Dobbel gevinst med samspill og gjenbruksmasser

Bildet: Henriette Olsen, Harald Thorsåshagen og Oleg Stepanov

Vannledningsprosjektet på Lillestrøm gjør det "alle" snakker om for tiden: Bygger stort VA-prosjekt på samspillskontrakt og omfyller duktile støpejernsrør med gjenbruk av stedlige masser.

Publisert: 1 Jul 2024

Tekst og foto: Jørn Søderholm

Alle parter er glade for å slippe 8405-kontrakter. Se hvordan NRVA og Arne Olav Lund AS gjør det.

– Vi ønsket en større forutsigbarhet for oss som byggherre. Både i økonomi, men også i ivaretakelse av grunneiere og andre interessenter. Vi ville påvirke valg av løsninger mer enn man kan i totalentreprise. Det var veldig fint å ha med entreprenør i en tidlig fase. De har en annen innsikt enn vi og rådgiver og ga viktige praktiske innspill, sier Trine Lunde.

Hun er prosjektleder i Nedre Romerike vann- og avløpsselskap IKS (NRVA), og har en sentral rolle i et av de mest interessante VA-prosjektene i Norge i år.

Har du de de siste årene vært på konferanser, lest fagmedia eller bare vært noenlunde i nærheten av VA- og anleggsbransjen? Da har du antakelig registrert to temaer som gjengangere:

1. Omfylling av rør med gjenbruk av stedlige masser

2. Samspillskontrakt i prosjekt

OMFYLLING OG ORGANISERING

Det ene handler om omfylling av rør og alternativ til tilkjørt høyverdig pukk. Det andre handler om organisering av hele prosjektet i et alternativ til totalentreprise. Høres det ut som noe du har hørt at noen har snakket eller skrevet om? På Lillestrøm pågår nå et prosjekt der man har implementert begge deler, og som utføres i praksis nå.

– Det er et anleggsteknisk komplisert prosjekt. Vi skal legge en ny 1000 mm duktil støpejernsledning ved siden av en eksisterende 1000 mm betongledning som nærmer seg slutten av sin levetid. Anlegget passerer blant annet et bussdepot med verksted og garasjer der rutebusser skal inn og ut hele døgnet. Vi går gjennom mye jordbruksareal med strenge krav til jordhåndtering og vi passerer en golfbane der klubben helst vil beholde banen sin uskadd. Det er mange hensyn å ta, sier prosjektleder Anders Ragnhildrød i Arne Olav Lund AS.

Trine Lunde, NRVA. Her på VA-dagene 2024.

Anders Ragnhildrød t.h. Her sammen med teknisk sjef Ole Jakob Bjerke i PAM Norge under en demonstrasjon av et leggeverktøy for duktile støpejernsrør. Verktøyet ble testet på prosjektet.

GRØFTESNITT

Han og Trine Lunde fra NRVA presenterte erfaringer med både omfylling og kontraktsform på VA-dagene i april. Bildene du ser i denne artikkelen er tatt på prosjektet i begynnelsen av juni. Grøftesnitt og tradisjonell omfylling av rørgrøft følger ofte et godt etablert mønster:

- Et lag singel legges som fundament i bunnen av grøfta.

- Røret legges på dette fundamentet.

- Deretter fyller man rundt og over røret med singel.

- Singelfraksjon brukes som regel hele veien opp, til og med beskyttelseslaget over røret.

Dermed vil de fleste rørgrøfter sluke store volumer av singel. Denne singelen blir som regel fraktet til anlegget fra et pukkverk, mens massene gravd opp av grøfta har blitt kjørt til et massemottak. Det er ikke helt sånn man gjør det på prosjektet med den omkring tre kilometer lange 1000 mm vannledningen Arne Olav Lund AS bygger for NRVA som hovedvannledning på Lillestrøm.

Neste rørlengde legges på fundament av singel.

Klargjøring til for skjøt med pakning, grundig rengjøring, merking og smøring.

