Talsmann for prøving og feiling

- Med klimaendringer møter vi store utfordringer innen vann- og avløp og mange kommuner er nok ikke godt nok rustet til å møte disse utfordringene. Det er derfor viktig at vi deler den kompetansen vi har i dag, og samtidig går sammen for å søke nye løsninger, mener Frode Berteig i Bærum kommune. Foto: Odd Borgestrand

- Vi som ledningseiere må tørre å ta utfordringer og dermed også tørre å feile. Vi lærer av våre feil, og i Bærum kommune har vi gjort flere gode erfaringer som følge av uheldige installasjoner i ledningsnettet.

Publisert: 19 Sep 2019

Det sier Frode Berteig, spesialingeniør i Bærum kommune, med et spesielt ansvar for prosjektutvikling innen vann og avløp i en pressemelding fra Hallingplast.
- Feilsatsinger vil alltid skape noe støy og vi i fagmiljøet risikerer en ripe eller to i lakken. Internt er det heldigvis god takhøyde og jeg er svært opptatt av at vi skal lære av feil og fremme nye og innovative løsninger.   Dessverre er det lite nytt innen ledningsteknologi. Det lanseres noen forbedringer på selve rørmaterialet fra de enkelte rørfabrikantene, mens etterspurte forbedringer på for eksempel anboringer ved bruk av NoDig-løsninger uteblir. NoDig -metodene blir fortsatt omtalt som nyvinninger, men nå må vi vel etter hvert erkjenne at flere av disse metodene er godt innarbeidet i markedet, sier Berteig i meldingen.

Kommunene i Norge, inkludert Bærum, har gjennomført strømperenovering på avløp i 40 år og gjennomført ulike renoveringsmetoder på vann i drøye 20 år.  Spesielt løsningene på vannledninger har vært utfordrende, fordi entreprenørmarkedet har vært preget av svært få aktører. Entreprenørene finnes innenfor segmentene styrt boring og utblokking, men med få aktører innenfor spesielle produkter som belegg, tett-tilsluttende rør, strømper og fleksible foringer.

Stort forbedringspotensiale
- Strømper på vann har vi lenge hatt store forventninger til, men henger likevel litt etter i utviklingen. Selv om det har blitt gjennomført ulike strømpeprosjekter i det norske markedet siden tidlig 2000-tallet, har dette produktet fortsatt. Spesielt kan det her trekkes fram forhold rundt anboringsproblematikk og innlekking i det eksisterende røret før installasjon. Vi har benyttet metoden ved flere anledninger og ser at bruken foreløpig er best egnet på ledninger uten anboringer, sier Berteig.

Utblokking som metode hvor det benyttes PE-rør, har vi gode erfaringer med. Vi håper etter hvert at anboringsproblematikken ved bruk av denne kan løses ved bruk av teknologien utviklet gjennom NoDig Challenge, slik at gravepunktene blir færre. 

På vannledninger har vi tidligere ved èn anledning benyttet fleksibel foring på en overføringsledning. Dette produktet skal vi igjen benytte på anlegg i løpet av vinteren 2019/20 og vi registrerer med glede at dette produktet nå har fått en norsk aktør i markedet som kan ta opp konkurransen med internasjonale aktører, fortsetter den engasjerte spesialingeniøren i Bærum. 

Vil lære av samarbeidsprosjekt
Et annet prosjekt som kommer til gjennomføring i Bærum i høst er et samarbeidsprosjekt hvor en rekke aktører inngår. Her skal kabeletater, Statens vegvesen og BaneNor være med. Normalt i slike prosjekter er at Statens vegvesen ivaretar byggherrerollen, mens det spesielle her er at kommunen står som byggherre og ivaretar gjennomføringen. Prosjektet etablerer grunnleggende infrastruktur som forberedende arbeid til ny E16 og ny Ringeriksbane og vil gjennomføres i flere entrepriser. 
Prosjektet vil bestå av traseer med lengder på mer enn 10 km hvor det i tillegg til kabler, vann –og avløpsledninger, skal etableres et par trykkstasjoner. Prosjektet har en rekke utfordringer som følge av arkeologi, grunnforhold og høyt vanntrykk på deler av strekningen. På en lang strekning vil avløpsledningene i prinsippet bli bygget som trykkavløp. I tillegg vil trasèvalget medføre at vi er nødt til å gå på akkord med normale avstandskrav mellom rør og kabeletater. I prosjektet vil det dessuten bli benyttet en miks av ulike ledningsmaterialer. 

