På stedet hvil for norsk vannsektor

 
På stedet hvil for norsk vannsektorBildet: Norsk vannbransje er på stedet hvil, og det er stort behov for fornyelse. Thomes Trømborg er daglig leder i Nedre Romerike Vannverk og Nedre Romerike Avløpsselskap, NRV/NRA og er blant de selskapene som nå gjennomfører milliardinvesteringer i sine anlegg. Illustrasjonsfoto: Odd Borgestrand
Norsk vannforsyning og avløpsanlegg har så store mangler at det er på høy tid å ta alvorlige grep. Det kommer fram i rapporten Norges tilstand 2019, bedre kjent som State of the Nation, som er utarbeidet av Rådgivende ingeniørers Forening.

Av Odd Borgestrand

I forbindelse med kommune- og fylkestingsvalget 2019 har RIF laget tre separate rapporter som ser på tilstanden til den fylkeskommunale og kommunale bygningsmassen, veinettet og VA-anleggene. Den første store offentlige debatten om Norges tilstand kommer under Arendalsuka kommende uke, der et stort panel vil diskutere om myndigheter både lokalt, regionalt og nasjonalt tar det store etterslepet og sikkerheten virkelig på alvor.

Staste of the Nation opererer med tilstandskarakterer fra 1 til 5, der fem gir toppkarakteren. Både avløpsanlegg og vannforsyningsanlegg får denne gang tilstandskarakteren 3. For vannsektoren betyr det ett trinn opp fra forrige rapport i 2015.

Godt drikkevann
RIF slår fast at det norske drikkevannet i utgangspunktet er hygienisk betryggende. En stor del av landets innbyggere, ca. 1 million, er imidlertid ikke sikret med alternativ vannforsyning. Dette viser sårbarhet overfor både klimaendringer og økt risikobilde. Den største av kommunene hvor dette mangler, Oslo, er imidlertid i gang med et prosjekt for etablering av ny vannkilde.
Vannkildene har de senere år vist økt grad av NOM (fargetall). Samtidig er det økende fokus på mikroforurensning (blant annet medisinrester/små bakterier) som kan passere rensetrinn. Det er generelt et stort behov for oppgradering av norske vannverk, heter det i rapporten.

Ledningsfornyelsen
har ikke vist noe stigende takt de siste årene. Med dagens takt, vil det ta 150 år før dagens ledninger er skiftet. Lekkasjeprosenten på 30 prosent, som er noe redusert de siste årene, er en god del høyere enn sammenlignbare land. Sverige har 15 prosent og Danmark har 6 prosent. Noe av forskjellen kan skyldes topografi, kaldere klima og at det ikke har vært jobbet nok med utbedring av private vannanlegg.
Mange kommuner har jobbet med planer for hvordan etterslepet skal tas igjen. De har planlagt betydelige investeringer i de kommende årene, og har oppnådd reduksjon i vannforbruk og lekkasje. Det er imidlertid stor variasjon i hvem som har kommet godt i gang med oppgraderingstiltak.

Antall studenter som utdannes innen faget har økt. Det er nå omlag 40 masterstudenter i året på NTNU/NMBU, og det er en positiv trend som viser fortsatt økning i studenttallet på utdanningsstedene for vann og avløp.
Det er satt i gang initiativer for økt innovasjon i vannbransjen, og noen har innført ny teknologi på vannmengdemåling. Norsk Vann har utarbeidet spesifikke mål for bærekraft/klima med årlig måling av hvordan disse oppfylles. Her er vi et stykke unna måloppnåelse, mener RIF.

Framtidsutsiktene
RIF mener det totalt sett skjer mye godt arbeid innen kommunesektoren, mens fokuset på private stikkledninger er for lavt.
- Mange gode initiativer gjør at vi setter fremtidsutsiktene fra rødt nivå i 2015 til gult nivå, som betyr uendret fra i dag. Siden vi ikke er sikre på gjennomføring av alle gode planer setter vi ikke utsiktene enda høyere.
Rapporten slår også fast at det er nødvendig med et taktskifte i ledningsfornyelsen, og målet til Norsk Vann er å nå 1,2 prosent i året innen 2040.Dette er et krevende mål ut fra krav til ressurser i kommunene og tilgjengelig kapital. Gjennomføringen gjenspeiles i planene fra kommunene. I tillegg er det utfordrende å få til samme løft for de private stikkledningene som ikke er med i slike planer.

