Fremmedvann koster dyrt

Utbedring av ledningsnett og tetting av kummer er nødvendig for å redusere fremmedvannet. (Illustrasjonsbilde: Stavanger kommune)

Overvann og fremmedvann er en enorm utfordring for norske kommuner.

Publisert: 15 Jan 2015

Av Odd Borgestrand

Det er store mengder fremmedvann i norsk ledningsnett. Under Hallingtreff rapporterte VA-sjef Jarle Furre hvordan dette håndteres i Stavanger.

- Stavangerregionen har en lekkasjeprosent på 40 prosent. Halvparten av dette belaster avløpsnettet mens den andre halvparten havner i grunnen. Kommunen jobber nå målrettet for å redusere fremmedvann i sitt ledningsnett. En oversikt på landsbasis viser at en rekke kommuner opererer med en fremmedvannsprosent på om lag 70 prosent. Det viser at norske kommuner har samme utfordring som Stavanger, sa Furre.
Det er kostbart å rense når en så stor andel egentlig aldri skulle belastet et offentlig renseanlegg, og det er i siste instans den enkelte innbyggere som betaler regningen for alt fremmedvannet som kommer inn i ledningsnettet.

Hva er fremmedvann?
Fremmedvann kommer som følge av innlekking i kummer og ledninger, manglende og utette pakninger, skadede rør/sprekker og utette kumlokk
Bekker som er lagt i rør er en spesiell utfordring i Stavanger. Feilkoplinger fører også til et mindre robust ledningsnett med tanke på klimaendringer. Kapasiteten blir redusert og det er gjentatt fare for flere oversvømmelser, og flere forurensende utslipp, innrømmet Furre.

Store kostnader
Furre var tydelig på at fremmedvannet medfører store kostnader for kommunen. Stavanger betaler en enhetspris pr. kubikk til det interkommunale IVAR. IVAR IKS er et interkommunalt vann-, avløps,- og renovasjonsselskap for flere kommuner i Rogaland. Med dagens priser bidrar fremmedvannet til en ekstrakostnad på 37 millioner kroner i året. Dette er over 20 prosent av samlet driftsbudsjett i kommunen.
- Kommunen har startet et program for separering av fellesavløp og separering av sjønære områder i fellessoner. Furre innrømmet imidlertid at det foreløpig ikke er en helhetlig plan for å dette arbeidet. Det gjennomføres noen punktutbedringer og det foretas også litt rehabilitering. Kommunen bidrar betydelige midler på utskifting av private stikkledninger i offentlig vei.
Kommunen har redusert drikkevannslekkasjene med 20 prosent de siste par årene. Feilkoblinger blir fjernet fra separatsystemene. Avløpsledninger og kummer blir tettet, og bekkeinntak blir fjernet. Separering av fellessystemer er også et fokusområde, understreket Furre.

Prioriteringer
Data fra driftskontrollsystem/pumpestasjoner i spillvannsnettet gir grunnlag for prioritering. Ledninger som ligger lavere enn flomål og i områder med høy grunnvannstand må kontrolleres.
Systematisk bruk av data fra rørinspeksjon og driftsdagbok er inne prosjektet. Furre mener det er viktig å «plukke lavthengende frukter», men hele tiden med fortsatt fokus på kvalitet, kontroll og oppfølging i nyanleggene

- Miljødirektoratet har kommet med klare krav til kontroll med overvann tilført avløpsnettet, og dette er krav landets fylkesmenn skal følge opp. Stavanger ønsker å være på lag med sentrale myndigheter i dette arbeid, sa VA-sjefen.