Vokter Norges skjulte skatter

Forkjørsrett for forurenset vann, smart vannstyring og lokal energiutvinning fra kloakk. Dette er noen av elementene Tomas Bøhler Torsen og Sverre Olav Gjerløw i COWI vil se mer av når vi bygger vann- og avløpssystemer til morgendagens byer.

De vokter skatter nordmenn helst ikke vil se, til den nette verdi av 1110 milliarder kroner. Norges største rådgivermiljø innen VA-teknikk mener det er på tide å tenke nytt om samfunnets viktigste ressurs – vannet.

Publisert: 16 Mai 2017

Under beina våre hviler et vannledningsnett som tilsvarer lengden av ekvator. Den lille og spredte befolkningen i et langstrakt land har gitt oss et ledningsnett på hele 44 000 kilometer. I tillegg kommer stikkledningene som strekker seg ca. 90 000 kilometer.

Noen som aldri helt hviler, er de som planlegger vedlikehold og videreutvikling av det delvis foreldete nettverket av vann- og avløpsrør i Norge. Tomas Bøhler Torsen og Sverre Olav Gjerløw leder Norges største rådgivermiljø innen VA-teknikk i COWI. Systemene de jobber med er verdsatt til 1110 milliarder kroner om det skulle vært bygget på nytt.

I RIFs siste tilstandsrapport State of the nation ligger norske avløpsanlegg på en sliten karakter 2 av 5 (der 1 er dårligst), mens vannforsyningsanleggene karret til seg karakter 3. Betydelige investeringer må til for å heve standarden til karakter 4. Likevel holder utskiftingstakten hvilepuls. Og det norske folk skaper sjelden furore rundt problemer de ikke ser.

– Dersom strømmen går kan man tenne noen stearinlys og det blir til og med litt koselig. Dette er ikke gjeldende når vannet blir borte. Da skal du ikke vente lenge før det er ekstremt lite koselig, sier Torsen.

– Ligger alltid 200 milliarder kroner etter
Nordmenn er i verdenstoppen på vannforbruk. Rundt 200 liter vann forsvinner ned i sluket eller toalettene våre daglig, per person. Men allerede før vannet har nådd kranene våre, har over en tredel forsvunnet på vei fra kilden. Til sammenligning er tallet for andre europeiske land helt nede i 8 prosent. Dette skjer i et spindelvev av lekkenderør som har en gjennomsnittsalder på 34 år. I Oslo er gjennomsnittsalderen for vannledningsnettet 59 år.

– Det er et enormt etterslep på rehabilitering av vann- og avløpsnettet i Norge. Utskiftingstakten er nå på under 1 prosent i året. Med denne takten vil det ta 50 år før anleggene oppnår en tilfredsstillende standard. For hver gang vi investerer denne prosenten i vann- og avløpsanleggene våre, ligger vi fortsatt oppunder 200 milliarder kroner etter, sier Gjerløw.

Disse tallene kommer fra RIFs rapport State of the Nation, der COWI i 2015 var med å vurdere tilstanden til norske vann- og avløpssystemer.Da den ble lagt frem gav den en knusende oversikt over behovet for rehabilitering av norsk infrastruktur: Hele 2600 milliarder norske kroner kreves for å heve standarden. Til sammenligning er oljefondet totalt 7507 milliarder NOK. Norske vann- og avløpssystemer var en vesentlig del av dette regnestykket: 210 milliarder norske kroner må til for å få anleggene opp på en god nok standard.

Neste generasjons vannhåndtering
For å få forstå hvordan vi havnet der vi er i dag, må vi gå tilbake i historien. Gjerløw beskriver tre hovedlinjer i utviklingen av norske vann- og avløpssystemer, som danner grunnlaget for hvordan det ser ut under bakken i dag.

– Vi kan si det startet med generasjon null, da du tømte utedoen med spade i bakgården. Så fikk vi fellessystemet, der regn, kloakk, spillvann og overvann gikk i ett fellessystem, og med en separat vannledning. Videre sluttet man å lage de store fellessystemene og splittet opp rør for håndtering av det rene vannet, spillvannet og overvannet.

