På jakt etter energityver

Energijegerne til Undervisningsbygg jakter energityver på Fagerborg skole.

Onsdag 9. oktober gikk startskuddet for Fang energityven 2019, for åttende år på rad. Vi ble med Aspelin Ramm og Undervisningsbygg på jakt.

Publisert: 23 Okt 2019

Kampanjen Fang energityven er en jakt etter mulige energibesparelser. I løpet av en kveld vandrer driftere og byggeiere gjennom byggene sine og leter etter måter å spare energi på.

– Å sjekke bygg og tekniske anlegg på kveldstid når bygget er satt i «nattmodus» gir en helt annen oversikt. Du fanger lett opp feil i driften og en får nye ideer, sier rådgiver i Grønn Byggallianse Kjell Petter Småge i en pressemelding.

Ved å gå på kveldstid kan en finne energityver som ikke er satt i nattmodus, som PC-skjermer og belysning som ikke er slått av. Ventilasjons-, varme- og kjøleanlegg kan også ha komponenter som ikke settes i nattdrift, eksempelvis pumper. Disse energityvene burde fanges, og det er nettopp det Fang energityven handler om.

Så langt har i underkant av 50 eiendommer blitt med på årets kampanje. I hele oktober kan du delta på Fang energityven. Les mer om hvordan her!

Fristen for å melde inn funn er 1. november.

Aspelin Ramm ser nytten og Bellona-bygget holder stand
Aspelin Ramm har deltatt alle år med flere bygg, og rullerer på hvilke bygg som gjennomgås fra år til år.

I år hadde Aspelin Ramm spesielt fokus på 5 eiendommer. Grønn Byggallianse ble med driftstekniker Øystein Lien rundt på Vulkan, blant annet innom Bellona-bygget.

– Jeg må berømme Aspelin Ramm og leietagerne deres, som hadde relativt god kontroll på byggene på Vulkan. Stort sett var det kun arealer som fremdeles var i bruk som var opplyst, forteller Kjell Petter Småge.

Noen tiltak finner en likevel alltid, og det er særlig noen energityver som går igjen. Eksempler på dette er:

Lys som ikke reagerte på slukkesignalet fra SD-anlegget.
Mangel på lysstyring i noen lokaler hvor leietager glemmer å slukke før de går hjem. Dette løses ved bevegelsesfølere.
Sirkulasjonspumpe på vannbårent varmebatteri, som går selv om aggregatet er slått av. Dette har normalt en frostsikringsfunksjon som bør styres av utetemperatur.

Småge anslår at den raske sjekken på Bellona-bygget avdekket en potensiell reduksjon på ca 5.000 kWh/år. Dette utgjør ca 1 kWh/m2 år, som er langt under det vi normalt finner. Tidligere år har snittet vært fra 7-10 kWh/m2 år.

– Så ja, konklusjonen er at Aspelin Ramm og Bellona feier for egen dør, sier Småge.

Fanget energityver i fire Oslo-skoler
Undervisningsbygg jaktet etter energityver på Sofienberg, Fagerborg, Midtstuen og Oppsal skole. Grønn Byggallianse ble med til Fagerborg skole, der kampanjen startet med middag og forberedelser for alle «energijegerne».

– Det enkle er ofte det beste, innledet energiledelseskoordinator i Undervisningsbygg Rita Næssén Barkholm, som forklarte hvordan man enkelt kan oppdage mulige energibesparelser på kveldsvandringen.

Energijegerne ble delt i ett lag for hver skole, med minst en energiingeniør og automasjonsingeniør sammen med driftere på hvert lag. Målet var å høste erfaringer fra Fang energityven og eventuelt foreta korreksjoner, før dette blir noe som drift gjennomfører selv de neste årene.

For å forberede seg logget også lagene inn i byggenes energioppfølgingssystem (EOS) og SD-anlegg. I EOS er det ønskelig å kartlegge nattlast og hva energibruken går til på natten. I gjennomgangen av SD-anlegget ble det lagt fokus på sjekk av kalenderstyring og nattmodus av ventilasjons-, varme- og kjøleaggregater.

Gode muligheter for å spare energi
Kveldsvandringen på Fagerborg skole dannet et bilde en kanskje kan kalle typisk for driftssituasjonen på skoler rundt om i landet.

Det ble avdekket rundt 15 radiatorer som hadde 100 prosent pådrag i fellesareal. I tillegg var en del PC-er og en prosjektor påslått. Ett av ventilasjonsaggregatene i SD-anlegget satt med 9,5 timer lørdagsdrift alle helger fremover i tid.

Grønn Byggallianse anslår at energityvene gav et sparingspotensiale på hele 7-10 kWh/m2 per år.

Fang energityven på Fagerborg skole gav dermed gode muligheter for fremtidige energibesparelser.