Myter rundt avfallsforbrenning og fjernvarme

Illustrasjonsbilde: Eidsiva Bioenergi brenner avfall og leverer fjernvarme til Hamar by, strøm på nettet og prosessdamp til nabobedriften. Foto: Eidsiva Bioenergi

- Spillvarme fra avfallsforbrenning er den største energikilden i norsk fjernvarme. Det kan da ikke være særlig klimavennlig, eller?

Publisert: 20 Feb 2019

Av Svein Ove Slinde, administrerende direktør i Statkraft Varme

Myte 1. "Å brenne avfall for å produsere fjernvarme er ikke klimavennlig."

Svar: Først og fremst, avfall brennes ikke primært for å produsere fjernvarme. I 2009 ble det innført deponiforbud i Norge, og avfallsforbrenning er en del av det nasjonale systemet for avfallshåndtering. Det som ikke kan gjenbrukes eller gjenvinnes, leveres til et forbrenningsanlegg som sikrer en forsvarlig sluttbehandling gjennom strenge krav til røykgassrensing. Her tas uønskede miljøgasser ut av kretsløpet, og energien gjenvinnes og leveres til fjernvarme. Forbrenning med energigjenvinning gir en betydelig reduksjon av klimagassutslippene sammenlignet med alternativet, som er deponi. Fjernvarmeanlegg utnytter spillvarmen fra avfallsforbrenningen til å gi varmt vann og oppvarming av boliger, skoler, sykehus, næringslokaler og industribygg. Slik sørger fjernvarmeanlegg for å utnytte ressurser som ellers ville gått til spille.

Myte 2. "Fjernvarme er avhengig av at vi genererer stadig mer avfall i en tid der vi må senke forbruket."

Svar: Så lenge vi som samfunn har avfall som må forbrennes, er det fornuftig å benytte spillvarmen. I Norge i dag utgjør spillvarme fra avfallsforbrenning litt under halvparten av energikildene i fjernvarmeforsyningen. Spillvarme fra industrianlegg, samt biobrensel, biogass og elektrisitet i lavprisperioder, er andre energikilder som kan benyttes. Det gjør fjernvarme til et fleksibelt og robust system som til enhver tid kan utnytte ulike energikilder og overskuddsvarme som finnes i samfunnet. Neste generasjons fjernvarme, som opererer på lavere temperaturnivåer enn i dag, vil også kunne utnytte spillvarme fra for eksempel dataserverparker og fryseanlegg.

Myte 3. "Nye bygg produserer sin egen energi og har ikke behov for fjernvarme."

Svar: Det er positivt atbyggebransjen stadig utvikler seg og reduserer vårt samlede energibehov. Et bygg med et årsoverskudd av egenprodusert varme vil imidlertid ikke ha dette overskuddet gjennom hele året. Her ligger det muligheter i samspillet mellom bygg og fjernvarmenett ved utveksling av energi. Selv om energieffektiviteten blir bedre i nye og eksisterende bygg, er det stor grad av fortetting som gir et godt grunnlag for fjernvarme i urbane strøk.

Myte 4. "Fjernvarme er et kostbart blindspor på veien til det elektrifiserte samfunnet."

Svar: Skal klimamålene nås, er elektrifiseringen av samfunnet nødvendig, blant annet basert på økt produksjon av fornybar energi fra vind- og solkraft. Fjernvarme kan spille en viktig rolle gjennom et tettere samspill mellom det termiske systemet og kraftsystemet. Ved å dekke behovet for varme og kjøling kan fjernvarme legge til rette for at andre energibehov kan dekkes med elektrisitet uten at kraftforsyningen til det aktuelle området må forsterkes.

Myte 5. "Norsk vannkraft produserer mer ren energi enn vi trenger. Fjernvarmeanlegg er derfor overflødige."

Svar: Man kan ikke bare se isolert på norsk vannkraft. Norge er en del av det nordiske kraftmarkedet, der mer enn halvparten av energien stammer fra fossile kilder. Det er med andre ord behov for mer fornybar energi inn i dette markedet. Selv om elektrisiteten i Norge hovedsakelig stammer fra fornybare kilder, dekkes nesten halvparten av energibehovet vårt av fossile kilder, blant annet til transport. Elektrifiseringen av samfunnet vil kreve mer fornybar energi. Fjernvarmenettet representerer en avlastning for el-nettet ettersom fjernvarme er et fleksibelt system og kan benytte ulike typer energikilder.