Avløpsvann: Alkymi anno 2017

Bildet: Toril Hofshagen, direktør i Norsk Vann (Foto: Odd Borgestrand)

En kryptisk overskrift kan bli mer forståelig hvis du tar deg tid til å lese denne kronikken. Samtidig kan du kanskje lære noe nytt om vårt felles avløpsvann?

Publisert: 21 Mar 2017

Av Toril Hofshagen,
direktør, Norsk Vann

Onsdag 22. mars markeres FNs Verdens vanndag over hele verden. Temaet for Verdens vanndag er noe så prosaisk som «avløpsvann», som vi alle er medansvarlige for.

Verdenssamfunnet står overfor store oppgaver på avløpsområdet. I følge FN har 2,4 milliarder mennesker ikke egnede toalettforhold, og hver dag blir en kamp for å kunne tre av på naturens vegne på en verdig og trygg måte. For resten av verdens befolkning, som er velsignet med toaletter, er det bare 20 % som får renset avløpsvannet sitt før det slippes ut til naturen. Mangel på toaletter og renseanlegg forårsaker store helse- og miljøproblemer. I FNs bærekraftmål for 2030 er ett av målene å sikre tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle. Den jobben er viktig, men svært krevende.

Innføring av vannklosetter i Norge startet på begynnelsen av 1900-tallet, for å få bedre sanitærforhold og økt komfort. En omfattende utbygging av avløpsrenseanlegg skjøt fart på 1970- og 80-tallet, med den såkalte «Mjøsaksjonen» i front. I dag har så godt som alle innbyggerne i Norge tilgang til toaletter både hjemme, på jobben og på skolen, og avløpsvannet blir renset før det slippes ut til naturen. Kommunene og kommunalt eide selskaper sørger for at de til sammen 2700 avløpsanleggene rundt omkring i landet tar hånd om avløpsvannet vårt døgnet rundt – hele året.

Send gjerne en vennlig tanke til de dyktige fagfolkene som sørger for denne avløpstjenesten, når du på Verdens vanndag tar en dusj eller trekker ned i toalettet. Du kan hjelpe dem ved at du aldri kaster noe i toalettet som ikke hører hjemme der; verken sanitærprodukter eller andre avfallsprodukter. Det er fortsatt behov for å bygge ut og fornye denne viktige infrastrukturen i Norge. Nye investeringer er nødvendig for å ta hånd om avløpet fra en voksende befolkning, takle mer ekstreme nedbørmengder, innfri strengere miljøkrav og vedlikeholde det nedgravde ledningsnettet raskt nok.

Og da har vi kommet til den kryptiske koblingen til alkymi i overskriften. Visste du at avløpsvannet vi alle produserer kan omskapes til en verdifull ressurs? Det vi fjerner på renseanleggene kalles slam, som inneholder fosfor og andre nyttestoffer. I Norge brukes 85 – 90 prosent av slammet som gjødsel og jordforbedringsmiddel, etter å ha gjennomgått grundig behandling og kontroll. Det forskes på å gjøre fosforet best mulig tilgjengelig for plantevekst, noe som vil gjøre slam enda mer verdifullt. En annen ressurs i avløpsvann er energi. Mange renseanlegg produserer energi ved å hente ut varme i avløpsvannet med varmepumper og ved å lage biogass av slam. Enda flere anlegg har mulighet til å bli med på en slik energisatsing fremover, noe som vil bidra positivt i klimaregnskapet.

Avløpsbransjen er dessuten en vekstbransje, som satser på forskning og teknologiutvikling for å kunne løse utfordringene på en bærekraftig og kostnadseffektiv måte. Norsk kompetanse og teknologi på området kan bidra til å løse også de globale utfordringene og styrke Norges grønne konkurransekraft.
Så alkymi anno 2017 kan faktisk handle om å gjøre vårt felles avløpsvann om til en verdifull ressurs. Som Alf Prøysen i sin tid formulerte det: «det vi gir ifrå øss dit vi i lønndom går, blir gras til hyrdens hvite lam og Sarons sorte får». God vanndag!