Stor interesse for overvanns-innovasjon

Bildet: Sentrale aktører under dialogkonferansen i Sandvika. Fra venstre seniorrådgiver Guro Andersen i Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap, prosjektleder i Nasjonalt program for leverandørutvikling, Gørill Hørrigmoe, Bærums ordfører Lisbeth Hammer Krogh og avdelingsleder for vann og avløp i Bærum kommune, Hans Thoresen. Foto: Odd Borgestrand

Med en tildeling på 14 millioner kroner fra Innovasjon Norge fikk Bærum kommune en knallstart på sitt ønske om å drive fram innovative framtidsløsninger for avløps- og overvannshåndtering i byer og tettsteder.

Publisert: 18 Jun 2019

Av Odd Borgestrand

Interessen for dagens åpne dialogkonferanse i Sandvika var da også formidabel, med deltakelse av drøyt 100 bransjefolk fra hele verdikjeden innen norsk vann og avløp. Bærums ordfører Lisbeth Hammer Krogh understreket at hun var sterkt opptatt av temaet da hun åpnet konferansen.

- Her handler det om å finne gode løsninger sammen, og vi må drive samarbeidsdrevet innovasjon der vi går dypt inn i utfordringene, oppfordret Bærumsordføreren.

Dette er bakgrunnen
Klimaendringer, økende fortetting og urbanisering gir stadig større utfordringer med avrenning og håndtering av overvann. Økte overvannsmengder fører blant annet til økt risiko for tilførsel av forurenset vann til vassdrag og fjord, tilbakeslag til eiendommer og mer fremmedvann til renseanlegg. Ledningsnettet i Bærum, med mer enn 900 km avløpsledninger, har svært varierende alder og kvalitet – og dermed restlevetid. Det er derfor viktig at fornyelsestakten er på et nivå som holder tritt med forfallet. Et godt funksjonsdyktig avløpssystem må sikres gjennom god daglig drift, og vedlikehold av ledningsnett og driftspunkt som pumpestasjoner og overløp. Det kreves en fortsatt satsing på separering av fellesledninger, i tillegg til bruk av lokale og åpne løsninger for håndtering av overvann. Avløpssystemet er helt essensielt i håndtering av utfordringene for å komme til helhetlige, fremtidsrettete løsninger.

Overvann som samfunnsutfordring
- Vi må gå fra strategi til handling, slo seniorrådgiver Guro Andersen i Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) fast under sitt innlegg.
Det er kommet en rekke utredninger og Stortingsmeldinger, med «Overvann i byer og tettsteder» fra 2015, og «Klimarisiko» fra 2018 som de mest kjente.
- DSB arbeider med krisescenerarier, og dette er hendelser som kan skape frykt eller bekymring i befolkningen. Da må vi vite hvilke tiltak som må iverksettes. Vann og avløp er en del av den kritiske infrastrukturen samfunnet ikke kan klare seg uten, sa Andersen.

Det er gjennomført analyser for hva som skjer i forbindelse med alvorlige overvannhendelser. Stengte veier som hindrer utrykningsetater å komme fram, mangel på strømforsyning og vann på avveie får alvorlige konsekvenser i ethvert lokalsamfunn. Her handler det om sosiale og psykologiske reaksjoner i befolkningen i tillegg til økonomiske tap både for bedrifter, kommuner og privatpersoner.
- Derfor er det så viktig at vi forebygger framfor å bruke enorme ressurser på å reparere. Vi må alle gjøre en solid jobb i planlegging i forbindelse med ny bebyggelse. Vann på avveie koster mer enn alle naturskader, derfor må vi sikre trygge vannveier. Samarbeid på tvers er avgjørende for å lykkes, og i tillegg må politikerne følge opp de faglig begrunnede initiativene, mente hun.

