Hvor farlig er fukt og muggsopp?

Illustrasjonsbilde

13.01.14: Antall luftbårne soppsporer har ofte vært for lave til å kunne konkludere med en klar sammenheng med andre helseplager enn allergi.

Publisert: 13 Jan 2014

13.01.14: Antall luftbårne soppsporer har ofte vært for lave til å kunne konkludere med en klar sammenheng med andre helseplager enn allergi.

Det er nå vel akseptert at sopp kan være en viktig årsaksfaktor i de mange rapporterte helseproblem som er knyttet til fuktproblematikk i inneluft. Det er imidlertid stadig uklart hvordan og hvilke deler av muggsoppen som kan knyttes til de ulike helseeffektene. Nyere gjennomganger av den vitenskapelige litteraturen har konkludert med at det finnes en klar sammenheng mellom fukt i bygninger og inneklimaplager, luftveisbesvær og astma.

– Fukt er en forutsetning for at sopp kan vokse, og i bygninger med fuktproblem er det ofte lett å observere soppvekst. Denne samvariasjonen gjør at det fremdeles ikke er helt klart hvorvidt det er sopp i seg selv eller andre faktorer som er hovedårsaken til alle inneklimaplagene, sier forskningssjef Wijnand Eduard fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).

Antall luftbårne soppsporer har ofte vært for lave til å kunne konkludere med en klar sammenheng med andre helseplager enn allergi. Helseplager som blant annet influensalignende anfall med tørrhoste, hodepine og feber, frysninger, leddsmerter og tung pust, allergisk alveolitt (lungebetennelseslignende tilstand) og kronisk bronkitt viser klare sammenhenger med soppsporer i arbeidsmiljø hos bønder, kompost, kornsilo og sagbruksarbeidere, men nivåene der er ofte 100-1000 ganger høyere enn i vanlig innemiljø.

Hva i soppen kan være farlig i luften innendørs?
Nylige laboratoriestudier har vært mer oppmerksomme på mindre soppfragment og spesielt på hyfer som potensielle årsaker til helseplager relatert til inneluft. Hyfer er soppenes vegetative celler som henger sammen i en tråd på rekke og rad, og danner forgrenede nettverk (mycel). Hyfene utgjør hovedandelen i soppens biomasse. Eksperimentelle studier tyder på at de betennelsesgivende egenskapene i soppsporer moduleres av deres overlevelsesevne som viser mer allergiske responser på levende sporer og ikke-allergiske responser på ikke-levende sporer.

Siden det ikke eksisterer noen metode for å kunne måle soppfragmenter, er deres helserisiko stort sett ukjent, og således er eventuelle helseeffekter grunnet soppfragment og sopp-partikler ennå uklare. Ny forskning må til for å bedre kunne forstå sammenheng med helseeffekter. STAMI har derfor satt i gang et forskningsprosjekt hvor målsetningen nettopp er å kunne utvikle metoder for å måle hyfer og hyfefragmenter. I samarbeid med Folkehelseinstituttet, Veterinærinstituttet og Universitetet i Tromsø undersøkes de toksiske og betennelsesgivende egenskapene til døde og levende sporer og hyfefragmenter.

– I dette prosjektet vil vi hovedsakelig benytte oss av rene soppkulturer som er assosiert med fuktskader i bygg, sier forskningssjef Wijnand Eduard videre.

Gjennom en slik metodeutvikling, kan forskerne gjøre vurderinger av hvilke nivåer som finnes av disse elementene i luften innendørs. Et eksempel kan være å se på mengde i vanlig inneluft, i forhold til inneluften i bygninger med fuktskader, og deretter relatere dette til mekanismer for hvordan dette kan tenkes å føre til betennelsesreaksjoner. Resultatene forventes å kunne gi ny innsikt i den mulige rollen som soppvekst i innendørs miljøer kan ha på lungehelse. I tillegg vil metodeutviklingen kunne gi nye metoder for eksponeringsvurdering som kan benyttes i fremtidige epidemiologiske studier. (Kilde: STAMI)