Vannskadekontor på kanten av graven

 
Vannskadekontor på kanten av gravenBildet: Vannskadekontoret står i fare for å bli nedlagt etter 36 års drift. Forskningsleder Lars-Erik Fiskum, bildet, har ledet kontoret de siste 20 årene. Foto: Odd Borgestrand
Det ser mørkt ut for Vannskadekontoret som i sin tid ble opprettet i 1982 av Norges byggforskningsinstitutt (nå SINTEF Byggforsk) med støtte fra forsikringsselskap, rørbransjen og myndighetene for å arbeide for aktiviteter og informasjonsarbeid for forebygging av det stadig økende antall vannskader i norske boliger.
Av Odd Borgestrand

Nå har sterke aktører som Gjensidige og IF takket nei til videre finansiell støtte til driften av Vannskadekontoret, et servicekontor som i 2018 operer med et budsjett på 915.000 kroner. Vannskadekontoret har de siste 20 årene vært ledet av Lars-Erik Fiskum, som også er forskningsleder i SINTEF Byggforsk. 

Dårlig kontakt med forsikringsselskapene
Lars-Erik Fiskum, innrømmer åpent at han er småfrustrert over forsikringsselskapenes klare signal om at de ikke lenger ønsker å bidra med økonomiske midler for videre drift. - Beslutningen både i IF og Gjensidige er tatt på et høyt nivå i selskapene, og vi har i dag ingen kontaktperson å forholde oss til i disse selskapene etter at nestoren i Gjensidige, Oddvar Stensrød, gikk over i pensjonistenes rekker. Dermed ser det ut til at selskapene ikke ser verdien av å være med i et skadeforebyggende arbeid, sier Fiskum til VVS aktuelt. 

Fortsatt støtte
På den annen side er han glad for at forsikringsselskapene Tryg og KNIF i tillegg til Sparebank1 har bevilget nærmere en halv million kroner til fortsatt drift. Direktoratet for byggkvalitet, DiBK, og Rørentreprenørene Norge har bidratt med til sammen 95.000 kroner.Medlemsorganisasjoner som Norske Rørgrossisters Forening og VA og VVS produsentene VVP har foreløpig ikke gitt noe tilsagn om støtte.
 - VVP representerer leverandører ,både i VA og VVS-bransjen, og bør derfor ha interesse for samhandling mellom produkt og utførelse, etter Fiskum sin oppfatning.

Vannskadekontoret har levert
Fiskum mener Vannskadekontoret har levert i henhold til sin oppgave. 
– Vi har de siste årene fokusert på målrettede prosjekter som bransjen etterspør.Vi svarer på henvendelser fra forbrukere og bedrifter, og gir råd og veiledning om oppståtte vannskader og om forebygging. Vannskadekontoret har utgitt en rekke brosjyrer, pressemeldinger, faglige artikler, gjennomført prosjekter og holdt foredrag relatert til forebygging av vannskader. 
- Uten Vannskadekontoret hadde ikke forskriftene vært så tydelige på vannskadesystemene i Norge. Det ville ikke vært fokus på viktige elementer som rør i rør, eller lekkasjestoppere, oppsummerer Fiskum i det som kan betegnes som en «forsvarstale».

Nordisk erfaringsutveksling
Han trekker spesielt fram den nordiske erfaringsutvekslingen, som har vært et svært nyttig treffpunkt. 
- Mye av kunnskapen som er videreformidlet har vi fått gjennom tverrfaglige nettverk i regi av Vannskadekontoret, sier Fiskum videre. Han slår fast at det er Vannskadekontoret som har ledet an i skadebegrensning på installasjoner i norske boliger. Skadeomfanget er fortsatt alt for høyt, men det ville vært enda høyere uten vår innsats, argumenterer Fiskum.- I et stadig mer internasjonalisert samfunn der stadig flere produkter blir solgt via netthandel vil det oppstå mange utfordringer rørbransjen. Derfor er et Vannskadekontor nødvendig også i årene som kommer, mener han.

Fra kontor til råd?
Han blir gjerne med på en diskusjon om framtidig organisering. Han ser for seg et nytt norsk «Vannskaderåd» med en bred og tverrfaglig kompetanse, som også kan opptre uavhengig av andre organer. Selv om Fiskum har vært prosjektleder for Vannskadekontoret i 20 år og samtidig vært forskningsleder i SINTEF Byggforsk, ser han ingen interessekonflikt i sine ulike roller.

Kritisk til driften
Daglig leder i VVP, Bjarne Haugland, bekrefter at hans forening har vært kritisk til Vannskadekontorets drift. Haugland er overrasket over at informasjonen om Vannskadekontorets framtid blir formidlet via pressen og ikke direkte til rådets representanter, der Bjarne Haugland selv er et av medlemmene.
 - Vi har forsøkt å bidra til en kursendring, fordi vi har stilt en rekke spørsmål ved måten kontoret driftes på i dag, både forvaltningsmessig og økonomisk.  Det må en reorganisering til, slik at SINTEF Byggforsk ikke har hånd om alt fra møteinnkalling, møteledelse, økonomihåndtering og referater, sier Haugland. Haugland er heller ikke overrasket over at de to store forsikringsselskapene nå trekker seg ut. 
- De har gitt tydelige signaler på at de ønsker en kursendring, uten at disse signalene i tilstrekkelig grad er fanget opp, sier han til VVS aktuelt.- Vi i VVP er veldig opptatt av kompetansen og kvaliteten i samhandlingen mellom produkt og utførelse, legger han til.

På den annen side er han enig med Fiskum i at forsikringsbransjen har for lite fokus på vannskadeforebyggende arbeid, og han er også enig i at et tverrfaglig Vannskaderåd, løsrevet fra SINTEF Byggforsk, kan være en god løsning.

Fortsatt håp
Lars-Erik Fiskum vil ikke sette inn Vannskadekontorets «dødsannonse» i fagpressen riktig enda.Han har ikke gitt opp håpet. 
- Vi trenger et tverrfaglig møtested og en organisasjon som ivaretar forbrukernes og dermed samfunnets og forsikringsselskapenes interesser. Uten dette møtestedet blir det mindre fokus på vannskader, sier han. Her appellerer han spesielt til forsikringsselskapene som utbetaler fire milliarder kroner hvert år nettopp i vannskader. 
- De bør i det minste bruke noen promille av dette på forebyggende arbeid, konkluderer både Fiskum og Haugland. 

comments powered by Disqus
 

 
 
 
 

Aktivitetskalender

Vis alle

  

Aktuelle prosjekter

Vis alle

  

Bransjekommentar

Vis alle

  

Kurs og Seminarer

Vis alle

  

Produktnyheter

Vis alle

  

Nyttekjøretøy

Vis alle

  

 
 
 
Retningslinjer for datahåndtering, personvern og informasjonskapsler

Ved å surfe videre på vår hjemmeside og bruke våre tjenester godkjenner du at vi samler inn data om dine besøk. I vår personvernerklæring forklarer vi hvilke data vi samler inn, hvorfor vi samler dem inn og hva vi bruker dem til. Les mer...

OK, jeg forstår