Fordyrende fjernvarme

Illustrasjonsbilde

29.05.12: Nye boliger på Tastarustå i Stavanger var planlagt til energiklasse B, men med fjernvarme fra Lyse, ramlet de ned i klasse C.

Publisert: 29 Mai 2012

29.05.12: Nye boliger på Tastarustå i Stavanger var planlagt til energiklasse B, men med fjernvarme fra Lyse, ramlet de ned i klasse C.

– Anlegget til Lyse på Tastarustå skal fyre med gass og forsyne 1000 boliger og bydelssenteret. Der bygger vi noen av boligene. På Forus skjedde det samme med kontorbygg. Disse hadde også krav om B, men fjernvarmen trakk dem ned til C. Det synes jeg er et paradoks. Jeg etterlyser en konkretisering av hvordan Lyse skal gå over fra gass til nye energikilder, sier Sigve Hebnes, administrerende direktør i Kruse Smith Eiendom til Aftenbladet.

Lyse: Skyldes energitap
– Ja, dette kan skje, bekrefter administrerende direktør Audun Aspelund i Lyse Neo.
– Årsaken er at myndighetene regner med energitapet i transporten fra forbrenningsanlegget på Forus til Tasta. Vi er uenige i måten å regne på. Strømbruk kommer gunstigere ut selv om energitapet der er like stort.

Stabilt, men dyrt
Hebnes sier han ikke vil fjernvarme til livs, men mener at stadig strengere energikrav i bygg kan gjøre fjernvarme overflødig.
– I dag gir fjernvarme stabil, driftssikker og praktisk energitilførsel til boliger, men passivhus som nesten ikke trenger energi, blir standard om få år. Hvis det i tillegg stilles krav om kostbare løsninger fra Lyse eller andre som en har liten bruk for, lempes disse kostnadene over på forbruker.

Dyrt å installere
Han minner om at kostnader per nye bolig for fjernvarme i dag ligger på cirka 120.000 kroner. Dette tallet inkluderer anleggsbidrag til Lyse og installasjonskostnader i boligen.
– Utbygging av forbrenningsanlegg og et større fjernvarmenett vil gi større anleggsbidrag enn tidligere. Boligene blir dyrere, og det har vært mye debatt om boligpriser i det siste. Det er stadig flere offentlige krav til boligbygging, og fjernvarme kommer på toppen av dette.

Andre gode løsninger
Som entreprenør ønsker vi å velge selv, men ser samtidig at dersom det offentlige skal gjøre så store investeringer som utbygging av et stort fjernvarmenett er, vil det ikke være gjennomførbart hvis alle får gjøre som de selv vil, sier han.
– Men den lille energien passivhusene trenger, er enkelt å få til på miljøvennlig vis. Denne utviklingen skjer i Norge og andre land. I kombinasjon med lokale tiltak som solfangere, geovarme og varmepumpe, er dette like gode miljøløsninger.

Lyses plan
Torstein Fjogstad, byggeleder i Fjogstad-Hus, mener anbefalingene i ny energi- og varmeplan gjenspeiler at Lyse har deltatt i utarbeidelsen. Han ivrer for mindre varmeanlegg uten å bygge et regionalt nett som eies av en aktør.
– Kortreist energi er et nytt tema som gir god fleksibilitet, lite varmetap over transportdistansen og god utnyttelse av kapasitet. Dessuten gir det mulighet for konkurranse i markedet.

Mot monopol
– Det er dumt å forbrenne søppel og ikke bruke energien, men å frakte energi ved hjelp av vann over store avstander, er ikke effektivt på grunn av stort varmetap. Framtidens løsninger ligger i hver enkelt bolig, i nye teknologiske løsninger og gjerne felles, lokale anlegg, sier Harald Martin Gjøvaag, eier av Alliance Arkitekter i Oslo og Stavanger.
Varmen fra søppelforbrenningsanlegget på Forus bør brukes lokalt i det stadig voksende industriområdet der. Han tror ikke flertallet av boligene mellom Stavanger og Sandes skal knyttets til et stort fjernvarmenett.

Gjøvaag advarer mot å gi en aktør monopol på å levere varme i store områder og tvinge alle som bygger, til å knytte seg til. Det kan gå på bekostning av regionens utvikling og konkurranseevne.
– Hvis fjernvarme er konkurransedyktig, så bygg ut! Hvis ikke, hvorfor bruke gammeldags teknologi?