Vilje til innovasjon i vannbransjen

Det er igjen klart for Vannbransjens innovasjonskonferanse. 7.mars samles bransjen i Miljødirektoratet lokaler i Oslo, der et av hovedspørsmålene er hva vi trenger av ny teknologi for utvikle framtidens byer på en smart og bærekraftig måte.

Publisert: 28 Feb 2017

Satsingsområdene ”Smart Byer” og ”Havrommet” er to sentrale og fremtidsrettede tema. Vann er en viktig del er en viktig del av løsningen for begge satsningene—men hva betyr dette for Vannbransjen?
En rekke andre sentrale spørsmål skal det også kunne gis gode svar på, eksempelvis:
Hvilke identifiserte teknologiutviklingsbehov har vi innen vann- og avløpssektoren og innen oppdrettsnæringen?
Hvilken posisjon bør Norge ta internasjonalt – hva skal vi satse på?
Hvordan gå frem for å skape og lykkes med innovasjon?

I årets konferanse
Blir det mer tid til mingling og nettverksbygging enn tilfellet har vært tidligere. Konferansen har dermed tatt noe av kritikken om et for stramt program på alvor.

Behovene hos sluttbrukere er i fokus, og det blir mulighet til å diskutere indentifiserte teknologiutviklingsbehov i workshops.Tilsammen skal seks ulike temaområder diskuteres i gruppearbeider. Målet er å finne en felles plattform for videre prosjektarbeid og samarbeid mellom sluttbrukere, teknologileverandører og forskningsinstitusjoner

Følgende behov og prosjekter tas opp;
Sensorer for online deteksjon av mikrober i råvann, behandlet vann og badevann. Ved Markus Rawcliffe, Nedre Romerike Vannverk (NRV)
“Gjenbruk av ferskvann” og behandling av avfallsstrømmer ved parasittbehandling. Ved Per Kosberg, Akvafresh.
Deteksjon av lekkasjer ved rørinspeksjon. Ved Jan Stenersen, Tromsø kommune
NoDig-Separering. Ved Frode Hult, Oslo kommune Vann- og avløpsetaten
Smarte systemer i vannbransjen – hva er potensialet? Ved Arnhild Krogh og Kjetil Furuberg, Norsk Vann
Oppdrett – Her har arrangøren foreløpig ikke lagt ut noen beskrivelse.

Jakt på lekkasjer
Oslo og Tromsø kommuner har tatt initiativ til en egen workshop om deteksjon av lekkasjer ved rørinspeksjon. Målet med prosjektet er å finne lekkasjer på vannledningsnettet samtidig som avløpsnettet filmes.

Her har bransjen muligheten for å diskutere et spennende faglig tema, og dette skjer på Vannbransjens Innovasjonskonferanse i Miljødirektoratets lokaler i Oslo den 7.mars. Frist for påmelding er allerede 2.mars. All relevant informasjon finner du på vanninnovasjon.no.

Vinn-vinn
Mange avløpsledninger filmes inni for å finne ut av tilstanden. Ved også å ha utstyr for å lytte etter lekkasjer på nærliggende vannledninger får man dobbelt opp, både en tilstandskartlegging av avløpsledningen og en deteksjon av lekkasje på vannledningen.

Dette vil bli en vinn-vinn situasjon der man har en betalingsvillig aktør, men mest av alt vil tiltaket antagelig være en betydelig milepæl i arbeidet med å redusere vanntapet på vannledningsnettet.

Kanskje det største enkelttiltaket må mange tiår? Det er også et betydelig marked utenlands som har stor interesse for dette der kostnadene med vanntap er mye større, mener Jan Stenersen i Tromsø kommune. Han er leder av plan og utbygging i Tromsø kommune og er blant de mest aktive vannbransjemenn i Norge.

Bakgrunnen
I omtalen av work-shopen heter det blant annet: Vannbransjen i Norge har ikke alltid fokus på vannlekkasjer som noe akutt problem, men likevel viser KOSTRA-tall at gjennomsnittlig vanntap i norske kommuner ligger rundt 30 %. Her ligger Norge på toppen av listen i Europa. Sett i et bærekraft perspektiv er dette ikke bra. Mange kommuner har i mange år hatt lekkasjesøk høyt på agendaen, men man kan stille spørsmål på om for hver lekkasje som man finner så oppstår det en ny en pga. aldrende ledningsnett. Det bør derfor ses på andre metoder, særlig metoder som kan benyttes i sammenheng med oppgaver man allerede utfører i dag.

Tidkrevende arbeid
Et tankekors i den sammenheng er at man ved lytting av lekkasjer i dag kan høre en vannlekkasje fra overflaten og 2-3 m ned i bakken. Den som lytter etter lekkasjen vil samtidig ofte ha veistøy i bakgrunnen som vanskeliggjør denne oppgaven. Dette er tidskrevende arbeid og det er begrenset antall km som lyttes opp i Norge pr. år.

Utfordringene
Men hva annet kan man gjøre. Jo, sett i forhold til tradisjonell lytting etter vannlekkasjer filmer vi betydelig flere km med avløpsledninger – kanskje rundt 10 ganger lengre strekninger. Der nede i avløpsledningen er man samtidig ikke 2-3 m fra vannledning, men mer sannsynlig 20-30 cm fra denne. Det er begrenset med støy, mesteparten fra vann som skvulper i avløpsledningen. Hva om man kunne montere en mikrofon på filmtraktor og lytte etter vannlekkasjer mens man filmer avløpsledningen. Her trenger man ikke planlegge mere, utstyret kan tilpasses, eksisterende programvare som benyttes for filming kan antagelig utvides/utvikles. Det som trengs er kunnskap om lydprofiler (dette finnes også i noen fagmiljø) samt koordinering av eksisterende aktører. Sluttbrukere som står bak: Tromsø kommune og Oslo kommune, Kontaktperson: Jan Stenersen, Tromsø kommune.