Nå løses overvannshåndteringen lokalt, og det fyller dermed ikke opp unødvendig rørkapasitet. I stedet dreneres det naturlig, enten på overflaten eller fyller bekker og dammer – og er en mer miljøvennlig og mindre ressurskrevende løsning. I tillegg jobber man med løsninger for smartere utnyttelse av infrastrukturen som allerede finnes under bakken, og det legges nye, separate rørløsning i de gamle fellesrørene.

Han forklarer at vi i dag står med beina på vei inn i det som gjerne omtales som den fjerde vannrevolusjonen.

– Her er det materialteknologi, digital smartstyring som skal sikre at vann- og avløpssystemer utvikler seg takt med bærekraftig utvikling i verdens raskt voksende byer, sier Gjerløw.

Forkjørsrett for forurenset vann
Selv om man i dag vet hvordan det kan gjøres bedre, er det dermed ikke sagt at dagens vedlikeholdsetterslep løses med den nye kunnskapen og teknologien som finnes. Tvert imot ser vi at det altfor ofte velges foreldede metoder når håndteringen av verdens viktigste ressurs skal fornyes, mener Torsen.

Han bruker den gjennomsnittlige nordmannen som eksempel: Hver dag bruker vi rundt 208 liter vann hjemme, ifølge RIFs rapport. Samtidig slipper kroppen vår ut rundt 400 gram tørrstoff daglig. Disse grammene blandes med hele vårt vannforbruk, regnvann og vegvann, før blandingen sendes til renseanleggene som bruker enorme ressurser for å skille ut de 400 grammene igjen.

– Hygienerisikoen er reell, men blandingsforholdene er nesten absurde. Vi er derfor helt avhengig av å tenke smartere for å ikke gjenta feilene vi har gjort historisk. Når snittalderen på dagens systemer er så høy, innebærer det at altfor store mengder vann i dag blandes sammen og fyller både rør og renseanleggene, når kun en brøkdel av dette vannet egentlig har behov for rensing. I neste generasjons anlegg burde det være forkjørsrett på forurenset vann. Her vil smartere vannstyring, som trykkavløp, magasinering og smart sensorteknoligi, hjelpe oss, sier Torsen.

Kontraproduktive hundreårsstrategier
Torsen beskriver vann- og avløpsbransjen som en bransje som kanskje ikke alltid jobber for å oppnå de smarteste og mest bærekraftige løsningene. Han mener dette er særlig tydelig i den uttalte standarden om at nye vann- og avløpssystemer skal ha en levetid på minst 100 år.

– Målsettingen er at "alle" anlegg skal leve i 100 år. Men er vi sikre på at dette er så lurt? Dette tankesettet gjør at vi ofte ender opp med å bygge svært bastante og plasskrevende konstruksjoner, fremfor å se på fleksible løsninger. Vi vet at vi ikke kommer til å kunne fortsette å bruke 200 liter vann per person om 50 år, kanskje skal vi ned på et tall godt under 100 liter om dagen. Vi må diskutere om det da er bærekraftig å bygge et plasskrevende vann og avløpssystem som kanskje er utdatert allerede om 10-20 år, Torsen.

Han understreker at den teknologiske utviklingen her vil bli svært viktig.

– Smarte løsninger kan optimalisere alt vi leverer i prosjektene våre – og også måten vi jobber på. Vi vil snart se smart styring av vann- og spillvannstrømmer, kombinert med nye materialegenskaper, med helt andre løsninger enn de vi la til rette for med løsningene som ligger under bakken i dag, sier Torsen.

Skal slukke millionbyens tørste
Oslo er i kraftig vekst. Når vi snakker om millionbyen Oslo, er det ikke bare høyden på boligblokker eller hvor den nye T-banestasjonen skal ligge som må diskuteres. Minst like viktig er vannet som skal til innbyggerne i de nye bydelene som vokser frem, og ikke minst hvordan og hvor spillvannet deres så reiser.

– De nye innbyggerne i de raskest voksende byene i Norge kobles nesten uten unntak direkte på forrige generasjons vann- og avløpsnettverk. Forbruksvannet henter vi fra en nett som er dimensjonert for kapasitet for slukking av brann, og vi kvitter oss med det i et nett som er dimensjonert for å transportere regnvann og lekkasjevann. Uten å bli for politiske, så må det være lov å stille spørsmålstegn rundt om vi låser oss fast i fortidens løsninger når vi bygger morgendagens byer. Dette bidrar ikke til å fremme innovasjon og nytenking. Incentivene burde ligge i å oppfordre aktører til å utvikle nye og smarte systemer, samt å utvikle regelverk der det er rom for kreativitet, sier Torsen.

