Veterinærbygget på Ås har blitt på over 8 milliarder

 
Veterinærbygget på Ås har blitt på over 8 milliarderBle krympet – Det nye Veterinærbygget på Ås, som skal huse både Veterinærinstituttet og Veterinærhøyskolen, blir på over 60 000 kvadratmeter. Men opprinnelig ønsket brukerne et nesten dobbelt så stort bygg, på 120 000 kvadratmeter, sier prosjektdirektør Erik Antonsen og kommunikasjonsansvarlig for Campus Ås, Eva Kvandal i Statsbygg. (Foto: Therese Alne Bolin).
AKTUELLE PROSJEKTER: Kostnadsrammen til Veterinærbygget i Ås er nå på over 8 milliarder kroner. Bygget er ferdig og i prøvedrift fram til sommeren.

Tekst og foto: Therese Alne Bolin

På Ås vokser det nå fram et nytt bygg med 83 ventilasjonsanlegg, motstrømsbasseng og ridebane til over 8 milliarder kroner.

- Det kunne ha blitt dobbelt så stort, forteller prosjektdirektør Erik Antonsen i Statsbygg, og viser til at brukerne i utgangpunktet ønsket seg et bygg på 120 000 kvadratmeter - og nå har de fått 60 000.

 

Bilde: Fiskeforskning -  I en egen avdeling skal det forskes på fisk. Mange av dem vil holde til i disse tankene. 

Mange krav

Det er klart at det blir stort og dyrt når Veterinærinstituttet, med sine 280 medarbeidere, og Veterinærhøyskolen, med ca. 600 ansatte og 700 studenter, skal flytte sammen på Ås. Det skjer til sommeren.

Det nye bygget skal da huse mer enn 1600 ansatte og studenter, i tillegg til et stort antall små og store dyr. Her blir det plass blant annet 50 hester, fjøs til storfe, småfe, gris og anlegg for fisk. I tillegg er det avansert utstyr til forskning, diagnostisering og behandling av dyr.

Prosjektdirektør Antonsen og kommunikasjonsansvarlig for prosjektet, Eva Kvandal, viser oss rundt i det gedigne bygget. De forteller om en møysommelig prosess for å tilfredsstille alle krav fra de framtidige brukerne.

83 ventilasjonsanlegg

Vi begynner turen i den delen av bygget som Veterinærinstituttet skal inn i, og første stopp på turen er et av de mange tekniske rommene.

-  Disse svære kanalene her er avtrekk og lufttilførsel til laboratoriene, forklarer Antonsen.

- Hvert laboratorium har da styrt luftretning, forklarer han. Hvis de forsker på smittestoffer, så har rommet et undertrykk, som sikrer at luften, ved eventuell lekkasje, går inn igjen i laboratoriet, og ikke lekker ut, sier han.

Annerledes blir det i operasjonssalene.

- Der må vi ha et overtrykk, så ikke smittestoffer kommer fra omgivelsene og inn til pasientene, forklarer han.

 - Bare i de arealene hvor det foregår operasjoner så er det ca. 10 ventilasjonsaggregater, og til sammen har vi 83 ventilasjonsaggregater, forteller Kvandal.

 - I arealer der det er dyr er det en etasje med teknikk for å håndtere luft og én teknisk etasje under, hvor organisk avfall og vann blir håndtert, sier hun.

Koker avfallet i 12 timer

Teknikkrommet under laboratoriene behandler alt flytende avfall, og må renses og desinfiseres.

 - Det kokes på 135 grader i 12 timer før det slippes ut, sier hun.

Det pågår fortsatt arbeider mange steder, og på vår vandring er det strengt regime med å ha på blå sokker på skoene i de ferdige delene av bygget.  

Teknikk-rommene testes nå av entreprenørene og Statsbygg, og vil bli testet fram til innflytting i sommer.

Med så mange spesielle krav og hensyn, har Statsbygg valgt fagdelt entreprise.

