– Det er nok ingen andre på Stortinget som har PE-rør til pynt

 
– Det er nok ingen andre på Stortinget som har PE-rør til pyntBildet: Tine Linnestad (H) er noe så sjeldent som en heltidspolitiker som både kan og bryr seg om vann og avløp. Foto: Jørn Søderholm
Hvordan kan du vekke politikeres interesse for VA? Tine Linnestad (H) har flere tips. Hun er en av få heltidspolitikere som både kan og bryr seg om vann og avløp.

Av Jørn Søderholm

På Stortinget er hun saksordfører for (minst) én sak som vil gjøre stor forskjell på selvkost-finansieringen. Hun lærte seg vann og avløp allerede som menig kommunestyremedlem. Som ordfører tok hun gjerne lunsjen "nede på teknisk", og gikk i bresjen for å bruke NoDig. Nå er hun stortingsrepresentant og saksordfører i flere tunge VA-saker. Blant annet én sak som vil gjøre stor forskjell på selvkost-finansieringen: Avskrivning i kommunale regnskap.

(denne artikkelen ble først publisert på Rørbloggen, hallingplast.no )

Tine Linnestad (H) er noe så sjeldent som en heltidspolitiker som både kan og bryr seg om vann og avløp. Se hennes beste tips til hvordan man kan vekke politikeres interesse for VA lenger ned i artikkelen. 

– Det er nok ingen andre på Stortinget som har PE-rør til pynt og et stykke strømpefóring på kontoret.

Anne Kristine Linnestad ler høyt over symbolikken i den noe uvanlige dekorasjonen hun har på sitt kontor på Stortinget. Det var noe hun en gang fikk i gave av Olimb Rørfornying. Den gangen satt hun som ordfører i Ski kommune. Nå heter kommunen Nordre Follo kommune etter sammenslåing med naboen Oppegård), og Linnestad har altså flyttet kontor fra rådhuset til Stortinget.

– På Stortinget må jeg dessverre tvinge meg selv til å løfte blikket. Jeg må ha overblikk, og kan ikke nerde ned i detaljer like mye som i kommunen. Utblokking og strømpefóring er uaktuelt å snakke om når man har et overordnet ansvar. Vi på Stortinget kan ikke pålegge kommunene å bruke en viss teknologi, fortsetter hun.

Les også: Vannlekkasjer i norske kommuner må angripes

Tine på tinget

Hun bruker helst kortformen Tine som navn, og overlater til myndighetene å bruke "fullversjonen" Anne Kristine.

Vi møter henne helt i starten av 2024. Ikke på kontoret på Storinget, men for anledningen på det splitter nye Vannsenteret på Ås. Det er en nyskapning hun i årevis har ønsket velkommen og som hun fryder seg over å få besøke i en tidlig fase og få en privat omvisning.

linnestad-vannsenteret-1500-2

Anne Kristine "Tine" Linnestad får en omvisning på det nye Vannsenteret på Ås av daglig leder Sjur Tveite. (Foto: Jørn Søderholm) 

Tine Linnestad sitter som fast representant på Stortinget siden valget i 2021. Hun sto som vararepresentant til Stortinget i perioden 2017-2021, og ble hentet inn i 2020 da Henrik Asheim gikk inn i regjeringen.

Vann og avløp er ikke det fagområdet politikere flest her i landet har øverst på sin agenda, verken lokalt i kommuner, i fylker eller på nasjonalt nivå. Tine LInnestad er sånn sett ikke som politikere flest. Ikke bare bryr hun seg om VA-sektoren; Hun kan også nok om både politikk, teknologi og drift i VA til å føre en opplyst diskusjon med hvem som helst i verdikjeden.

VA i kommunestyret

– Hvor kommer dette engasjementet for VA fra?

