Presenterte skadeforebyggende løsninger

Bildet: Et konsentrert publikum under Klimatilpasningsdagene 2018. Bjørn Zimmer Jacobsen, seksjonsleder i vann- og avløpsverket i Stavanger kommune, er nummer to fra høyre.

Klimaet har alltid skapt utfordringer, men klimaendringene gjør ekstremtilstandene mer ekstreme. Utfordringene blir større både når det gjelder for mye vann, vann på avveie og vannmangel. Alt henger sammen.

Publisert: 10 Okt 2018

Skrevet av Inger Anita Merkesdal, for Storm Aqua / Skjæveland Gruppen as

Tradisjonelt har overvann i hovedsak vært noe VA-ingeniørene i kommunene og Vegvesenet håndterte, parallelt med alle de andre oppgavene deres. Økt nedbør, oftere forekomster av styrtregn og høyere havnivå, skaper utfordringer som må løses av flere fagområder.
For at vi skal lykkes i å håndtere følgene av et forverret klima, må det utvikles nye løsninger, fagområdene som er involvert må lære om hverandre og lære å samspille. Det er motivasjonen for å arrangere konferansen Klimatilpasningsdagene.

Krever samspill
– Vi mener at de beste løsninger på dagens og fremtidens utfordringer med overvann ligger i en helhetlig tilnærming og et samspill mellom alle disipliner som er involvert i overvannshåndtering. Vårt mål er derfor å samle deltakere fra alle disipliner og bidra til at deltakerne øker sitt kunnskapsnivå, får kjennskap til nye løsninger, utveksler erfaringer og snakker med nye kontakter, sa Per Møller-Pedersen på forhånd.
Han er daglig leder i kompetanseselskapet Storm Aqua, som arrangerer den årlige konferansen. I september samlet Klimatilpasningsdagene representanter fra åtte kommuner, tre offentlige byggherrer, SINTEF og NIBIO, 17 ulike leverandører og 13 konsulentfirmaer.

Utfordrende infrastruktur
I byer og bynære strøk skaper styrtregn og store nedbørsmengder betydelige skader fordi arealene i hovedsak er dekket av tette flater, i kombinasjon med at rørnettet ikke er dimensjonert for dagens og morgendagens vannmengder. Flomvann kan føre til betydelige skader på bygninger og annen infrastruktur og i verste tilfeller også til forurensninger.
Å grave opp og erstatte underdimensjonerte overvannsledninger representerer ekstreme kostnader. I noen tilfeller vil det i praksis ikke være gjennomførbart. Ikke sjelden er bygatene så trange at det ikke lar seg gjøre å grave dype og brede nok grøfter for de nye rørene. Det er grenser for hvor store rør det i praksis er mulig å legge, og ofte er det lavere dimensjon nedstrøms og da er det hele formålsløst.

Etablerer grunt overvannsnett
Bjørn Zimmer-Jacobsen, seksjonsleder i vann- og avløpsverket i Stavanger kommune, viste under Klimatilpasningsdagene på en konkret og enkel måte hvordan Stavanger løser utfordringen ved bruk av lett separering. Det meste av byens avløpsnett består av fellesledninger hvor avløp og overvann er samlet.
– Vår store motivasjon er å redusere vann på avveie. Blant annet skal vi redusere mengden overvann som føres inn i avløpsnettet, hvor det må renses, forklarte han.
Lavere overvannsmengde på avløpsnettet reduserer i tillegg faren for forurensing via overløpsutslipp ved styrtregn.

Ressurssparende løsning
Ved full separering må en ikke bare grave opp og erstatte de kommunale ledningene, en må også erstatte ledningsnettet i alle privathagene. Dette kan medføre ekstreme kostnader. I verste fall er det i praksis ikke gjennomførbart, fordi hus er bygget over eksisterende fellesledninger. Andre ganger ligger det et fullt brukbart ledningsnett, gjerne nyere fellesledninger nedstrøms. Da blir det feil ressursbruk å også måtte erstatte dette. Ved lett separering beholder kommunen de eksisterende fellesledningene i grunnen. Om nødvendig utbedres eller erstattes disse. Så monteres det i tillegg en grunnere overvannsledning, som tilføres alt tilgjengelig overvann. Dette reduserer mengden overvann som ledes inn på den opprinnelige ledningen så betydelig at en oppnår ønsket kapasitet. Da vil det fortsatt bli ledet overvann til rensing, men det vesentlige, en kraftig reduksjon i vann på avveie, er oppnådd.
– Ved lett separering kan en bytte ut ledninger som faktisk har et fornyingsbehov, fremfor å erstatte alle. Dette gir en så effektiv bruk av tilgjengelige midler at vi kan opprettholde fremdriften på fornyingen, forklarte seksjonslederen i Stavanger.

