Når virkemiddelet blir inntekt

Bildet: Stig Rath, Bransjesjef Kulde, VKE.

Kuldemedieavgiften var i sin tid et fornuftig virkemiddel for å få ned lekkasjeraten fra kuldeanlegg, begrense anleggsfyllingen, og motivere til valg av miljøvennlige alternativer.

Publisert: 18 Mar 2014

Av Stig Rath
Bransjesjef Kulde,
VKE

I sitt sektornotat fra i fjor peker MiljøDirektoratet på at effekten av økt avgift nå vil være betydelig lavere enn i 2003, og at et aktivt tilsyn og oppfølging av regelverket er viktigere. Politikerne har på tross av dette vedtatt en avgiftsøkning på 44 %, har de samtidig også tenkt å la HFK-gassen gå til himmels?

Ingen risiko
Et viktig aspekt ved kuldemedieavgiften var at den ikke skulle legitimere utslipp. De siste 20 årene har det blitt importert rundt 9.000 tonn HFK, og omtrent ingenting er kommet i retur. Lovverket setter klare krav til lekkasjekontroll og retur av farlig avfall (brukt kuldemedium). Det er ikke nok å opplyse om at «Informasjonen finnes på vår hjemmeside», eller produsere kampanjer uten å kjenne mottaker. De usynlige eierne av kulde- og varmepumpeanlegg løper i dag ingen risiko ved å la være å følge F-gassforordningen eller Avfallsforskriften. Myndighetene vet ikke hvem som eier et kulde- og varmepumpeanlegg, vet ikke hvor mye som lekker ut, eller hvordan de skal få samlet inn HFK-kuldemediet.

Påhviler eierne
«Noen» har fått SSB til å lage en statistikk på hvor mye CO2-utslipp som kuldemedieavgiften sparer samfunnet for. Jeg er mer opptatt av de 9.000 tonn med HFK som befinner seg i norske kulde- og varmepumpeanlegg. Denne kuldemediefyllingen vil vi skal forbli der, inntil den returneres til et godkjent mottak. Dette tilsvarer 42 millioner tonn i CO2-utslipp, og er veldig konkret. Ansvaret for lekkasjekontroll og retur påhviler eierne av kulde- og varmepumpeanlegg.
Mitt inntrykk er at manglende retur av HFK-kuldemedium ikke følges opp. Etter 20 år med HFK i kuldeanlegg, er bare 120 tonn kommet i retur. Det utgjør 1 promille av importert kuldemedium.
Det fester seg et inntrykk av at myndighetene mener at så lenge kuldebransjen har betalt kuldemedieavgiften, har vi også betalt for å slippe ut kuldemediet.

Melke en døende ku
For det er påfallende at mens kuldemedieavgiften for KFK og HKFK gikk inn i fond for utbetaling av returnert kuldemedium, går HFK-avgiften rett i statskassen. Og merkelig at mens Sverige klarer seg uten kuldemedieavgift, går vår fra høy til skyhøy. Som å melke en døende ku, og ikke engang bry seg om å skuffe vekk dritten. En legitimering av klimautslipp vil ikke kuldebransjen vil bli forbundet med. Kuldebransjen har kommet dit at vi nå leverer tettere kuldeanlegg med mindre fyllingsmengder. Bruken av de skadeligste HFK-ene er redusert til kuldeanlegg i viktige sykehusinstallasjoner, der det foreløpig ikke finnes alternativer. Mange flere aktører har lært seg å bruke miljøvennlige kuldemedier, og vi har sertifisert omtrent alle våre utøvere ihh til F-gassforordningen.

Milliarder i HFK-avgift
Jeg kan akseptere at politikerne ikke ønsker øremerkede avgifter, men en statskasse der de fritt kan disponere midlene. Med høye faste utgifter til velferdstjenester, forstår jeg at politikerne vil ha noen penger igjen til å drive politikk for. Det jeg ikke kan akseptere er at politikerne har levd med skillet mellom avgift og formål så lenge, at de har glemt at folket forventer en sammenheng. Frem til i dag har Finansdepartementet tatt inn milliarder i HFK-avgift, og det er ikke ok om økonomene der tror at kuldemedieavgiften er et virkemiddel for å fylle statskassen.

Håndhev lovverket!
VKE er kulde- og varmepumpebransjens talerør, og vi er fornøyd med hvordan vi blir møtt og lyttet til i MiljøDirektoratet. Forståelsen for den krevende oppgaven det er for bransjen å legge om fra brukervennlige, men miljøskadelige kuldemedier, til miljøvennlige alternativer som enten er brannfarlige, giftige eller operer med høyt trykk, er god. Dessverre er det ikke i Miljødirektoratet inntektene fra kuldemedieavgiften disponeres. Politikerne som disponerer pengene, må nå bruke penger på å håndheve lovverket. Et første trinn er å kartlegge og registrere eiere av kulde- og varmepumpeanlegg. Oppfølging av regelmessig lekkasjekontroll og nasjonalt kuldemedieregnskap, vil sikre at brukt HFK blir samlet inn og destruert på forsvarlig vis.
Dette vil fremme likhet for loven, og favorisere de seriøse anleggseierne.