Vil forske på avløpsvannet ditt

 
Vil forske på avløpsvannet dittNIVA og VEAS samarbeider om avløpsvannsanalyser fra Norges største vannrenseanlegg. Her er VEAS’ Kjell Rune Jonassen i samtale med forskningsleder Malcolm Reid i NIVA. (Foto: Jose Baz-Lomba, NIVA).
Hva kan avløpsvann si om livsstil? Det du skyller ned i do vil du helst ikke høre mer om, men en gruppe forskere ønsket å ta en nærmere titt for å se hva kloakk kan avsløre om våre daglige vaner.

(Kilde: Norsk institutt for vannforskning)

Samtidig som det foregikk en folketelling i Australia i 2016 undersøkte forskere fra University of Queensland og Norsk institutt for vannforskning (NIVA) innholdet i kloakksystemet i 22 distrikter. De identifiserte 42 forskjellige markører som kan spores i avløpsvann; deriblant koffein, alkohol, fiber, diverse vitaminer og narkotiske stoffer (både lovlige og ulovlige). Informasjonen hentet fra kloakken ble sammenlignet med informasjonen om sosioøkonomisk status fra folketellingen for å se om det var noen kobling mellom utdanningsnivå og økonomisk status i et område og hvilke kjemikalier man fant i avløpene.

Kan data fra avløpsvann lede oss til løsninger på de mest presserende samfunnsutfordringene? NIVA og VEAS samarbeider om avløpsvannsanalyser fra Norges største vannrenseanlegg. Her er VEAS’ Kjell Rune Jonassen i samtale med forskningsleder Malcolm Reid i NIVA (Foto: Jose Baz-Lomba, NIVA).

Sosioøkonomisk status kan leses i kloakken

Forskerne oppdaget flere paralleller mellom utdannings- og inntektsnivå og innholdet i avløpsvannet. Studien, som nylig er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet PNAS, viste at typen og mengden av de forskjellige markørene i avløpsvannet kan avsløre mye om vår livsstil; eksempelvis drakk de med høyere inntekt både mer kaffe og alkohol.

- Vi fant høyere nivåer av vitaminer, sitrus og fiber i avløpsvann i områder med mer penger og høyere utdannelse, mens avløpsvannet i dårligere stilte områder hvor beboerne hadde jevnt over lavere utdannelse viste høyere nivåer av reseptpålagte smertestillende og antidepressiva, sier Saer Samanipour, forsker i NIVA og blant forfatterne av artikkelen.

Koblingen mellom lavere sosioøkonomisk status og høyere forbruk av reseptpålagte medikament, som smertestillende, antidepressiva og blodtrykksmedisin, var en av de sterkeste forskerne oppdaget i løpet av studien. Videre kunne høy eller lav snittalder i et område også forutsees ut ifra avløpsvannet. I områder hvor folketellingen viste at befolkningen var eldre, var det høyere nivåer av morfin og andre medikamenter assosiert med aldringssykdommer i kloakken, sannsynligvis som følge av mer medisinering for kroniske lidelser som kommer med alderen.

Forskerne fant det interessant at mengden angstdempende medikamenter ble brukt omtrent like mye på tvers av sosioøkonomisk status, men typene angstdempende medisiner varierte tydelig mellom gruppene - og var mer smertestillende i dårligere stilte strøk Resultatene tyder dermed på at alle samfunnslag er påvirket i samme grad av angst, men de med lavere utdannelse har kanskje en mer fysisk krevende jobb, slik at de også trenger smertelindring i tillegg til hjelp med angstsymptomene.

Kan man fortsatt gå på do i fred?

Studien skildrer hvordan utdannelse og inntekt påvirker livsstilsvalg, og hvordan analyse av avløpsvann kan brukes som et verktøy for å identifisere sosioøkonomiske trender og forskjeller mellom grupper.

Selv om metoden i utgangspunktet kan brukes til å forbedre forståelsen av folkehelsen, er det gjenstand for debatt hvorvidt dette respekterer folks rett til privatliv. Avløpsvannsanalyser er imidlertid underlagt samme etiske regelverk som annen forskning og metoden har noen begrensninger som samtidig er fordelaktig fra et etisk synspunkt. Målingene gir nemlig forskerne et mengdemål på en biomarkør - men ikke data om utbredelsen i bruken eller belastningen av denne.

- Eksempelvis, hvis to ulike renseanlegg har samme mengde av en biomarkør, kan vi ikke fastslå om disse lokalsamfunnene har samme antall mennesker med bruk på samme nivå eller et færre antall mennesker med bruk på et høyere nivå. Dette er en begrensning av metoden, men det er en fordel fra et etisk synspunkt fordi den sikrer anonymiteten til enkeltpersoner i distriktet, skriver artikkelforfatterne.

Sammen med Vestfjorden Avløpsselskap (VEAS), og med finansiering fra Regionalt Forskningsfond Hovedstaden (RFF), har NIVA nylig igangsatt et prosjekt for nettopp å forsøke å svare på spørsmålet om data fra avløpsvann kan lede oss til (kostnadseffektive) løsninger på de mest presserende samfunnsutfordringene. Erfaringene fra Australia skisserer muligheten for at avløpsvannsanalyser kan være en velegnet tilnærming til kartlegging og forebygging av epidemier og samfunnsutfordringer i fremtiden.

 

comments powered by Disqus
 

 
 
 
 

Aktivitetskalender

Vis alle

  

Aktuelle prosjekter

Vis alle

  

Bransjekommentar

Vis alle

  

Produktnyheter

Vis alle

  

Nyttekjøretøy

Vis alle

  

 
 
 
Retningslinjer for datahåndtering, personvern og informasjonskapsler

Ved å surfe videre på vår hjemmeside og bruke våre tjenester godkjenner du at vi samler inn data om dine besøk. I vår personvernerklæring forklarer vi hvilke data vi samler inn, hvorfor vi samler dem inn og hva vi bruker dem til. Les mer...

OK, jeg forstår