– Fjernvarme en stor miljøbrems

Bildet: Heftige diskusjoner og høy temperatur i konferansesalen etter foredraget til administrerende direktør i boligbyggelaget BORI, Johnny Brevik. (t.v). Louis Morais Conceicao og Terje Berg fra Statkraft Varme og Jon Ivar Bakken fra Hafslund (t.h) var konferansedeltakerne som reagerte sterkt på Breviks påstander. (Foto: Odd Borgestrand)

FJERNVARMEDAGENE: – Det er investert 19 milliarder kroner i fjernvarme i Norge de siste 15 årene. Det er imidlertid et paradoks at nesten ingen av anleggene tjener penger til tross for statlige subsidier. Konsesjonsområdene er politisk bestemt, og er verken bedriftsøkonomisk, samfunnsøkonomisk eller privatøkonomisk fundamentert

Publisert: 13 Okt 2015

Av Odd Borgestrand

Det var påstanden fra administrerende direktør i det store boligbyggelaget BORI, Johnny Brevik, som fikk 200 fjernvarme-entusiaster til å reagere svært så sterkt. Påstanden kom under åpningssesjonen under årets Fjernvarmedagene på Gardermoen i dag.

Etter at olje- og energiminister Tord Lien valgte å snakke bransjen fram var bildet helt motsatt da Brevik hadde framført sitt budskap. BORI er et boligbyggelag for Romerike og Indre Østfold og er en medlemsorganisasjon som driver boligbygging, boligomsetning og boligforvaltning.

– Den årlige omsetningen i et gjennomsnittlig norsk fjernvarmeanlegg ligger på 30 millioner kroner. De ville ikke eksistert om de ikke hadde vært eid av rike energiselskap. Tilknytningsplikten er omdiskutert, og jeg slår fast at et fjernvarme er for dyrt i dag, sa Brevik.
– Olje og energiministeren understreker at sektoren må effektiviseres. Vi kan ikke leve med en ekstra kostnad på 80.000-120.000 kroner pr boenhet for å etablere fjernvarme. Et rekkehus på 120 kvm kunne fått et varme-anlegg til en langt lavere pris. Fjernvarme er tre ganger dyrere enn varmepumpe i kombinasjon med elektrisk oppvarming, hevdet Brevik.

Han mente det også var negativt at under 75 prosent av produsert fjernvarme kommer fram til forbruker. Avfallsforbrenningen i norsk fjernvarmeanlegg utgjør under halvparten av energiproduksjonen. Resten kommer fra bark eller bio, som er langreist, hevdet Brevik, fortsatt uredd for å «banne i kjerka». Fjernvarmeleverandører har tilknytningsplikt, men ikke leveringsplikt. Prosjekter blir lagt til rette for fjernvarme, men likevel blir det ikke levert innen konsesjonsområdet. Dette mente Brevik var ganske så provoserende.

Hans oppfatning var at klimavennlige bygg krever andre løsninger. Bygningsmassen i Norge står for 40 prosent av landets energiforbruk.
– Innen 2040 vil energibehovet være redusert med 50 prosent. Dette krever klimavennlig teknologi. Fjernvarme står i veien for å nå disse målene, utbasunerte Brevik.

Han minnet om at det i dag bygges energinøytrale passivhus, og det bygges en rekke plusshus. Dermed står ikke fjernvarme for en bærekraftig framtidsvisjon. Vi trenger kortreist energi, slo han fast, og konkluderte med at dagens fjernvarme politikk favoriserer eierne og ikke samfunnet.
– Fjernvarme kan bli en barriere mot utvikling og omsetning av varmeløsninger som er bedre tilpasset bygningenes behov. Det må foretas endringer i reguleringene slik at reguleringene er framtidsrettet. Derfor må fjernvarme leveres der det er samfunnsøkonomisk fornuftig, sa Brevik

Han minnet helt til slutt om at EU har et bygningsdirektiv som fastsetter mål om at nybygg skal være energipostive i 2020. Det er noe også norsk fjernvarmesektor må ta inn over seg, mente han.