Fagartikkel inneklima: Nye og gamle boliger – har vi/får vi nok luft?

Bildet: Phd, Overlege i Arbeidstilsynet./ Førsteamanuensis miljømedisin, NTNU, Jan Vilhelm Bakke. (Foto: Bjørn Laberg)

15.01.14: - Norge bør vurdere å innføre Obligatorisk Ventilasjonskontroll (OVK)

Publisert: 15 Jan 2014

15.01.14: - Norge bør vurdere å innføre Obligatorisk Ventilasjonskontroll (OVK)

Av Jan Vilhelm Bakke
Phd, Overlege i Arbeidstilsynet.
Førsteamanuensis miljømedisin, NTNU, Institutt for Energi og prosessteknikk

Sammendrag
Lite er publisert i internasjonal litteratur om ventilasjonsbehov. Det meste er gjort på yrkesbygg, skoler og kontorbygg. Det foreligger likevel en del, mer eller mindre godt systematiserte, erfaringsdata også for boliger. Ventilasjonsbehov avhenger ikke bare av personbelastning, men også av annen forurensning i lokalene. Fuktighet er en særlig komplisert og viktig kilde.

Høy fuktighet er sterkt knyttet til fare for kondens på kuldebroer som igjen ikke bare er avhengig av hvor godt bygningen er ventilert, men også temperaturdifferansen mellom ute og inne og hvor godt huset er isolert i vegger og tak, fuktsperre, kuldebroer med kalde flater og kvaliteten på vinduene. En enkel markør for dårlig ventilasjon er nettopp kondens på innsiden av dobbeltvinduer.

Tross manglende vitenskapelige data er det likevel bred faglig enighet om at ventilasjon av boliger bør være på minst 0,5 ach (luftvekslinger i timen) for boliger med minst 2,4 meter takhøyde, dvs minst 1,2 m3 luft/m2/time. Dessuten kreves per person minst 25 m3/time, tilsvarende 7 l/person/sekund, noe som igjen tilsvarer en likevektssituasjon med ca 1000 ppm CO2. For at arealet av boligen skal gi nok luft per person med 0,5 ach kreves dermed at boligen har minst 20 m2/person. Trangboddhet er i seg selv en helserisiko som dels skyldes for lite ventilasjon per person.

Vi ventilerer for å:

• få nok ren og frisk luft

• fjerne fuktighet, lukt, gasser, partikler og annen luftbåren forurensning.

Også varme kan i noen sammenhenger være en forurensning.

Vi fjerner sedimentert forurensning (forurensning på flater) med renhold. Sterke forurensningskilder kaster vi ut eller kapsler inn når det er mulig.

Moderne bygg av høy kvalitet har god isolasjon, fuktsperre og høy tetthet for å unngå trekk og varmetap. Da trenger vi systemer/ installasjoner som sikrer at vi får tilstrekkelig ventilasjon.

Det finnes tre vanlige hovedprinsipper for ventilasjon:

1. Naturlig ventilasjon
Vanligst og enklest er systemer for «naturlig ventilasjon» som baserer seg på naturlig oppdrift av varm luft og påvirkes sterkt av vindtrykk. Dersom de naturlige kreftene er svake og hvis brukerne ikke aktivt bruker/regulerer ventiler, vinduer og andre åpninger kan resultatet bli svært tilfeldig med hensyn til ventilasjon. Avtrekket tas fra våtrom, toaletter og kjøkkenavtrekk der det er ønskelig at det er undertrykk.

Illustrasjon 1: Naturlig ventilasjon (NAAF.no)

2. Enkel mekanisk avtrekksventilasjon
Ved å sette en mekanisk vifte i avtrekket er vi mindre avhengig av naturlige drivkrefter, temperatur og vindtrykk. Et godt resultat forutsetter at brukerne bruker anlegget riktig under ulike temperaturforhold. Mange opplever trekk fra inntaksventilene når det er kaldt ute og stenger dem, ofte uten å huske på at de skal åpnes igjen når temperaturdifferansen blir mindre. Mange skrur ned eller av anlegget slik at ventilasjonen blir utilstrekkelig. Avtrekket tas fra våtrom, toaletter og kjøkken. Det er mulig å gjenvinne varme fra avtrekket til oppvarming av tappevann, men ikke til frisklufttilførselen.

