Byggemarkedet i Norge vs. Norden

Illustrasjonsbilde / Shutterstock

Fallet i oljeprisen og den påfølgende nedgangen i petroleumsinvesteringene har blitt dypere og mer langvarig enn de fleste ventet da vi publiserte våre forrige prognoser i september 2015. Likevel har ikke den såkalte «oljesmellen» påvirket byggemarkedet nevneverdig, utenom i Rogaland og delmarkedet private næringsbygg.

Publisert: 13 Jun 2016

Av Nejra Macic,
markedsanalytiker, Prognosesenteret

Arbeidsledigheten har steget mer enn ventet, men utviklingen har vært veldig forskjellig blant regionene. I noen fylker, spesielt på Østlandet og i Nord-Norge, har ledigheten faktisk avtatt det siste året. De negative impulsene fra økende arbeidsledighet har blitt veldig synlige på Sør-Vestlandet, der blant annet boligprisene har falt opptil 7,4 % det siste året (Stavanger). De nasjonale utslagene har imidlertid uteblitt, og boligprisene for brukte boliger i landet sett under ett var 7 % høyere i 2015 enn året før, målt som årlig gjennomsnitt. Boligmarkedet har hittil klart seg bra, og igangsettingen i 2015 endte på 31 300 boliger – det høyeste antallet siden 2007. Utsikter til mindre trange flaskehalser i boligproduksjonen ventes å føre til at den relativt høye igangsettingen fra 2015 fortsetter i år. Lave renter, stabil utvikling i boligprisene og akkumulert etterspørselsoverskudd etter flere år med lav boligbygging frem til 2015, bidrar til at vi venter stabil igangsetting også de neste to årene.

Todelingen i markedet for nye yrkesbygg gjorde seg tydelig bemerket i året som gikk, og denne tendensen vil bare forsterke seg ytterligere i prognoseperioden. Private næringsbygg blir rammet av lavere etterspørsel grunnet fallende petroleumsinvesteringer og ringvirkningene av dette, mens offentlige bygg reiser seg som et motkonjunkturtiltak og fortsetter den positive utviklingen. I 2015 ble det igangsatt 4,55 mill. kvm nytt yrkesbyggareal i Norge – en nedgang på 3 % fra 2014. Igangsatt areal til private næringsbygg falt med 8 % fra året før, mens offentlige bygg økte med 4 %. I år venter vi at situasjonen i markedet for private næringsbygg forverres ytterligere, slik at vi får en nedgang til rundt 4,35 mill. kvm nytt yrkesbyggareal totalt. Neste år venter vi uendret igangsettingsnivå, og mot slutten av 2018 vil nok situasjonen i markedet for nye yrkesbygg se noe lysere ut.

Den forventede utviklingen i de økonomiske driverne for ROT-etterspørselen peker mot svakere vekst i prognoseperioden 2016-2018. I år ligger sysselsettings- og reallønnsveksten an til å bli svært lav, samtidig som økende ledighet kan gjøre husholdningene enda mer forsiktig, i alle fall i oljeavhengige fylker. Offentlig sektor ventes å øke sin ROT-etterspørsel, og bidra positivt til ROT-aktiviteten i prognoseperioden. Vi estimerer at investeringene i det norske byggemarkedet var på 286 mrd. 2015-kr i fjor. Prognosen for 2016 viser et nivå tilsvarende 291 mrd. 2015-kr – opp 1,7 % fra fjoråret. De to neste årene ventes investeringene å vokse med omtrent 0,5 % og 2 %.

Hva med våre naboland?

Den svenske økonomien vokste med drøyt 4 % i året som gikk, noe som er betydelig høyere enn den gjennomsnittlige veksten historisk sett, og lavkonjunkturen er dermed forbi. Utviklingen er i stor grad et resultat av den ekspansive økonomiske politikken som har blitt ført siden 2009. Det er hovedsakelig nye boliger og yrkesbygg som vil drive veksten i det svenske byggemarkedet fremover.

Om Nejra Macic:

Nejra har en mastergrad i samfunnsøkonomisk analyse fra Universitetet i Oslo, med studieopphold ved Universitat Pompeu Fabra i Barcelona. Hun arbeider med analyser av bygge- og anleggsmarkedene, samt makroøkonomiske vurderinger ved Prognosesenteret.

Denne kronikken er hentet fra Prognosesenterets blogg.

Les hele saken i Byggfakta nr.6, som snart er ute hos abonnentene.