Studenter klar for perfekte bygg

 
Studenter klar for perfekte byggBildet: Behov for ungdommelig friskhet for å oppnå perfekte bygg, mener seniorene Bjørn Forwald (t.v) og Kai Hollstedt . Høgskolestudentene Nora Holand og Kristian Fredrik Nikolaisen var et friskt pust inn i energi- og miljøtreffet i Oslo i dag. (Foto: Odd Borgestrand)
Studenter fra Høgskolen i Oslo og Akershus bidro til et friskt pust inn i energi- og miljøtreffet i regi av HiOA, Perfekte Bygg og KH Consult AS i Oslo i dag. Treffet, som har vært arrangert de siste 19 årene, trenger fornyelse for å oppnå visjonen om perfekte bygg.

Av Odd Borgestrand

Det mest spenstige innlegget var det nemlig høyskolestudentene Nora Holand og Kristian Fredrik Nikolaisen som sto for. De presenterte sin matematiske modellering av utstillingsområder og tilhørende klima-anlegg i det nye Munch-museet Lambda. Her har de foretatt vurderinger av forstyrrelser, reguleringsevne, og i hvor stor grad kunsten påvirkes av temperatur- og fuktvariasjoner i rommet.

Prosjektet ble gjennomført i samarbeid med Multiconsult, og ble betegnet som både krevende men først og fremst utrolig morsomt av to entusiastiske studentene. Nå er de i gang med nye prosjekter som en del av sin utdanning med bakgrunn i det programmet de selv utviklet for å simulere hvordan Lambda-bygget vil fungere klimamessig. Som studenter innen energi og miljø kan de være med å gi et nytt løft inn i et helhetlig energi- og miljøaspekt i byggeprosjekter. Det er ingen tvil om at energibruk og miljø er sentralt i planlegging av nybygg og renovering av eksisterende bygningsmasse.

– Innkjøring av tekniske anlegg er fortsatt en utfordring i norsk byggenæring. Ulike bransjer har slitt med dette de siste 40 årene, og det viser seg at det er de samme feilene som går igjen.
Det slo seniorrådgiver i Totalreform, Bjørn Forwald fast under sin innledning i dagens energi- og miljøtreff ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Han pekte på en rekke momenter som bakgrunn for den situasjonen som stadig oppstår på norske byggeplasser. Gjentagende feil skyldes i mange tilfeller manglende kunnskaper, feil produktvalg, for komplekse løsninger og mangel på samordning av prosjektene.

– Det er på tide at vi våger å stille krav til funksjonalitet, slo Forwald fast, der studenter ved Høgskolen utgjorde om lag halvparten av de 70 deltakerne på treffet.
Forwald mente en nøkkel til suksess er at prosessene må bli bedre.
– Det er bra med offentlige støtteordninger for miljøvennlige bygg, men det har ikke gitt oss driftssikre og energivennlige løsninger som holder seg over tid, mente han.

Flere av foredragsholderne under energi- og miljøtreffet framhevet driftsfasen som like viktig som byggefasen.
– Garantier som betyr noe må fram, og de som betaler regningene, det vil si brukerne og leietakerne,  må på banen og stille krav. Det tvinger eiere til å komme på banen og bli mer aktive aktører for sine egne bygg.
Oversikt over hvordan kostnadene fordeler seg over et byggs forventede levetid viser at investeringskostnadene har betydelig mindre betydning enn driften, som ofte står for mer enn 75 prosent av kostnadene, hevdet Forwald.

I sin rapport fra Oslo-skolen slo teknisk fagansvarlig Knut Skjerping fra utdanningsetaten, avdeling for skolebygg, fast at hans etat er opptatt av å gi kommunens elever optimale forhold. I et av signalbyggene har det vært så store utfordringer at Skjerping mener kommunen har vært utsatt for både juks og bedrag fra aktører i byggenæringen. Den aktuelle skolen var tiltenkt merkelappen «det perfekte bygg», men virkeligheten er blitt helt annerledes.
Noen av årsakene var at ventilasjonsanlegget aldri ble innregulert. Grunnjusteringen på aggregatet var feil. 260 spjeld ble byttet etter to tidligere forsøk på innreguleringer.

Varme ble heller ikke innregulert. Noen kretser manglet varme, og 100 aktuatorer ble byttet. 10 hovedpumper og kurspumper er byttet ut. En sliten skoleleder har i en rapport skrevet at han fortsatt avventer hva som skal gjøre med temperaturforholdene ved skolen.
– Vi trenger en permanent løsning på denne uholdbare situasjonen. Nå går hele skolen på samme temperatur hele døgnet, hvilket er lite økonomisk for skolen.  Samme dag som rapporten ble skrevet ble temperaturen målt til 13,6 grader i gymsalen, mens flere klasserom hadde under ni grader.

Noen av feilene som går igjen i Osloskolene er støy fra ventilasjon på grunn av manglende innregulering. Rømningsdører kan ikke åpnes på grunn av undertrykk. Varmeanlegg har for dårlig kapasitet. Det er vanskelig å oppnå mer enn 15 grader. Tekniske anlegg får ikke den oppfølging som er nødvendig, og brannvarsling er en stor utfordring. Det er et glimt inn i skolehverdagen, der foreldre neppe vet hvordan det egentlig står til der deres barn oppholder seg hver dag.

Neste år er det 20-års jubileum for energi- og miljøtreffet. Der er det nok av temaer som kan fylle jubileumsprogrammet.

comments powered by Disqus
 

 
 
 
 

Aktivitetskalender

Vis alle

  

Aktuelle prosjekter

Vis alle

  

Bransjekommentar

Vis alle

  

Kurs og Seminarer

Vis alle

  

Produktnyheter

Vis alle

  

Nyttekjøretøy

Vis alle

  

 
 
 
Retningslinjer for datahåndtering, personvern og informasjonskapsler

Ved å surfe videre på vår hjemmeside og bruke våre tjenester godkjenner du at vi samler inn data om dine besøk. I vår personvernerklæring forklarer vi hvilke data vi samler inn, hvorfor vi samler dem inn og hva vi bruker dem til. Les mer...

OK, jeg forstår