Samstemt om inneklima

 
Samstemt om inneklima Fagpanel under Inneklimadagen 2013: Fv.: Rune Becher,Folkehelseinstituttet, Knut Helge Sandli, Dibk, Jan Vilhelm Bakke, Arbeidstilsynet, Tore Andersen, NFBIB (Norsk forum for bedre innemiljø for barn), og Kai Gustavsen, NAAF ( Norsk astma- og allergiforening) Foto: Bjørn Laberg
12.10.13: ?Folkehelse hjemme? var temaet for Inneklimadagen 2013. Forelesere og fagpanel var skjønt enig om èn ting; Det finnes mange risikofaktorer ved et dårlig inneklima, men problemet er å kunne peke direkte på årsakssammenhenger når folk får helseproblemer.
12.10.13: ”Folkehelse hjemme” var temaet for Inneklimadagen 2013. Forelesere og fagpanel var skjønt enig om èn ting; Det finnes mange risikofaktorer ved et dårlig inneklima, men problemet er å kunne peke direkte på årsakssammenhenger når folk får helseproblemer.
Av Bjørn Laberg 

– Jeg begynte å jobbe med inneklimaspørsmål allerede på slutten av 80-tallet. Da var det mye skepsis og avventende holdning rundt helseproblemer knyttet til inneklima. Man trakk blant annet fram psykiske årsaker og mer diffuse forhold. Nå føler jeg at kunnskapsnivået om temaet er høyere, samtidig som oppmerksomheten rundt inneklima og folkehelse også har blitt større, noe som gir nødvendig ”trykk” på alle involverte, sier toksikolog og seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, Rune Becher.
Han har ledet arbeidet med 2013-utgaven av inneklimarapporten «Anbefalte faglige normer for inneklima», som nylig forelå.

inneklima1.jpg   Bildet: Toksikolog og seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, Rune Becher. (Foto: Bjørn Laberg)

Risikofaktorer
– Plagene ved dårlig inneklima i egen bolig kan være tretthet, hodepine, irriterte luftveier, og lignende, men likevel er det vanskelig å påvise at inneklima alene er skyld i dette. Det vi ser er at risikomomentene likevel ofte er tilstede. Partikkelforurensing, fuktskader, mugg, råte, lukt, trekk, temperatur- og lysforhold kan alle spille inn. Husstøvmidd viser seg også å være en risikofaktor.  I hvor stor grad astma- og allergiplager skyldes innemiljøet, er likevel vanskelig å vurdere. Gener og arv har også betydning, understreker Becher. 

Færre astmaanfall
Det er lite norsk forskning på inneklima å lene seg til, men Becher trekker frem studier fra USA, hvor muggsopp og helserisiko ble belyst.
– I denne studien anslo man at en reduksjon på 30 prosent i tilfeller av muggsopp og råte, gav 1.4 millioner færre tilfeller av astmaanfall i befolkningen, og 2-6 prosent reduksjon i hyppigheten av luftveisinfeksjoner. Ved å ta tak i fukt- og muggsopp-problemer ser man også en vesentlig nedgang i sykefraværet, noe som selvsagt har stor samfunnsøkonomisk verdi, sier han. 

Bevisstgjøring
Arne Marius Fosse, fagdirektør i miljø og helse ved Helse- og omsorgsdepartementet, pekte i sitt innlegg på viktigheten av å synliggjøre utfordringene med inneklima i kommuner og fylkeskommuner.
– Vi må bevisstgjøre alle sektorer i kommunene. Også på hvilke rutiner og opplegg de har for å skaffe informasjon om inneklimatilstand på utleieboliger. På statlig nivå jobber vi nå med et sykdomsbildeprosjekt. Her er det viktig å få frem tall på hvor stor andel sykelighet og dødelighet som kan tilskrives dårlig inneklima. Dette gjør vi for å få god dokumentasjon, og løfte denne kunnskapen inn i forvaltningen, sier Fosse. 
 inneklima2.jpg Bildet: Arne Marius Fosse, fagdirektør i miljø og helse ved Helse- og omsorgsdepartementet (Foto: Bjørn Laberg)

Mennesket i fokus
Knut Helge Sandli er senioringeniør i Direktoratet for byggkvalitet. Han har jobbet mye med energi- og inneklimakrav i byggteknisk forskrift. Sandli understrekte i sitt foredrag at mennesket uansett måtte være i fokus, når nye regelverk og forskrifter blir formulert.
– Vi sparer ikke energi for innsparingens skyld. Det er folkehelse som er hele motivasjonen rundt energieffektivisering. Klimautfordringer ligger dessuten hele tiden som en overordnet paraply. Hva hjelper det med et godt inneklima, hvis vi ikke har noe hus å ha inneklimaet i, spør han retorisk.
Sandli tar utgangspunkt i TEK 10 når han tar for seg inneklimautfordringene i dagens boliger. 