Illustrasjon 2: Enkel mekanisk ventilasjon (NAAF.no)

3. Mekanisk balansert ventilasjon
Med mekanisk balansert ventilasjon menes at det er vifte som gir tilnærmet lik mengde luft både på tilførsels og avtrekkssiden. Da er det mulig å filtrere og rense tilførselsluften og det kan installeres varmegjenvinner mellom den brukte og den friske luften. Mesteparten av energien i den brukte luften kan gjenvinnes. Dessuten er luftmengdene lettere å styre. Også i slike anlegg sørges det for at det er undertrykk i våtrom, toaletter og fra kjøkkenavtrekk. Spørsmålene her er også om vi bruker installasjonene riktig og holder vi dem i orden. Installasjonene skal holdes rene og tørre og det skal skiftes filter regelmessig. Fukt og forurensning kan være en utfordring særlig i luftinntaket. Ett spørsmål er om vi trenger vi OVK (Obligatorisk Ventilasjons Kontroll) slik som i Sverige.

Illustrasjon 3: Mekanisk balansert ventilasjon (NAAF.no)

Fukt, fuktkilder og ventilasjon
I tre firedeler av større inneklimaproblemer meldt til Byggforsk er fuktproblemer involvert. Årsaker kan være lekkasjer i bygningskroppen eller fra installasjoner, sviktende drenering, diffusjon og kapillærsug fra grunn, bygningsfukt og for stor fukttilførsel fra kilder i inneklima (våtrom, dusjing, vasking, klestørking, koking osv) i forhold til ventilasjonen. Fuktighet kondenserer lettest på kalde flater ved kuldebroer, på vinduer og inne i vegger og tak der det ikke er tilstrekkelig fuktsperre.

Norske data om boligventilasjon
For fremtiden vil de fleste boligene bli utført med mekanisk balansert ventilasjon med varmegjenvinning for å tilfredsstille krav til energi og inneklima. En viktig utfordring er drift og vedlikehold. Vi har ikke OVK og vet svært lite om tilstanden i norske boliger og om hvordan installasjonene fungerer, driftes og vedlikeholdes.
I 1995 publiserte Byggforsk en feltundersøkelse av ventilasjon i småhus (Blom & Skåret 1995). De fant blant annet at:

• Blant småhus bygget etter 1980 har 52 % sentralt mekanisk avtrekkssystem og 6 % balansert mekanisk ventilasjon steget til 75% og 10% i 1992.

• Blant alle norske småhus har 92% naturlig ventilasjon. Ca 40% står tomme på dagtid.

• Feltmålinger viser CO2 helt opp i 5-6000 ppm i soverom. Vinduslufting er nødvendig, men ca 50% av beboerne sover med lukkede vinduer.

I nye høyisolerte hus/passivhus med svært tykke vegger kan det være skadelig dersom fuktsperren ikke er tett. Isolasjonen kan være så dyp at eventuell fukt fra kondens eller andre kilder bruker ekstra lang tid for å tørke opp. Det kan gi tilstrekkelig tid for mikroorganismer til å tilpasse seg og begynne å vokse. De kan gå i dvaleunder uttørking og senere gjenoppta vekst ved ny fukttilgang.

Utbedring av dårlige, fuktige boliger med installasjon av god fuktsperre, isolasjon og bedre oppvarming kan gi:

– Bedre helse – mindre bruk av helsetjenester

– Lavere blodtrykk,

– Mindre hjerte- og karsykdom

– Bedre luftveishelse – mindre astmaplager

– Bedre mental helse

– Mindre fravær fra skole og arbeid

– Lavere energiforbruk

– Samfunnsmessig lønnsomhet

(Thomson et al 2009, Howden Chapman 2011, Jackson et al 2011)

Nye og gamle boliger – har vi/får vi nok luft? Konklusjoner

Boligen er avgjørende både for fysisk og psykisk helse og velbefinnende. God isolasjon, fuktsperre, oppvarming og ventilasjon er avgjørende forutsetninger. Har vi tilstrekkelig ventilasjon - 0,5 ach?

• Neppe i eldre bygningsmasse og særlig ikke i soverom. Kun 50 % luftet gjennom vinduene om natten (Blom & Skåret 1995). Spredning i fordeling i ventilasjonsmengde mellom hus er nok den samme som i Sverige.

• I nye, godt isolert boliger med balansert ventilasjon stilles krav i forhold til areal og soveplasser, men ikke til personbelastning. Når utviklingen går mot stadig mindre leiligheter vil sårbarhet for høyere persontetthet (trangboddhet) bli et problem dersom det ikke dimensjoneres for reell personbelastning. I Oslo 2012 anga 11 % at de bodde trangt mot 6 % i hele landet, i følge Levekårsundersøkelsen 2012

• Moderne boliger er avhengig av fungerende balansert mekanisk ventilasjon for å gi godt innemiljø. Norge bør vurdere å innføre Obligatorisk Ventilasjonskontroll (OVK) basert på de svenske erfaringene.

• Kunnskapene om boligmassen i Norge er skremmende liten når vi vet hvor mye den betyr for både helse, energibruk og økonomi.

• Vi trenger et stort løft i kunnskaper om tilstanden i norske boliger for å kunne gjøre gode risikovurderinger for fremtidens folkehelse.