 - Vi har kjørt en kontraktsmodell med fagdelte entrepriser, så her er det GK som har ventilasjonsanlegget, mens det er andre entreprenører som har blant annet brannslokning og gjødsels-sugsystemet, sier Antonsen.

 

Bilde: Mange ventilasjon og kjølesystemer. -  Disse svære kanalene her er avtrekk og lufttilførsel til laboratoriene. Hvert laboratorium har styrt luftretning, forklarer prosjektdirektør Erik Antonsen og kommunikasjonsansvarlig for Campus Ås, Eva Kvandal i Statsbygg.

Smittevern og energieffektivisering

Vi tusler videre i bygget med de blå sokkene utenpå skoene. Opp og ned trapper, gjennom lange korridorer. Her er det knapt et rom som ikke har en spesialfunksjon og spesialutstyr. Hensynet til smittefare og smittevern har aller høyeste prioritet. I et laboratorium viser Kvandal hvordan de har sørget for muligheten til å få dusjet raskt, dersom forskerne skulle være så uheldige og få noen farlige bakterier eller stoffer på seg. Flere nød-dusjer er montert bortover gangene.

 - Grunnen til at det er så mye tekniske installasjoner er jo hensynet til smitte. Nede i første etasje kan vi nå ta inn dyr som er smittet med de aller farligste virusene, som Corona eller andre. Den delen av bygget tilfredsstiller da EUs beredskapskrav. På motsatt side av bygget har vi plass til kjæledyrene til folk blant annet, forklarer Kvandal.

Det viktige her er at eventuelle smittestoffer ikke går fra den ene delen av bygget til den andre.

Statsbygg har høye miljøambisjoner, sier de. Det skal være et passivhus, oppvarmet av Co2-nøytral fjernvarme. Det er brukt mye tre innvendig i fellesarealene, med fasader av vedlikeholds-vennlig  tegl med lang holdbarhet.

Universitetet skal drifte smådyrklinikken, produksjonsdyrklinikken og hesteklinikken, for å nevne noe. Her er store og små laboratorier, motstrømsbasseng til vanntrening og ridebane!

Største i sitt slag i Norge

Et av en lang rekke energieffektiviserende tiltak.  På utsiden av bygget er det gravd ned kjøletanker.

- Det er tre sånne kjøletanker, hver på størrelse med en buss omtrent, som er gravd ned i bakken, og de er fylt med Flat Ice, som er kjøleelementer. Disse fryser på 10 plussgrader. De tar nattekulden og gjør om til is, så bruker de det til å kjøle ned blant annet maskinvare på dagtid. Det er en ganske effektiv måte å gjøre det på. og det største i sitt slag i Norge, forklarer Kvandal.

Patologisal for mange store dyr

Inne i patologisalen er det høyt under taket, og obduksjonsbenkene er tydeligvis ikke laget for mennesker. Her skal de kunne ta inn for eksempel reinsdyr, elg eller storfe.

 - Når de får inn dyr som dør ute i naturen eller som det er noe spesielt med, så må de undersøkes. Er det behov for det, kan de heises inn via denne skinnen, forklarer Antonsen. Han peker opp i taket, der det er anlagt skinne helt fra lasterampen og rundt til relevante deler av bygget.  

I rommet er det også et stort prosessanlegg, til desinfisering og nærmest tilintetgjøring av kadavre, en lut-hydrolyse.

 - Her åpner man bare lokket og heiser kadaveret ned etter at det er obdusert. Så kokes det hele på 137 grader, før det til slutt kommer ut som en geleklump. Så sender man resten til vanlig forbrenning. Det er jo viktig å ikke frakte smittestoffer ut på landeveien, forklarer han.

 

Til nå har Veterinærinstituttet og Veterinærhøyskolen holdt til på Adamstuen, men lokalene er lite egnet til dagens behov og krav, så det er skrikende behov for dette nye bygget, sier Antonsen

Kunne ha blitt dobbelt så stort

I mars 2019 gikk sjefen i Statsbygg, Harald V. Nikolaisen, ut og ba om en moderasjon i iveren etter å bygge nytt.