Større ambisjonsnivå
– Inneklima er også et tema i TEK 10. Her finner vi veiledning om luftkvalitet, fukt, temperaturforhold, strålingsmiljø (radon), akustikk, utsyn og lys. Det er viktig å presisere at dette er minstekrav. Ofte både kan og bør man ha større ambisjonsnivå enn som så. Her har ansvarlige byggherrer et ansvar i hver enkelt byggesak, sier Sandli.
Han ser likevel klar bedring blant aktørene i byggebransjen.
– Mange er mer foroverlent, og ønsker å gå lenger enn TEK`en, og det er gledelig. BREEAM har blitt et nøkkelord i den sammenheng, mener Sandli.

inneklima4.jpg  Bildet: Knut Helge Sandli, senioringeniør i Direktoratet for byggkvalitet (Foto: Bjørn Laberg)

EU-kontroll på bolig?

Om ventilasjon sier TEK 10 at alle ventilasjonsanlegg skal klare 0.5 luftskift i timen.
– Dette betyr at en balansert ventilasjonsløsning er ønskelig, selv om TEK`en ikke setter spesifikt krav til det. Man kan i noen tilfeller møte kravene med et såkalt hybrid ventilasjonsanlegg, sier han.
Sandli mener utfordringene vedrørende inneklima vil dreie seg om eksisterende boligmasse, og samtidig kommer han med et hjertesukk til boligeierne.
– I dag har vi bygg som krever langt mer av brukeren, enn for bare få år siden. Basiskunnskap om hvordan ventilasjon og energi fungerer er nok litt fraværende. Vi sender jo bilen på service og EU-kontroll, så hvorfor kunne vi ikke ha en like godt utbygd oppfølging og kontroll av egen bolig, spør Sandli. 

Viktig å tenke helhetlig
– Mye av inneklimaproblematikken kan spores tilbake til dårlige energiløsninger, kuldebroer, dårlig ventilasjon, mangelfull isolasjon og fuktsperre. Det sier Jan Vilhelm Bakke, overlege Phd i Arbeidstilsynet.
– Poenget er at man med nødvendige grep både kan spare energi, og få bedring i inneklimaet på kjøpet. Ventilasjon er tross alt bare en del av bildet. Man må evne å se bygget i sin helhet, sier Bakke.
Han avslørte i samme åndedrag at han ikke er noen ihuga tilhenger av luft-luft varmepumper.

– Oppvarming med luft er ingen optimal løsning, sett fra et inneklimaståsted. Ulempen med luft-luft varmepumpen er jo at den blåser støv rundt i boligen, noe som for astmatikere kan være svært ubehagelig. Men det skal jo sies at det er positivt at enkelte, ved hjelp av disse varmepumpene, kan ha råd til å holde en høyere temperatur i boligen sin. Og har man ingen slike luftveisplager, spiller det jo liten rolle hva slags varmeløsning man velger, sier Bakke. 
Bakke påpeker, som Sandli også gjorde, at informasjon og opplæring på ”hvordan man skal bo” kommer til å bli stadig viktigere, og han håper dessuten vi snart kan se et obligatorisk kontrollregime på boligventilasjon.

inneklima3.jpg 
Bildet: Jan Vilhelm Bakke, overlege Phd i Arbeidstilsynet. (Foto: Bjørn Laberg) 
comments powered by Disqus
 

 
 
 
 

Messeguiden

Vis alle

  

Aktuelle prosjekter

Vis alle

  

Bransjekommentar

Vis alle

  

Kurs og Seminarer

Vis alle

  

Produktnyheter

Vis alle

  

Nyttekjøretøy

Vis alle