Velger eggformede rør
Samlet ressurshensyn gjør at kommunen i hovedsak ønsker å la eksisterende fellesledning ligge, og i størst mulig grad arbeide øverst i grøften.
– Hvis vi må grave opp hele grøften og erstatte røret, skal det nye røret ha en hydraulisk optimalisert form. Det tilsvarer Qmax, eller lignende, beskrev han.
Qmax røret er utviklet for å kunne håndtere store vannmengder samtidig som det har selvrens også ved lav vannføring. Eggformen på røret gjør dette mulig. Skjæveland Cementstøperi lanserte Qmax på det norske markedet i 2009. Senere ble prinsippet videreført i Qmax V, som har utvendig sirkulær form og innvendig v-form, samt Qmax Storm, et avrenningssystem som løser behovene ved grunn separering og som kan kombineres med infiltrasjon.

Etterlyser pilotprosjekt
Utviklingen av nettopp Qmax Storm var ett av temaet hos neste foredragsholder, Arvid Lillebø. Han beskrev innovasjonsprosessen for nye løsninger i en leverandørbedrift.
Skjæveland Cementstøperi har fra etableringen i 1946 vært genuint interessert i å skape nye betongprodukter som svar på utfordringer knyttet til VA. Arvid Lillebø, som er en del av fjerdegenerasjonen i den familieeide bedriften, presenterte prosessen bak utviklingen av Qmax Storm, Fotrør og Box Culvert, som alle er lansert de siste årene. Han viste også eksempler hvor disse produktene har blitt benyttet og har løst utfordringer på en kostnadseffektiv måte.
– Den viktigste drivkraften vår er å ha en krevende pådriver. I tillegg må vi ha pilotprosjekt hvor vi kan teste og dokumentere løsningene vi skaper, forklarte Lillebø.

Besøkte nye løsninger
Klimatilpasningsdagene, som varer over to dager, ble avsluttet med ekskursjon til tre nye overvannsprosjekt. Det første var et vertikalt regnbed hvor prefabrikkerte betongelementer, kalt Flettemuren, bidrar til å infiltrere og rense overvann, samtidig som elementene danner en støttemur og gir økt arealutnyttelse.
I Eidsvollsgate i Sandnes, har kommunen, som en del av byens bidrag til ROBÆR prosjektet, som også ble grundig presentert under konferansen, etablert to prefabrikkerte horisontale regnbed, samt en beplantet infiltrasjonsgrøft. Også dette ble besøkt. Siste stans på ekskursjonen var Årsvollveien i Sola kommune hvor et infiltrasjonssystem gjør det mulig å håndtere veivann uten kommunal påkobling, til og med i et myrutsatt område.

Klimatilpasningsdagene 2018 bød på over 30 foredrag fordelt på temaene; Overvannsdisponering og Klimatilpasninger, Drivkrefter, visjoner og mål, Overvann i det urbane landskap, Naturbaserte løsninger, Tekniske løsninger, Innovasjon og samspill samt Overvannssystemer. Foredragene er tilgjengelige på hjemmesiden til Storma Aqua, i artikkelen «Dette var Klimatilpasningsdagene 2018.» Klimatilpasningsdagene blir arrangert neste gang 24. og 25. september 2019.

Fakta:
Arrangøren, Storm Aqua, som er en del av Skjæveland Gruppen, legger vekt på å vise praktiske løsninger for disponering av overvann under Klimatilpasningsdagene. Ett av målene er at alle deltakerne skal kunne ta med seg lærdom som de kan benytte i sitt daglige arbeid.