Bør utnytte energien lokalt
Han mener vi også burde se nærmere på bruk av lokale løsninger – utøver innsatsen som allerede gjøres på overvannshåndtering.

– Heller enn å bruke masse ressurser og energi på å frakte spillvannet gjennom hele byen til byens renseanlegg, kunne vi for eksempel løst rensingen lokalt. Dette kunne i tillegg tilført energi fremfor å bruke energi. Kunne vi for eksempel bruke kloakk og spillvann til å skape lokale, grønne energiløsninger, i større utstrekning enn vi gjør gjennom biogassproduksjon i store anlegg i dag? Her ligger for eksempel Oslo lufthavn teknologisk foran vår mest moderne bydeler. På Gardermoens nye terminal T2, prosjekterte vi løsninger hvor vi sparer energien fra snø og henter ut energi lokalt fra kloakken. Jeg tror også dette kommer til å være en mye vanligere løsning i fremtidens smarte bygg og smarte nabolag, og når vi bygger millionbyen Oslo, sier Torsen.

Tverrfaglige fortrinn
Han beskriver tverrfaglighet i VA-feltet som grunnleggende for at slike løsninger skal bli reelle. Han mener utvidet tverrfaglighet er en forutsetning for at vi skal lykkes.

– I COWI er vi komplette i tverrfagligheten. Vi har dedikerte VA-rådgivere i alle ledd – fra elektro, bygg og VVS, til landmålere som laserscanner kummer i 3D og dykkere som er eksperter på undervannsledninger, til vårt eget dedikerte forskerteam, Aquateam COWI, i den andre enden. Når vi er VA-spesialister innen alle fag gjør det det vesentlig lettere å løfte frem betydningen av faget vårt allerede i skissestadiet av prosjekter, forteller Gjerløw.

Skal bli det første papirløse VA-miljøet
Gjerløw og Bøhler Torsens første mål er nå at COWI skal ha det første og største papirløse VA-miljøet i Norge.

– Vi følger Digibygg nøye, og ser på hvordan vi kan utvikle kontraktstandarder der vi ikke trenger tegninger. Vi er på god vei allerede – tegningsplotteren i det nye hovedkontoret har allerede begynt å samle støv. Nå må vi bare optimalisere prosessene og få BIMen perfekt. Da vi begynte arbeidet med det nye sykehuset på Kalnes (Østfold Sykehus) fantes det ikke engang koder i BIM-programvaren til å legge inn utendørsfagene på en god måte. Her har det skjedd enormt mye de siste årene, sier Gjerløw.

Han bruker Virtual Reality (VR) som et eksempel på hvor raskt utviklingen skjer.

– VR har blitt en helt vanlig del av måten vi jobber på i møte med kundene våre. Vi tar kundene med så langt inn i prosjektene at de blir sjøsyke, ler Gjerløw.

Han forteller at kundene får et helt annet bilde av forhold og dimensjoner, og kan lettere komme med konkrete tilbakemeldinger på løsningene som COWI har foreslått.

– De ser fort om det plass nok til at man faktisk kommer til i akkurat denne kroken, for å skru på den spesifikke ventilen, sier Gjerløw.

Kan ansette alle "gode matcher"
For å være bedre rustet til å møte fremtidens utfordringer, og for å sørge for at fremtidens byer er bærekraftige også under overflaten, skal Norges største rådgivermiljø innen VA-teknikk utvide. De søker nye kolleger innen både prosjektledelse, prosess, VA-planlegging, modellering og vannbehandling – praktisk talt alt som kan bidra inn i det tverrfaglige felleskapet.

– Alle erfarne søkere som kommer til oss får jobb hvis de matcher vårt tankesett. Det er en ganske luksuriøs posisjon å være i, men det er også en forutsetning hvis vi skal drive utviklingen som bransjen og faget trenger i den farten vi ønsker, avslutter Gjerløw og Torsen.