SPARER MYE MASSETRANSPORT

– Vi bruker singel i fundament og litt på sidene. Resten av om- og overfyllingen gjør vi med gjenbruk av stedlige masser. Det sparer vi store volumer masse på, sier Ragnhildrød.

Veldig store, faktisk. Her er det tre kubikkmeter singel pr meter rørgrøft man slipper å bruke. Tre kubikkmeter singel som ikke trenger å produseres og som ikke må flyttes på lastebil. Og man slipper å frakte tilsvarende volumer av overskuddsmasser ut av anlegget og til et massemottak.

La oss illustrere det med noen tall fra prosjektet:

Rørtrasé: Ca 3 000 meter, graveskråning 1:1,5

Tradisjonell løsning 3,5 kbm singel pr meter grøft i fundament og omfylling. Samlet 10 500 kbm singel.

Valgt løsning: 0,5 kbm singel pr meter grøft i fundament + omfylling med stedlige masser. Samlet 1 500 kbm singel

Spart singel: 9 000 kbm

Spart transport gravemasser ut: Ca 500 lastebillass á 18 kbm

Spart transport av singel inn: 500 lastebillass á 18 kbm

Transportavstand: 40 km til massemottak og pukkverk.

Her er det altså 1 000 lastebillass som ikke trenger å kjøres, og 9 000 kubikkmeter singel som ikke trenger å produseres. I tillegg kommer reduksjon i støy, støv, trafikk og andre belastninger lokalmiljøet blir spart for ved å bruke massene på denne måten. Dette er et viktig – men ofte undervurdert – miljøbidrag fra prosjektets side.

Rørene trekkes sammen...

..måles...

...og justeres til riktig høyde.

Skjøten lukkes med mansjett.

PLANLAGT I SAMSPILL

Den utradisjonelle bruken av omfyllingsmasser sparer altså både penger og utslipp. Den kom i stand først og fremst som følge av organiseringen som samspillsprosjekt.

– Ja, det er et utslag av godt samarbeid første fase av samspillet. Omfyllingen er ikke noe vi som byggherre har bestemt eller kommer som et ensidig innspill fra rådgiver eller entreprenør. Dette er noe vi har planlagt sammen, sier Lunde.

Høsten 2022 startet NRVA, Arne Olav Lund AS og rådgiver Rambøll samspillet med en en oppstartssamling. Gjennom vinteren møttes de til jevnlige heldags workshops hver andre uke, og jobbet hver for seg derimellom. Lenge var planen å starte opp ved påsketider. Det ble noe forsinket, blant annet fordi det tok tid å innhente nødvendige tillatelser. På senhøsten i fjor var det klart.

– Vi kom i gang akkurat før det ble kaldt. Vi rakk med et nødskrik å ta av matjorda før den den frøs. Siden har fremdriften gått som planlagt, fortsatt i tett samspill. Dette er en kontraktsform vi har gode erfaringer med og som vi også har tatt i bruk på andre prosjekter, sier Trine Lunde.

ERFARING OG KOMPETANSE I NRVA DRIFT

En av de større tekniske utfordringene var å legge den nye ledningen i duktilt støpejern fra PAM parallelt og ganske tett på den eksisterende 1000 mm betongledningen, som ble lagt på 80-tallet. Der fikk samspillsprosjektet mye god hjelp fra erfaringskompetanse internt i NRVAs organisasjon.

– Han som var prosjektleder den gangen har vært tilgjengelig for prosjektet. Det ga mye verdifull innsikt. Vi lærte å kjenne prosjektet veldig godt før vi begynte med fysiske arbeider. Vi har fått mange gevinster ut av samspillet. Hel- og halvdagsmøter hver andre uke var nyttig både for å holde trykket oppe og opparbeide god tillit mellom partene. Det har vi tatt med oss inn i utførelsen som pågår nå, sier Anders Ragnhildrød i Arne Olav Lund AS.