Fra selvkost til inntekt
Administrerende direktør i VEAS, Ragnhild Borchgrevink, mente norsk vannbransje så langt ikke har vært en innovasjonsdriver.
- Vi driver en selvfinansierende bransje, og pengene «renner inn». Om 10 år kan det bli et gebyr-opprør dersom vi ikke begynner å tenke nytt. Vi må få mer ut av hver krone, sa en engasjert VEAS-leder.
VEAS håndterer nærmere 3000 liter pr sekund med avløp og overvann på det meste, og har et mål om å gå fra selvkost til inntekt.
- Derfor slår jeg et slag for hverdagsinnovasjonen. Vi må bli litt villere, og vi vil gå til å bli en ressursfabrikk der biogass blir hovedproduktet. Biogass er et klimasmart, kortreist drivstoff som vi alle er med å lage. Vann og avløp må utnyttes på en helt ny måte, sa hun.

Selve prosjektet
Avdelingsleder for vann og avløp i Bærum kommune Hans Thoresen, var glad for midlene fra Innovasjon Norge for å gjennomføre et innovativt prosjekt for avløps- og overvannshåndtering.
- Vi ønsker oss et sett av framtidsrettede løsninger som i tillegg til å løse overvannsutfordringene bidrar til mer effektiv ressursbruk og tverrfaglig samarbeid i kommunen. Vi må forsøke å ta av oss VA-brillene og ta på oss de kommunale brillene, slik at alle i kommunen kan bidra til framtidsrettede løsninger, sa han i sitt innlegg på dagens dialogkonferanse.
Bærum kommune har til nå møtt overvannsutfordringene med planbestemmelser, utarbeidelse av skybruddsplan og kartlegging av vassdrag. Kommunen ser at det i tillegg er behov for en strategi som formulerer mål for fremtidig overvannshåndtering og derfor ble det invitert til denne åpne dialogkonferansen.

Overvann i all planlegging
Overvann som tema blir en viktig del av kommuneplanens arealdel og følges opp i alle plansaker. Overvann skal inkluderes som en naturlig del av miljøet i eksisterende bebyggelse og planlagte bebygde omgivelser. Alle steder der det er mulig og nødvendig, skal det iverksettes tiltak for å dempe flomtoppene. Dette for å sikre trygg bortledning av overvannet. Det skal iverksettes tiltak for å bedre kvaliteten på overvannet med fokus på rensetiltak.
- Vi må bort fra tankesettet om at alt overvann skal ledes i rør, og heller ta i bruk andre løsninger med sikte på å bringe vannets kretsløp nærmere en naturlig tilstand, mente VA-lederen.

Det betyr blant annet at utbyggere må lage en plan for overvannshåndtering i hvert prosjekt der det tilstrebes å håndtere overvannet lokalt og uten tilkobling til offentlig ledningsnett. Bygninger og anlegg skal utformes slik at naturlige flomveier ivaretas. Han mener åpen overvannshåndtering gir både bedre estetiske kvaliteter og trivsel for kommunens innbyggere

Veien videre
- Dette skal vi løse sammen, mente prosjektleder i Nasjonalt program for leverandørutvikling, sa Gørill Hørrigmoe, da hun inviterte til parallellsesjoner med tre ulike temaer, nemlig om planvektøyenes begrensninger, løsninger på terreng og løsninger under bakken.
Etter dagens dialogkonferanse inviteres alle aktører til å komme sine innspill. En egen prosjektgruppe i Bærum kommune vil følge opp innspillene. Leverandører som har kommet med innspill vil kalles inn for nærmere presentasjon av innspillene over sommerferien.

Behovsbeskrivelse og innspill vil så ligge til grunn for den videre utviklingen av skisse til funksjonell kravspesifikasjon. Videre innovasjonsløp for spesielt interessante utviklingsområder tar sikte på å settes i gang ved årsskiftet. Med dagens konferanse er et viktig arbeid kommet godt i gang i Bærum, - en konferanse også til nytte for andre kommuner rundt om i landet.