– Det begynte da jeg kom inn i kommunestyret som menig representant i 1999. En i gruppa var litt "nerd" på området, med en energi som var litt smittsom. I 2007 ble jeg gruppeleder. Da hadde vi et voldsomt etterslep på vedlikehold og oppgradering i Ski kommune. I 2009 eller 2010 satte Statsforvalteren foten ned, og sa vi ikke fikk bygge ut mer hvis vi ikke gjorde noe på den fronten. Jeg ble valgt til ordfører i 2011. Da var et av de største prosjektene våre å få på plass arealer for utbygging i Ski og Langhus. Statsforvalteren sa vi ikke fikk bygge før det var klart med bedre vann og avløp. Det var en effektiv motivasjon!

Les også: Nissedal - liten kommune med store vann- og avløpsplaner

Tine Linnestad ler igjen. Men det er ingen tvil om at det var alvor da Statsforvalteren sa nei.

linnestad-vannsenteret-1500-3

Tine Linnestad og daglig leder Sjur Tveite i Vannsenteret. (Foto: Jørn Søderholm) 

De fire årene som ordfører fra 2011 til 2015 ble det satt i gang mye på vann- og avløpsfronten i kommunen. Ikke fordi akkurat hun var ordfører, altså. Snarere var vel hun den heldige som fikk være på vakt som ordfører i denne perioden da seriøse grep måtte tas og tiltak iverksettes.

For Linnestad ble det mye VA-relatert arbeid og læring. Hun hadde med seg en god del kunnskap om området fra tiden som kommunestyrerepresentant, og bestemte seg uten den minste tvil for at hun skulle være en politiker og ordfører på innsiden av tematikken. Ikke på utsiden.

Slik kan politikere vekkes om vann og avløp

– "Politikere må vekkes", sa du på NoDig-konferansen i november. Mange på drift ute i kommunene vil nok være enig med deg der. Hvordan vekker man politikere? Hva er ditt beste råd til VA-folk rundt om i kommunene som sliter med å nå gjennom til politikerne?

linnestad-vannsenteret-1500-4

Sjur Tveite viser hvordan Vannsenteret kan speile VA-driftssystemet i Ås, nærmeste nabo til kommunen Tine Linnestad var ordfører i før hun ble valgt inn på Stortinget. (Foto: Jørn Søderholm) 

– Inviter dem inn! Inviter ordføreren på besøk. Be om å få komme på gruppemøter. Lag en befaring. Inviter enkeltpolitikere eller grupper med til det vanntårnet og i pumpehuset. La dem få se hva det er i virkeligheten. Det er det beste tipset jeg har. Politikere vil ikke si nei til det. De bare tenker ikke selv på at de skal eller kan invitere seg selv ut på sånt. Prøv igjen med andre tidspunkter om noen sier det ikke passer akkurat da. Ikke gi deg ved et første nei. Vær positiv og aktiv, og bygg kontakt med politikere. Det er gull, sier hun.

Selv skulle hun gjerne sett at vann og avløp var en større del av den systematiske folkevalgt-opplæringen i regi av Kommunenes Sentralforbund (KS).

linnestad-vannsenteret-1500

Bedre folkevalgt-opplæring i VA

– Tenk hva det betyr for bygda og kommunen hvis man har VA som ikke fungerer. Det er et politisk ansvar, ikke bare teknisk. Jeg visste ikke at jeg savnet det da jeg begynte i kommunestyret. Men sett i ettertid mener jeg vi burde fått mer spesifikk opplæring i VA og plan. Det er en god investering i politikere og hadde gjort arbeid med planer og VA mer spennende, sier hun.

– Hvordan er engasjementet for vann og avløp blant dine kollegaer på Stortinget nå?

– Det er noen som er på. Men det er lite og smalt felt politisk, selv om det er et viktig tema. VA har vært stemoderlig behandlet politisk i mange år, også blant kommunepolitikere. Og de fleste på Stortinget har vært kommunepolitikere.

Les også: Slik kan vi få alle kommuner inn på BIM

– Opprustingsbehovet i norsk VA er en diger elefant. Mange mener kommunene ikke kan ta det alene, og etterlyser handling på nasjonalt nivå. Hva er ditt syn på det?