I årene fremover vil sårbarhet og sikkerhet komme stadig høyere opp i bevisstheten til de som jobber med vann. Dette inkluderer også digital sikkerhet, slår RIF fast. RIF mener det blir nødvendig med betydelig økning av VA-gebyrene for å sikre trygge vannleveranser de neste 10 årene. I 2017 betalte en gjennomsnittlig husstand 3 124 kr i vanngebyr.

Mange uten godkjent avløpsordning
Tilstandskarakteren for norsk avløp settes til 3. I et utvalg på 3 millioner innbyggere, var det i 2017 kun 1,1 millioner, altså bare 1/3, som var tilknyttet renseanlegg som overholdt rensekravene. Det pågår imidlertid arbeider med noen større renseanlegg som gir midlertidige utslipp, og dette forklarer noe av det dårlige resultatet. I tillegg til utslipp fra renseanlegg, vil det gå ut forurensning via overløp fra nettet, inklusive pumpestasjoner. Generelt øker problemet med økende antall kraftige nedbørhendelser. Overløpsutslippene er for dårlig dokumentert, og det måles for lite på hvilken mengde forurensning som slippes ut, hevder RIF i sin ferske rapport.

Avløpsnettet er fortsatt i dårlig tilstand, og utskiftingstakten på 0,6 prosent er lav og ikke økende. Et dårlig avløpsnett med lekkasjer kan, hvis det oppstår vannledningsbrudd, føre til helsefare.
Mange kommuner har jobbet med planer for hvordan etterslepet skal tas igjen. De har lagt inn betydelige investeringer i de kommende årene. Det er imidlertid stor variasjon i hvor godt kommunene er kommet i gang med oppgraderingstiltak.

Ingen bedring de neste 10 årene
RIF mener det skjer mye godt arbeid innen kommunesektoren med renseanlegg og ledningsnett mens fokuset på private stikkledninger er for lavt. Gode utviklingstiltak og planer gjør at RIF vurderer fremtidsutsiktene til gult nivå, det vil si «på stedet hvil» også for avløp. I de store byene er en stor del av nettet fellessystem med både regnvann og avløp i samme rør. Det er en formidabel jobb å separere dette for å unngå overløpsutslipp eller å ha stor nok kapasitet ved stadig kraftigere regnskyll.

Det er et økende fokus på at rørene ikke har nok kapasitet og da utgjør tiltakene en tretrinns strategi der mye av regnvannet håndteres lokalt eller føres på overflaten ved større nedbørhendelser.
Det vil være økende fokus på å rense regnvannsutslipp lokalt i desentrale renseløsninger. For reduksjon av fremmedvannstilførselen til renseanlegg er det laget planer som krever oppfølging. Utslipp til vannforekomster må følges opp, også med modernisering av renseanlegg. Dette er planer som krever tett kommunal oppfølging.

Kommunene skal de neste 10 årene utarbeide klimaregnskap for sine virksomheter samtidig som målet er å halvere energiforbruket.
Etter hvert som det ryddes opp i forurensninger fra renseanlegg, overvann og overløpsutslipp vil det være mulig å etablere badeplasser med betryggende vann selv i sentrale bystrøk. Dette er en økende positiv trend, slår rapporten fast.

comments powered by Disqus
 

 
 
 
 

Aktivitetskalender

Vis alle

  

Aktuelle prosjekter

Vis alle

  

Bransjekommentar

Vis alle

  

Produktnyheter

Vis alle

  

Nyttekjøretøy

Vis alle

  

 
 
 
Retningslinjer for datahåndtering, personvern og informasjonskapsler

Ved å surfe videre på vår hjemmeside og bruke våre tjenester godkjenner du at vi samler inn data om dine besøk. I vår personvernerklæring forklarer vi hvilke data vi samler inn, hvorfor vi samler dem inn og hva vi bruker dem til. Les mer...

OK, jeg forstår