteller, tre sykehjem og to boligblokker er nå ferdige, i regi av prosjektet VarmtVann2030. Målingene er sammenlignet med norske og europeiske standarder, som benyttes ved dimensjonering av varmtvannsrør. Resultatene viser at det er store forskjeller mellom byggene, og mellom reelt og beregnet varmtvannsforbruk i henhold til dagens dimensjoneringsstandarder.

- Kunnskap om faktisk bruk er viktig
Byggteknisk forskrift (TEK17) stiller en rekke funksjonskrav til innvendige vanninstallasjoner. Energieffektive varmtvannsystemer må f.eks. også ivareta drikkevannskvalitet og gi tilfredsstillende vannforsyning ved alle tappesteder. Feil dimensjonering kan derimot føre til kostbare anlegg som ikke virker etter hensikten.

– For optimal utforming av varmtvannssystemer, inklusive valg av rørdimensjon og føringsveier, er kunnskap om faktisk forbruk viktig. Prosjektet har fokus på bygg med stort samlet behov for varmtvann, sier senioringeniør Karolina Stråby i SINTEF, i en pressemelding.

Overestimerer største samtidige vannmengde
En nøkkelparameter for rørdimensjonering er hvor mye vann som maksimalt vil brukes samtidig i alle tappestedene. Målinger av største samtidige vannmengde varier fra 1,3-3,3 l/s (0,008 l/s per rom) for de tre hotellene, fra 0,6-1,9 l/s (0,011-0,015 l/s per beboerrom) for de tre sykehjemmene, og fra 0,7-1,5 l/s (0,013-0,016 l/s per leilighet) for de to boligblokkene.

For å dimensjonere vannledninger i bygg, benyttes standardene NS 3055:1989 eller NS-EN 806-3:2006. Foreløpige beregninger av største samtidige vannmengde i henhold til disse to standardene viser at dimensjoneringsstandardene overestimerer maksimalt øyeblikksforbruk med en faktor på 1,4-2,3 avhengig av bygg og standard.

Målinger er kun utført i fire til seks uker og i et begrenset antall bygg. Det er derfor for tidlig å trekke konklusjoner. Lignende feltmålinger og analyser fra andre Europeiske land viser likevel også at dagens dimensjoneringsstandarder overestimerer varmtvannsforbruket.

Andre faktorer enn antall tappesteder avgjør varmtvannsbehovet
Dagens standarder for dimensjonering av vanninstallasjoner tar utgangspunkt i antall tappesteder og deres respektive normalvannmengder. Summen av alle normalvannmengder justeres deretter med hensyn til sannsynlighet for samtidig bruk av tappestedene, og resulterer i største sannsynlige vannmengde.

– Vi ser derimot at det i større grad er antall brukere og hvordan installasjonen brukes som avgjør behovet for tappevann. Det er for eksempel stor forskjell mellom tilfeldig bruk av tappesteder og systematisk tapping i lengre, sammenhengende perioder.

Systematisk bruk krever større vannmengde og dermed også større rørdimensjon på fordelingsledningen sammenlignet med tilfeldig bruk av samme antall tappesteder, sier prosjektpartner Arne Vold Johansen fra Høiax.

Dimensjonering av vannledninger er også avhengig av hvor sikker vannforsyning man vil etablere. Det er derfor relevant å vurdere varmtvannbehovet og valg av rørdimensjon opp mot antall brukere og byggets bruksområde.

Vil se nærmere på tappemønster
Videre i 2019 vil forskerne analysere målingene mer i detalj, og blant annet se nærmere på tappemønster: Hvor lenge varer og med hvilken frekvens ser vi forbrukstoppene? Dette er også viktig for å dimensjonere varmtvannstanker og tappevannsvekslere.

– Overdimensjonerte tappevannsystemer påvirker ulike deler av varmtvannssystemet, for eksempel størrelser på tappevannsvekslere. Dette påvirker igjen temperaturstabiliteten ut fra blandeventilen i teknisk rom, noe som resulterer i pendling på vanntemperaturen, sier teknisk sjef Thorn Fredrik Hemsen ved Armaturjonsson, prosjektpartner i VarmtVann2030.