- Den er så stor, den elefanten. Man mister litt perspektiv når tallene får så mange nuller. Én viktig ting her er at det er ekstremt vanskelig at investeringer i VA har samme avskrivningstid som alle andre kommunale investeringer.

linnestad-vannsenteret-1500-5

Nasjonalt senter for vanninfrastruktur - populært kalt Vannsenteret - på Ås. Bildet er tatt helt i begynnelsen av januar 2024. (Foto: Jørn Søderholm)

– Hvorfor er det vanskelig?

Avskrivningsregler gir unødig høye gebyrer

– Store investeringer skal avskrives på kun 30-40 år. Når man bygger et renseanlegg eller et rørnett, så varer det lenger enn 40 år. Det hadde gitt mer rettferdige gebyrer om man kunne avskrevet slike investeringer på 80 år i stedet for 40.

– Hva kan gjøres på nasjonalt nivå for å hjelpe kommunene å løfte dette?

– Vi må få svar på hva det reelle behovet for investeringer og utbedringer er før vi tar stilling til det. Hvis avskrivingstida blir lengre vil det kanskje ikke bli like dyrt for innbyggerne i kommunene. Hvis det viser seg mulig å endre avskrivningstiden vil det være det enkleste tiltake for å gjennomføre nødvendige investeringer etter selvkostprinsippet, uten at gebyrene her og nå trenger å vokse så voldsomt, sier Linnestad.

Her er det altså et sett avskrivningsregler som utgjør en hindring. Er det ikke bare å fjerne den da? Nja, fullt så enkelt er det ikke. Følg med litt nå:

Avskrivning i kommuner og selskaper

Kommunale selskaper følger ofte Regnskapslovens regler for regnskapsføring, mens kommunene følger Kommunelovens kapittel 14, med tilhørende budsjett- og regnskapsforskrift. Det høres kjedelig og økonomiteknisk ut, men spiller en viktig rolle når vi snakker om avskrivning av VA-anlegg:

Regnskapsloven – og kommunale selskaper regulerer at anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid skal avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan. Dette gjelder som nevnt for kommunale selskaper.

Kommunelovens, nærmere bestemt Budsjett- og regnskapsforskriftens §3-4, regulerer det litt mer infløkt og begrenset. Anleggsmidler som har begrenset utnyttbar levetid skal avskrives over den utnyttbare levetiden til anleggsmidlet. Altså perioden anlegget forventes å kunne benyttes. I § 3-4 andre punktum settes det en begrensing: :«Avskrivningsperioden i kommuneregnskapet kan likevel ikke være lengre enn bokstav a til e».

omfylling-ror-betong

Vann- og avløpsanlegg må avskrives på 40 år, men har en vesentlig lengre levetid. Med en avskriving over mer reell levetid kunne kommunenes gebyr til innbyggerne for selvkost-finansiering vært vesentlig lavere. (Foto: Jørn Søderholm) 

For avskrivning av vann- og avløpsanlegg gjelder da følgende:

  • Avskrivningsperioden for IKT-utstyr o.l kan ikke være lenger enn 5 år, bokstav a
  • Avskrivningsperioden for inventar og mindre maskiner kan ikke være lenger enn 10 år, bokstav b
  • Avskrivningsperioden for nyttekjøretøy anleggsmidler kan ikke være lenger enn 20 år, bokstav c
  • Avskrivningsperioden for renseanlegg, pumpestasjoner og ledningsnett kan ikke være lenger enn 40 år, §3-4 bokstav e
  • Avskrivningsperioden for lagerbygg kan ikke være lenger enn 50 år, §3-4 bokstav f
  • Tomter avskrives som hovedregel ikke

VA-infrastruktur med lang levetid

Infrastrukturen i vann- og avløpssektoren kan ha en betydelig lengre utnyttbar levetid enn den maksimale avskrivningstiden på 40 år som settes i §3-4, punkt e. Kommunale ledninger bygges i dag for å ha en levetid på 100-150 år, mens de da kun kan avskrives over 40 år i kommuneregnskapet.

– Avviket mellom faktisk levetid og den maksimale avskrivningstiden i regnskapet kan utgjøre et problem siden dette innebærer at kostnaden ved et anlegg ikke fordeles korrekt mellom generasjonene sett mot faktisk bruk. Et anlegg som lever i 70 år vil i kommuneregnskapet kun kostnadsfordeles over 40 år, sier controller Ida Stabo-Eeg i Norsk Vann.

