Permitteringer som følge av koronaviruset

Bildet: Geir-Arne Heiestad Borgestrand, partner advokatfirmaet Glittertind.

KOMMENTAR: - Mange norske bedrifter er rammet hardt av situasjonen rundt koronaviruset og dette har skapt - og fortsetter å skape - store utfordringer, skriver Geir-Arne Heiestad Borgestrand i advokatfirmaet Glittertind.

Publisert: 17 Mar 2020

Av Geir-Arne Heiestad Borgestrand,
partner advokatfirmaet Glittertind AS

Det er en stor risiko- og frykt for at kunder og underleverandører i flere land får problemer, noe som igjen vil gå utover virksomheten til bedriftene her i Norge. Mange bedrifter vurderer nå permitteringer og mange bedrifter pådrar seg kostnader ved å ha arbeidstakere hjemme når det foreligger mistanke om- og frykt for smitte.

Permittering innebærer at den arbeidstaker midlertidig fritas, helt eller delvis, for arbeidsplikten og arbeidsgiver samtidig fritas for sin lønnsplikt. Reglene om permittering er dels ulovfestede og dels regulert i folketrygdloven.
Arbeidsgiver kan permittere arbeidstakere dersom det foreligger saklig grunn som kan tilbakeføres til forhold hos bedriften. Etter Folketrygdloven § 4-7 må årsaken til permitteringen være mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiver ikke kan forutse og innrette seg etter. Dersom koronaviruset medfører at arbeidsgiver ikke kan drive virksomheten- og sysselsette arbeidstakere på en økonomisk forsvarlig måte, kan dette være en saklig grunn for permittering.

Det er viktig at det alltid foretas en konkret vurdering før permittering iverksettes og det kan være en god ide og diskutere permitteringen med tillitsvalgte.

Følgende forhold vil kunne utgjøre saklig grunn til permittering:

1. Dersom bedriften ikke får levert nødvendige varer eller leveringer blir forsinket og der dette medfører at produksjonen begrenses eller stoppes.

2. Dersom det oppstår arbeidsmangel fordi bestillinger stopper opp, kunder uteblir eller fordi prosjekter og leveringer utsettes i tid.

3. Dersom kunder avslutter oppdrag før tiden eller allerede inngåtte kontrakter kanselleres.

4. Dersom nøkkelansatte eller flere arbeidstakere blir satt i karantene eller blir syke og der dette medfører at man ikke lenger kan drive virksomhetene på en hensiktsmessig måte.

Følgende forhold utgjør på det nåværende tidspunktet ikke saklig grunn til permittering:

1. Dersom arbeidstaker er smittet av koronaviruset: Arbeidstaker skal sykmeldes av en lege og vil ha rett til sykepenger.

2. Smittefare: Dersom arbeidstaker kan være smittet og som en konsekvens av dette må sitte i karantene i 14 dager. Arbeidstaker kan i en slik situasjon ha krav på sykepenger. Vilkåret for dette er at vedkommende utgjør en risiko som smittekilde. Dette må vurderes av en lege.

3. Frykt for virussmitte: Dette er, på det nåværende tidspunktet, ikke en saklig grunn til permittering. NAV har imidlertid i et nylig rundskriv klargjort at frykt for smittefare kan være sykemeldingsgrunn. Dette er det en lege som må vurdere, slik konsultasjon kan foretas per telefon.

4. Arbeidstaker i karantene: Dersom arbeidstaker sitter i karantene, men ikke er syk eller viser tegn til sykdom, har arbeidsgiver en generell plikt til å tilrettelegge slik at arbeidstaker i størst mulig grad kan utføre sine arbeidsoppgaver. Dersom dette er mulig, vil arbeidstaker ikke ha rett på sykepenger, men lønn som ordinært. Der dette ikke er mulig, kreves det sykemelding fra lege.

5. Arbeidstaker velger selv å sitte i karantene: Arbeidstaker vil ikke ha krav på sykepenger og må da benytte seg av feriedager/avspasering.

Arbeidsgiver er i utgangspunktet forpliktet til å varsle arbeidstaker skriftlig 14 dager før iverksettelse av permitteringen. Dersom permitteringen skyldes «uforutsette hindringer som gjør det nødvendig helt eller delvis å innstille driften» følger det av arbeidsmiljøloven § 15-3 (10) at varslingsfristen er 2 dager. NAV har i sitt skriv av 03.03.2020 gitt uttrykk for at permitteringer som skyldes koronaviruset kan være forventet eller uforutsette. Det skal en del til før arbeidsgiver kan benytte seg av den kortere varslingsfristen grunnet koronaviruset og det må derfor foreligge en konkret vurdering dersom man velger å påberope seg 2 dagers fristen.

Permitteringsvarselet skal være datert, angi varselsfrist, permitteringsårsak, permitteringsgrad, permitteringsperiode (maks 6 måneder) og hvilke dager arbeidsgiver har lovpålagt lønnsplikt. Arbeidsgiver skal føre protokoll fra forhandlingsmøter med de ansatte eller tilsvarende dokumentasjon. Det er i utgangspunktet ingen spesifikk lovpålagt plikt til drøftelser med tillitsvalgte, men plikten kan følge av tariffavtaler eller det alminnelige saklighetskravet i arbeidsmiljøloven.

Dersom man er over 50 ansatte, følger det av arbeidsmiljølovens regler at man har plikt til å drøfte med ansattrepresentanter. Dersom man vurderer å permittere 10 personer eller mer må dette meldes til NAV senest samtidig med innkalling til drøftelsesmøter. Det er verdt å merke seg at dersom arbeidstaker skal ha rett til dagpenger fra NAV under permitteringen, må arbeidstaker permitteres minst 50 % (i tillegg til at de øvrige vilkårene for rett til dagpenger må være oppfylt).

Arbeidsgiver er i utgangspunktet forpliktet til å betale permitteringslønn og annet arbeidsvederlag i en periode på 15 dager fra permitteringen skjer (arbeidsgiver-perioden). Dersom permitteringen skyldes «brann, ulykker eller naturomstendigheter» følger det av permitteringslønnsloven § 3 (2) at det ikke gjelder noen arbeidsgiverperiode. NAV har slått fast at koronaviruset ikke faller inn under dette unntaket.

Under pressekonforeansen den 13. mars 2020 kom Regjeringen med forslag til endringer i blant annet permitteringsreglene. Regjeringen har fremsatt forslag om at:

• Arbeidsgiverperioden skal settes ned fra 15 til to dager. I tillegg er det foreslått at den permitterte skal få permitteringslønn i 20 dager, det vil si at staten vil betale arbeidstaker lønn i 18 dager.

• Kravet om at arbeidstaker må være permittert i minst 50 % av sin stilling for å motta dagpenger skal endres til 40 %.

• Ventetiden på tre dager før det utbetales dagpenger skal oppheves.

Det er foreslått at disse nye reglene skal vare frem til den 31. oktober 2020. Det må en lovendring til for at disse nye reglene skal tre i kraft, forslagene skal behandles av Stortinget i uke 12. Frem til dette må arbeidsgiver forholde seg til de gjeldende reglene. De nye reglene vil ikke få tilbakevirkende kraft, men arbeidsgiver vil kun betale permitteringslønn frem til de nye reglene trer i kraft.

Dette innebærer at arbeidsgiverperioden avsluttes på det antallet dager som er avviklet når loven trer i kraft, men slik at arbeidsgiverperioden er minimum to dager.