Klimaendring innendørs?

 
Klimaendring innendørs?Illustrasjonsbilde / Shutterstock
De fleste er enige om at det har skjedd noe med klimaet utendørs. Men hva med inneklimaet?

Av Sverre Holøs, SINTEF Byggforsk

Klimaendringene ute har vi hørt om en stund nå. Oftest beskrevet som noe vi vil forhindre og redusere betydningen av. Forbausende ofte også som «noe som kanskje vil skje i fremtiden».  Av og til treffer vi dem som erkjenner at vi har sett ganske sterke klimaendringer i noen tiår, og at vi hele tiden må jobbe med å holde tritt.  Uansett, vi kan vel føle oss noenlunde trygge på at endringer i uteklimaet følges opp nokså tett. Hvordan står det så til med inneklimaendringene? Finnes de, hva er det i så fall som driver dem, og hva blir konsekvensene?

Var det bedre før?
I de lange tidsperspektivene er det lett å se at inneklimaendringer har funnet sted. En tur på Nasjonalgalleriet overbeviser deg raskt om at inneklimaet har blitt betydelig varmere og mindre røykfullt gjennom et par hundre år. Hvis du ikke har lyst på en tur til Oslo sentrum, finner du forresten bildesamlingen på nettet også. Ta for eksempel en titt på «Haugianerne» av Adolph Tidemand, se hvordan forsamlingen har kledt seg, og hvordan røyken ligger som en dis i rommet. De alvorlige ansiktsuttrykkene gjenspeiler muligens mer det religiøse alvoret enn effektene av dårlig inneklima, men man vet jo aldri.

Med smarttelefon og fjernkontroll, uten tøfler
Også i et kortere tidsperspektiv er det ganske tydelig at det er en tendens til at innetemperaturene stadig øker, i hvert fall i oppvarmingssesongen. Som regel er årsaken så enkel som at vi nå har økonomi og tekniske muligheter til å holde større deler av bygningene så varme som vi foretrekker. Og med moderne, energieffektive bygninger trenger det heller ikke være særlig dyrt.
I erfaringsinnhenting fra boliger med lavt energibehov kan vi lese at noe av det beboere setter pris på er å kunne slappe av i sofaen i t-skjorte. Mange kjenner «komfortligningen» for sammenheng mellom bekledning, aktivitet, temperatur og tilfredshet.  Hvis vi setter inn verdiene for «t-skjorte, tynn bukse og sokker» og «liggende i sofa med trykking på fjernkontroll eller smarttelefon» for henholdsvis bekledning og aktivitetsnivå, innser vi raskt at forutsetningene for innetemperatur i energiberegningsstandarden ikke er helt i samsvar med reelle preferanser. Vi innser også at termostaten vil bli skrudd så høyt at slimhinner vil være mer utsatt for uttørking.

Slagregn, plusshus og minimalisme
Direktoratet for byggkvalitet arrangerte nylig en workshop for å identifisere mulige inneklimakonsekvenser av de siste innskjerpingene av energireglene. Endret risiko for fuktskader i høyisolerte og lufttette klimaskjermer var et naturlig tema, men det interessante var at de deltakende ekspertene så dette som marginalt, og var langt mer opptatt av andre forhold som påvirker fuktrisiko, blant annet arkitektoniske uttrykk uten tradisjonelle virkemidler som takutstikk eller gode beslag.
Slagregn er en stor utfordring når tak og fasader skal konstrueres og bygges, og jeg har til gode å møte en klimaekspert som sier at vi vil få mindre slagregn i årene som kommer.  Det er for så vidt heller ikke så vanlig å møte arkitekter som legger vekt på at de velger bygningsform og fasadeutforming for å stå imot et tøffere klima, men her kan det hende at jeg ikke omgås mange nok arkitekter!

Tett og levende eller mørkt og trist?
Et viktig grep for å redusere klimagassutslipp er å bygge tett rundt kollektivknutepunkter. Når mange mennesker skal bo på små arealer, er det naturlig å anta at det også vil bygges høyt, tett og smått. Vi vet også at det er sterkt kostnadsfokus i prosjektene. Slik tett bebyggelse kan resultere i levende steder med et godt miljø på gateplan, men hvordan blir det inne i leilighetene? De prosjekterende gjør nok som best de kan for å sørge for blant annet dagslys, utsyn (og helst ikke så mye innsyn..), mulighet for lufting uten tobakksrøyk, matlukt eller støy, og soverom med akseptabel temperatur. Denne jobben kan være betydelig mer krevende i denne typen bebyggelse enn der det er mer plass rundt boligene.

Hva følges opp, og hvordan?
Vi i byggenæringen tilhører som kjent helsevesenet: resultatet av vårt arbeid er svært viktig for folkehelsen! Det er viktig at dette følges opp, slik at vi ikke bare måler og måles langs andre akser slik som energibruk, klimagassutslipp og økonomi.   Det er en ganske tydelig tendens at forskning om inneklima i dag oftest kommer som et undertema til overskrifter som klimagassutslipp og klimatilpasning.
Det er naturligvis glimrende at det følges opp hvordan løsninger for lavere energibruk kan påvirke inneklimaet.  Prosjekter som EBLE og ZEB kan være gode eksempler på dette. Likeledes er det grunn til å ha høye forventninger til KLIMA 2050, spesielt med tanke på å forebygge inneklimaproblemer som følge av fuktskader. Samtidig bør vi være klar over at det lenge har vært krevende å finansiere inneklimaforskning som ikke kan knyttes direkte til klima.

Kanskje det er på tide å se nøyere på hvordan det egentlig står til med inneklimaet, spesielt med tanke på dem som vokser opp nå? 

comments powered by Disqus
 

 
 
 
 

Messeguiden

Vis alle

  

Aktuelle prosjekter

Vis alle

  

Bransjekommentar

Vis alle

  

Kurs og Seminarer

Vis alle

  

Produktnyheter

Vis alle

  

Nyttekjøretøy

Vis alle