Norge taper stadig terreng på ny teknologi

Ill. foto: Shutterstock

Mens investeringene i ny energi- og klimateknologi vokser globalt, følger ikke Norge samme utvikling. Det viser Enovas ferske markedsutviklingsrapport. Selskapet mener at særlig kraftbransjen sover i timen.

Publisert: 4 Okt 2016

– De andre nordiske landene skårer bedre enn oss på internasjonale rangeringer som måler innovasjon. Energi- og klimateknologi utgjør bare 3 prosent av eksporten vår. Selv om ikke investeringsnivået har falt, taper vi terreng, ettersom landene rundt oss øker takten, oppsummerer programdirektør Øyvind Leistad i Enova.

Les rapporten Markedsutviklingen 2016

Kraftbransjen investerer mest, men forsker minst

Samtidig som norsk kraftbransje har investert tungt i produksjonsanlegg og kraftnett de siste årene, bruker den lite på forskning og utvikling (FoU) sammenlignet med andre industrier. Kraftbransjen kommer dårlig ut enten man måler i totale FoU-kostnader, andel av omsetning eller andel av totale investeringskostnader.

– Bransjen vil bli stadig viktigere for Norge på ferden mot lavutslippssamfunnet. På sikt må norsk fornybar kraft forsyne både mer av Europa og mer av vår egen verdiskaping. Da er det bra at de investerer, men vi etterlyser mer innovative investeringer. Her kan ikke Norge sove i timen. For eksempel kan vi utnytte Norges unike kompetanse på virksomhet offshore til å bli ledende også på havenergi, sier Leistad.

FoU-kostnadene innen kraftbransjen var i 2014 på 0,26 prosent av omsetningen, mot 1,4 prosent i industrien som helhet. Mens FoU-kostnadene tilsvarte kun 1,6 prosent av kraftbransjens investeringer, tilsvarte FoU-kostnadene i industrien totalt sett rundt 50 prosent av investeringene.

Økt energieffektivitet, økt aktivitet

Trenden i flere sektorer er at aktiviteten blir stadig mer energieffektiv, men at gevinsten av dette spises opp av produksjonsøkning.

– Vi ser den samme tendensen både i fastlandsindustrien, byggsektoren og transportnæringen. Også framover venter vi økt produksjon i industrien, flere bygg i bruk og fortsatt økt transportbehov. Det vil stille enda sterkere krav til energieffektiviteten i det vi driver med, så her er det ingen grunn til å hvile på noen laurbær, sier Leistad.

Leistad mener medisinen fortsatt er at ny energi- og klimateknologi må utvikles og tas i bruk:

– Mange aktører på tvers av bransjer har spennende prosjekter på gang, men skal vi nå lavutslippssamfunnet, er vi nødt til å få enda flere klimavennlige produkter og tjenester inn i markedet, og det raskt. Virkemiddelapparatet bidrar gjerne – Enova brukte over halvparten av midlene i fjor på ny teknologi – men vi er avhengige av at det investeres privat kapital, sier Leistad.