Dette er et komplekst område med mange lovmessige og økonomitekniske irrganger. Det er ikke så enkelt som bare å endre avskrivningstiden på VA-anlegg. Lengre avskrivningstider vil innebære at den kommunale gjelden nedbetales over flere år enn det i dag gis rom for. Det kan i sin tur føre til en uønsket gjeldsoppbygging i kommuner.

– Det er viktig å merke seg at avskrivningene som benyttes innenfor selvkostregelverket kan avvike fra avskrivningene som benyttes i årsregnskapet. Det gir kommunene et noe utvidet handlingsrom i selvkost- og gebyrberegningen, sier Ida Stabo-Eeg.

VA i KS Folkevalgtprogram

Kommunenes Sentralforbund KS bekrefter at vann og avløp ikke er et tema i organisasjonens program for opplæring av folkevalgte. Programmet består i grovt sett av to deler: Basisprogrammet og påfølgende temadager. Sentralt i begge delene er roller og rolleforståelse, samspillet mellom de folkevalgte, samspillet mellom de folkevalgte og administrasjonen og samspillet med innbyggerne.

– Det ligger til kommunedirektøren å utrede sakene som skal behandles. I den grad vann og avløp kan være et tema på en temadag, vil KS’ rolle være å legge til rette for gode prosesser, diskusjoner og refleksjoner. Det ligger til administrasjonen å bidra med fakta osv i den aktuelle kommunen, sier fagsjef Dag-Henrik Sandbakken.

Han er ansvarlig for KS´s Folkevalgtprogram.

KS Folkevalgtprogram er et tilbud til alle kommuner og fylkeskommuner. Det skal bidra til et godt lokaldemokrati med høy tillit, og viktige  mål med programmet er å trygge og motivere deltakerne. Målgruppen er de direkte folkevalgte samt kommunedirektøren med tilhørende ledergruppe.

VA er kommunedirektørens ansvar

Sandbakken (bildet) understreker at KS Folkevalgtprogram ikke er et opplæringsprogram.

På temadagene kan man gå nærmere inn på særskilte temaer, men da etter bestilling fra den enkelte kommune eller fylkeskommune.

Dag-Henrik Sandbakken

– Svært ofte handler også disse dagene om roller og samspill, men andre tema kan være kommunal plnalegging, etikk og antikorrupsjon, kommuneøkonomi og eierskap. På slike dager bygges programmet opp i tett samarbeid med den aktuelle kommune/fylkeskommune for at tema skal bli så gjenkjennelig og relevant som mulig, sier Dag-Henrik Sandbakken. 

 

I denne planleggingen legger KS vekt på at det er kommunedirektøren som er ansvarlig for å utrede saker med et faktisk og rettslig riktig bilde av saken.

Et eksempel kan være kommunal planlegging, hvor aktuelle planer i kommunen er et naturlig utgangspunkt.

Basisdelen i KS Folkevalgtprogram er gjennomført i mer enn 90 prosent av alle kommunestyrer, fylkesting og bydelsutvalg i Oslo. Det gjenstår fortsatt noen få. I tillegg har KS gjennomført noen få temadager, der temaene i stor grad har dreid seg om repetisjon/fordypning innen roller og samspill.

KILDE: Rørbloggen / Hallingplast

comments powered by Disqus
 

 
 
 
 

Aktivitetskalender

Vis alle

  

Aktuelle prosjekter

Vis alle

  

Bransjekommentar

Vis alle

  

Kurs og Seminarer

Vis alle

  

Produktnyheter

Vis alle

  

Nyttekjøretøy

Vis alle

  

 
 
 
Retningslinjer for datahåndtering, personvern og informasjonskapsler

Ved å surfe videre på vår hjemmeside og bruke våre tjenester godkjenner du at vi samler inn data om dine besøk. I vår personvernerklæring forklarer vi hvilke data vi samler inn, hvorfor vi samler dem inn og hva vi bruker dem til. Les mer...

OK, jeg forstår