Konkurranser på metodevalg 
Berteig mener Bærum har tatt et viktig grep ved å teste markedet i èn konkurranse på metodevalg i forbindelse med ledningsprosjekter på vann.
- Vi har foreløpig gjennomført en slik konkurranse hvor utblokking med PE-materiale kom gunstig ut. Dette var i en konkurranse med belegg, vannstrømper og tett-tilsluttende rør. Ikke alle prosjekter kan gjennomføres på denne måten, men vi vil teste dette igjen så snart vi ser muligheten for en slik konkurranse i et prosjekt. Muligens bør konvensjonell graving også inngå i et slikt konsept.
Prisnivået på flere av våre NoDig prosjekter har blitt relativt høye. NoDig -entreprenørene må derfor være bevisst på at det er en konkurranse i markedet også fra aktører som er gode på konvensjonell graving. NoDig prosjekter har en miljømessig fordel ved relativt lite graving, mindre sjenanse for omgivelsene og som regel kortere anleggstid. Selv om vi i Bærum alltid vil vurdere NoDig i våre prosjekter, er bildet mer sammensatt og vil også alltid handle mye om kostnader, sier han. 

Må separere mer 
De siste tre årene har Bærum, som følge av et regnskyll i 2016 og som ble definert som et 200 års regn, endret fokus ved at det er blitt en kommune som i langt større grad må separere og bygge store avløpsledninger. Dette regnskyllet satte en skikkelig støkk i både VA-etat og politikere. Som følge av vedvarende regn, var grunnen allerede mettet av vann før det store regnskyllet kom med 85 mm i løpet av åtte timer. Hendelsen medførte at kommunen fikk tilbakemeldinger fra rundt 750 eiendommer med en eller annen form skade.
Områdene som skiller seg ut er gamle bekkelukkinger som i stor grad ligger på privat grunn og i mange tilfeller svært tett på hus.
- Når områdene i tillegg har navn som inneholder ord som myr og bekk, skal det ikke stor fantasi til for å skjønne at tiltakene da også er kompliserte i forhold til grunnforhold. I flere av prosjektene må grunnen først sementstabiliseres, for deretter å sikres med spunt. Slike prosjekter stiller derfor krav til gode prosjektledere som kan ivareta en god dialog med grunneiere. Det kan være svært utfordrende å fortelle en grunneier uten egne vannproblemer at vi skal grave opp hagen hans i flere måneder for at vi skal forbedre situasjonen for andre grunneiere oppstrøms i ledningsnettet, sier Berteig.  

Må rustes for klimaendringene
- Med klimaendringer møter vi store utfordringer innen vann- og avløp og mange kommuner er nok ikke godt nok rustet til å møte disse utfordringene. Det er derfor viktig at vi deler den kompetansen vi har i dag, og samtidig går sammen for å søke nye løsninger. I den forbindelse har jeg lyst å trekke fram at Norsk Vann i dag har gitt ut en rekke rapporter som er forfattet av svært kompetent personell i bransjen. Flere av disse rapportene kan med fordel benyttes som oppslagsverk både innenfor prosjektmetodikk, VA-teknologi, overvann, bruk av NoDig som løsninger eller, dersom man er i tvil, om materialvalg i sitt prosjekt, mener Berteig ifølge meldingen. 

(Kilde: Rørbloggen, Hallingplast)