- Det mest miljøvennlige vi kan gjøre er å utnytte de arealene vi har best mulig, løse nye behov uten nybygg, og heller bygge om eller bygge til, sa han. Han viste til alle de store prosjektene Statsbygg har for tiden, blant annet Campus Ås.

Bygget her på Ås er på 63 000 m2.

 - Med tanke på at dette bygget er ca. 60 000 kvadratmeter, har gjort alt dere har kunne for å bygge så lite som mulig?

 - I skisseprosjektfasen så mente brukerne at de trengte 120 000 kvadratmeter. Så vi har jo absolutt fått det ned, trengt det sammen så mye vi kan, sier Antonsen. Han mener budskapet fra den administrerende direktøren var å se hva en kunne gjøre med de eksisterende bygningene, og hva man kan gjøre for å effektivisere mer.

 - Vi har jo absolutt fått dette ned, og trengt det sammen så mye vi kan, sier han, mens vi entrer enda et digert rom.

Eva Kvandal supplerer:

 - Dette kan jo for eksempel illustreres her, dette er ambulatorisk klinikk. Her skal sykebilen kunne kjøre ut til gårdene hvis det er spørsmål om smittetilfeller, eller noen som har problemer med et dyr på en gård. Så her har vi en vaskegarasje, som kan vaske og desinfisere biler om de har vært ute på gårder, i tillegg til garasjer og utstyrslager for kjøretøy tilknyttet ambulatorisk klinikk. Og bare sånne ting er jo ganske avansert og mer arealkrevende enn normalt, utdyper hun.

Veterinærhøyskolen, som er en del av NMBU, skal disponere 48 000 kvadratmeter inkludert et fellesbygg med blant annet bibliotek og kantine.  Veterinærinstituttet disponerer resten.

 

Fakta: Fakta

Oppdragsgiver: Kunnskapsdepartementet

Brutto bygningsareal: 63.100 kvm

Ferdig: 2020

Kostnadsramme:  8 mrd. kr

Byggeleder: COWI asog ÅF

Prosjektgruppeleder: Atkins Norge as/ T-2 Prosjekt as

Arkitekt forprosjekt: Fabel Arkitekter as/Henning Larsen Architects as/Multiconsult ASA/NNE Pharmaplan

RI Akustikk: Multiconsult ASA

Landskapsarkitekt: LINK Arkitektur, Landskap as

RI Byggeteknikk: Multiconsult ASA

RI Elektroteknikk: Multiconsult ASA

RI Elektroteknikk: Multiconsult ASA

RI Brannsikkerhet: Multiconsult ASA

RI Ventilasjon: Multiconsult ASA

RI Ventilasjon: Multiconsult ASA

RI VVS: Multiconsult ASA

RI VVS: Multiconsult ASA

Byggentreprenør: Hent as

Betongentreprenør: Bundebygg as

 

Jobber du mot prosjektmarkedet og ønsker å komme tidlig inn i prosjektene?

Byggfakta kartlegger alle byggeprosjekter i Norge og viser resultatene via tjenesten Byggfakta Live.


 

Last også ned vår rapport om: De 100 kommunene som har de største prosjektplanene

comments powered by Disqus
 

 
 
 
 

Aktivitetskalender

Vis alle

  

Aktuelle prosjekter

Vis alle

  

Bransjekommentar

Vis alle

  

Kurs og Seminarer

Vis alle

  

Produktnyheter

Vis alle

  

Nyttekjøretøy

Vis alle

  

 
 
 
Retningslinjer for datahåndtering, personvern og informasjonskapsler

Ved å surfe videre på vår hjemmeside og bruke våre tjenester godkjenner du at vi samler inn data om dine besøk. I vår personvernerklæring forklarer vi hvilke data vi samler inn, hvorfor vi samler dem inn og hva vi bruker dem til. Les mer...

OK, jeg forstår