Klar melding fra Mattilsynet

Bildet: Fra venstre: Seniorrådgiver Morten Nicolls fra Matilsynet sammen med prosjektleder Kjetil Furuberg fra Norsk Vann og seniorforsker Jon Røstum fra SINTEF Vann og miljø er enig om behov for økt fokus på sikkerhet ved norske vannverk. (Foto: Odd Borgestrand)

Elektronisk forurensing er en ny kilde til usikkerhet i vannbransjen. Det mener seniorrådgiver Morten Nicholls i Mattilsynet. Han gir norske vannverk klar melding om økt fokus på sikkerhet innenfor elektroniske driftskontrollsystemer

Publisert: 21 Apr 2015

Av Odd Borgestrand

Robusthet i driftskontroll systemene varierer i de 440 vannverkene som har deltatt i en undersøkelse om driftskontroll i regi av Mattilsynet.
Hovedtyngden av alle norske vannverk har elektroniske driftskontrollsystemer. Bevisstheten rundt informasjonssikkerhet varierer, men flertallet mener informasjonssikkerheten blir ivaretatt av leverandøren av IKT-systemer. Det er i seg selv et faresignal at det store flertall vannverk ikke har regelmessig bytte av passord, mente Nicholls.

De fleste vannverkene har ikke gjennomført en sikkerhetsanalyse i forhold til andre systemer over nettet. Mange benytter driftskontrollsystemet til å sjekke nyheter, lese privat epost eller andre tjenester på internett. Også dette bekymrer Mattilsynet som er tilsynsmyndighet overfor norske vannverk. 40 prosent av vannverkene har ikke eget system for systematisk registrering av hendelser og avvik av driftskontrollsystemene.

Halvparten av vannverkene har ikke overvåking av sine anlegg med tanke på at uvedkommende skal ta seg inn ved vannverkene eller pumpestasjoner.
Beredskapsplanene er totalt svært forskjellig, og det er mangel på rutiner for intern opplæring og videreutdanning i informasjonssikkerhet, slår Mattilsynet fast.

Mattilsynet skal i 2016 ha beredskap som hovedfokus overfor norske vannverk. Mattilsynet har selv liten kompetanse på beredskap og driftskontrollsystemer. Mattilsynet har også planer om en dialog med Nasjonal sikkerhetsmyndighet.
– Personlig er jeg usikker på hvor konkret vi kan være på observasjoner i forhold til nettopp sikkerheten, konkluderte seniorrådgiver Morten Nicholls i Mattilsynet.

For to år siden konkluderte Mattilsynet med at 81 prosent av de reviderte vannverkene hadde brudd på krav som skal sikre trygt vann. 20 % hadde mangelfull kjennskap til varslings- og rapporteringsplikten. Dette var bekymringsverdig ifølge Mattilsynet
Under konferansen om Samfunnnssikkerhet og risiko i vannbransjen i regi av Tekna kunne seniorrådgiver Morten Nicholls fra Mattilsynet slå fast at det fortsatt er mye å rette på i norske vannverks driftskontroll systemer.

Det er 12 år siden rapporten sårbarhet i vannforsyningen påpekte et behov for en mer presis veiledning innen økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen. Denne veiledningen var ment å skulle imøtekomme dette behovet og bidra til at norske vannverk videreutvikler sin beredskap. Lite er skjedd på sikkerhetsfronten de siste 12 årene.
Vannverkseier har ansvaret for å etablere, drifte og videreutvikle beredskapen i tråd med ansvarsprinsippet, likhetsprinsippet og nærhetsprinsippet. Dette betyr at eieren, enten representert ved et styre eller ved kommunestyret, har ansvaret for at vannverket har de ressursene og fullmaktene som er nødvendige for å håndtere en beredskapsituasjon.

Det finnes drøyt 1700 vannverk i Norge, fra små, private andelslag til store, offentlige vannverk som forsyner én eller flere kommuner med vann.