Varmelager i fjernvarme kutter utslipp og kostnader

Store akkumulatortanker i fjernvarmesystemer kutter både utslipp og kostnader, viser forskningsprosjektet Flexelterm. Her fra Akershus EnergiPark på Kjeller utenfor Lillestrøm. (Foto: Norsk Fjernvarme)

Energilagring er mer enn dyre, elektriske batterier. Økt bruk av store varmelagre i fjernvarmesystemer er både lønnsomt og kutter behovet for fossile vinterkilder, viser forskningsprosjektet Flexelterm.

Publisert: 8 Nov 2016

– Vår forskning viser at investering i lager er noe av det mest lønnsomme et fjernvarmeselskap kan gjøre for å få ned bruk av spisslast vinterstid, sier førsteamanuensis Monica Havskjold ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Sammen med sin kollega, NMBU-professor Erik Trømborg, har Havskjold analysert bruk av storskala lagring av vannbåren varme i fjernvarmesystemer. Resultatene, som inngår i forskningsprosjektet Flexelterm, viser at døgnlagring av overskuddsvarme i store systemer gir betydelige gevinster, gjerne i samspill med kraftsystemet gjennom bruk av el-kjeler.

– Bruk av lager og el-kjel fjerner behovet for gass, reduserer bruken av elektrisitet og øker bruken av biomasse i alle scenariene vi har sett på, sier Havskjold.

Tar effekttopper
Istedenfor å måtte ty til andre kilder for å ta unna for effekttopper, såkalt spisslast, viser analysene at det er bio-kjelene og lageret som vil ta seg av effekttoppene i de forskjellige scenariene. De viser også at investeringer i lager alene er mer lønnsomt enn å investere i el-kjel. Det er likevel gode grunner til å kombinere de to.

– Lager alene reduserer behovet for fossil spisslast, men gir ikke samme fleksibilitet mot kraftmarkedet som en el-kjel, som i første rekke brukes om sommeren og ellers når kraftprisene er lave, påpeker Havskjold.

Den fleksible bruken av elektrisitet i fjernvarmen vil imidlertid øke verdien på den kraften som selges i markedet når prisene er lave – og som gjerne kommer fra nye fornybare kilder som sol-, vind- eller småkraft.

Store termoser
Et varmelager i fjernvarme er å regne som en gedigen termos, hvor poenget er å holde på varmen i varmtvannet før det distribueres i fjernvarmens rørsystem. Det er det samme prinsippet som i en varmtvannsbereder, bare at fjernvarmens varmelagre er enormt mye større.

– En trykkløs akkumulatortank kan lagre varme fra én til tre dager. Vi fant at optimal størrelse på en slik tank i vårt eksempelanlegg var på 2.000 kubikkmeter, sier Havskjold.

Én slik tank tilsvarer dermed om lag 10.000 vanlige varmtvannsberedere.

– Norge bør satse på varmelager
Det finnes flere "kjempetermoser" i bruk i fjernvarmen i Norge i dag, men interesseorganisasjonen Norsk Fjernvarme mener det er plass til mange flere.

– Når vi ser den store verdien slike lagre har for både bedrifter og samfunnet, burde dette satses på i mye større grad, sier styreleder Frank Sagvik i Norsk Fjernvarme.

Sagvik, som er daglig leder i Akershus Energi Varme, har selv erfaring med hvordan et varmelager i fjernvarmen på Lillestrøm har vært avgjørende for å kunne gi byen solvarme store deler av året.

– Vi har bygget Norges desidert største solfangeranlegg og har en akkumulatortank som kan lagre en dagsproduksjon fra anlegget. Den lagrede solvarmen sendes så ut på fjernvarmenettet til husene i Lillestrøm når behovet er der om morgenen, slik at folk bokstavelig talt kan dusje i solvarme, forklarer Sagvik.

Lageret kan også ta imot overskuddsvarme fra bio-kjelen som er knyttet til samme anlegg.

– Lagret gjør rett og slett fjernvarmen både grønnere og mer effektiv. Det eneste vi angrer på er at vi ikke bygde tanken enda litt større, sier Sagvik.