- Vi trenger statsråder som snakker samme språk

BYGGEDAGENE 2023: Regjeringen ønsker nå å ta et nytt steg i arbeidet med å etablere Klimapartnerskapet som regjeringen har inngått med prosessindustrien, maritim næring, og bygge, anleggs- og eiendomsnæringen.

Publisert: 23 Mar 2023

Av Odd Borgestrand

Dette kan være avgjørende for at Regjeringen når sine klimamål innen 2030.

Det mente samtlige aktører som stilte opp til samtale om innovasjon, bærekraft og miljø under Byggedagene i Oslo onsdag. Heikki Eidsvoll Holmås, administrerende direktør EBA, mener klimapartnerskap med myndighetene er en svært god mulighet til å få til en god dialog for å nå klimamålene.

- Dersom vi har ambisjoner må vi også være ambisiøse. Da må vi som er i næringen gå sammen og danne en koalisjon for å leve opp til regjeringens mål.
Det ble dog understreket at det er de private eiendomsutviklerne som går foran i klimakampen, og at offentlige etater må stille enda tøffere krav til nullutslipp dersom målene skal nås. Klimapartnerskapene skal også få fart på utviklingen av sirkulære løsninger, der målet er å utnytte eksisterende produkter og råvarer bedre over tid enn vi gjør i dag, sa Holmås.

Ambisiøse mål

- Regjeringen har ambisiøse mål, og det er viktig at vi leverer på målene. Det betyr at vi må kutte 55 prosent fram mot 2030. Selv om alt er utredet og tenkt på kommer vi likevel ikke i mål. Alle mål og grep må nå tas, understreket Holmås, som viste til at CO2-utslippene i hovedsak kommer fra byggevarene, som er indirekte utslipp fra produksjonen når det gjelder bygg-sektoren.
Selve anleggsplassene utgjør bare 4 prosent av de totale utslippene.

- Den store innovasjonen må skje i samspill mellom byggherrer og entreprenører. Det er der forutsetningen for suksess ligger og da må også offentlige myndigheter sørge for at deres innkjøp er mest mulig klimavennlige. Vi trenger statsråder som snakker samme språk, og ikke slik tilfellet er mellom næringsminister og samferdselsminister, slik de har uttalt seg under denne konferansen og i tidligere konferanser, mente EBA-direktøren.

De neste 10 årene

Direktør ved CICERO Senter for klimaforskning, Kristin Halvorsen, gjentok budskapet fra FNs klimapanel om at menneskeheten nå har 10 år på seg for å ta de riktige valgene som får konsekvenser for de kommende 1000 årene.

- Den gode nyheten er at vi på verdensbasis har en rekke rimelige midler for å nå målene. Dessverre går det fortsatt mer til fossil investering enn til klimavennlige investeringer. I 2050 er vi en generasjon framover. Det vi investerer i dag vil leve også etter 2050. Da skal vi ha minimalt med utslipp her i landet. Landbrukssektoren har størst utfordringer på grunn av sine husdyr. Alle andre må ned på null, understreket Halvorsen

- Utslipp fra private boliger har økt med 50 prosent siden 1990, men vi har kompetansen for å oppnå nullutslipp. Forbrukerne må derfor etterspørre klimavennlige løsninger. Utslippsreduksjonen i bygg kan begrenses betydelig ved at vi bygger mindre, hvordan vi planlegger energi og hvordan byggeprosessen gjennomføres. Vi må utnytte byggene på en mer effektiv måte. Kontorbygg kan gjerne benyttes til kulturbygg på kveldstid, antydet hun.

På rett spor

Konsernsjef i Norconsult. Egil Hogna, mente Regjeringen er på rett spor når de foreslår «skal»-krav til vekting av klima og miljø i anskaffelsesforskriften, men den bør ta større hensyn til planleggingsdelen av prosjektene. Han trakk fram den gamle politistasjonen i Trondheim som en suksesshistorie.

- Suksessen kommer dersom man har en god planfase. For å lykkes i tidligfase er det viktig å få inn flest mulig av aktørene. Det er når vi sitter sammen vi finner de beste og mest kreative løsningene. Klima- og miljøtiltak krever kunnskap som finnes, men også byggherrer som våger å tenke utenfor boksen, mente Hogna.

Mange gode prosjekter

Bærekraftdirektør i BNL, Guro Hauge, mente det var grunn til å feire de mange positive prosjektene som er gjennomført. Det investeres stort i elektrifisering, og aller best er transport-sektoren.
Hun trakk fram en rekke positive prosjekter. Gipsfabrikken i Fredrikstad satser på elektrifisering.

- The Plus er verdens mest miljøvennlige møbelfabrikk. Gullhaug torg kutter energiforbruket med 50 prosent. AS Møbelsnekkerne har vunnet rammeavtale med Oslo kommune for gjenbruk av kontormateriell. Asfaltproduksjonen i Norge har gått gjennom en grønn revolusjon, og det kommer stadig nye utslippsmaskiner. Norcem sitt store karbonlagringsprosjekt i Brevik må også være med i denne oversikten, sa hun energisk, men la til at dette til tross så brenner det under føttene våre.

- Derfor må det bli enda mer lønnsomt å kutte i klimautslippene, konkluderte hun.