Hvordan lærer kuldemontører noe nytt?

Illustrasjonsbilde (shutterstock.com)

Hvordan kan vi raskest få løftet våre kuldemontører opp på et trygt nivå for allmennheten og utøvere, samt at vi får velfungerende anlegg?

Publisert: 2 Des 2014

Av Stig Rath,
Bransjesjef Kulde, VKE

Et godt installert kuldeanlegg av høy kvalitet vil ha en levetid på femten år eller lenger. Fra 2015, når den reviderte F-gassforordningen trer i kraft i EU, begynner en utfasing av HFK-kuldemedier.
Nå må våre kunder kjøpe kuldeanlegg påfylt et kuldemedium som enten er brennbart, giftig eller har høyt trykk, om det skal unngås å bytte kuldemedium i løpet av anleggets levetid. Kun en beskjeden andel av dagens kuldemontører har kompetanse til å installere med slike kuldemedier. Hvordan kan vi raskest få løftet våre kuldemontører opp på et trygt nivå for allmennheten og utøvere, samt at vi får velfungerende anlegg?

Et reaktivt utgangspunkt
Under den internasjonale kuldemessen, Chillventa som ble arrangert midt i oktober, kommenterte en sindig trønderproblemet med at mange produkter kommer med døende HFK-kuldemedier, på følgende måte: - Vi må vel bare forholde oss til det vi får fra leverandørene.
En annen mente at vi kom sikkert til å få utsettelser og overgangsordninger i Norge. Bedre kan vel neppe den typisk norske mentaliteten uttrykkes. Altså å vente og se, og så reagere. I et afrikansk ordtak heter det at den som ikke vil ta imot råd, lærer når motgangen innhenter ham. I dag så leverer og installerer utenlandske foretak med kompetanse på miljøvennlige kuldemedier, kuldeanlegg i Norge. De ligger i forkant av utviklingen, mens norske kuldebedrifter løper en risiko for å havne i bakleksa.

Læring i arbeidslivet
I det daglige oppstår gjerne behovet for læring med at kunden stiller et spørsmål, som ikke kan besvares der og da. Kuldemontøren begynner da med å spørre en de kjenner, gjerne kollegaen eller helst sjefen. Om ikke kollegaen eller sjefen er tilgjengelig, eller kan svare, går turen til leverandøren eller grossisten. Når det gjelder å oppsøke informasjon på nettet, begynner de fleste på nettstedet til firmaet de jobber i, og finner de ikke svar her, så går de videre til leverandørens nettsted. Offentlige nettsteder blir i regelen ikke besøkt. Læringen er altså drevet av kundens behov, og kunnskapen som formidles passer ofte med leverandørens vareutvalg.

Bedriftskulturen
Det er et trekk ved de fleste av oss at vi liker å gjøre ting på den måten vi alltid har gjort. Det gir trygghet, og en slipper å forholde seg til risikoen det er prøve seg på noe nytt. Her kommer bedriftskulturen inn som en viktig faktor. I bedrifter der lederen er opptatt av å gjøre medarbeiderne gode, brukes gjerne fellesmøter som arena for ta opp og diskutere nye utfordringer.
Innføringen av F-gassforordningen viste at en god del ledere ser på kompetanseheving som en utgift, eller at investering i kurs bare øker risikoen for å miste medarbeideren til konkurrenten. Lyspunktene var de bedriftene som benyttet anledningen til teambuilding og kvalitetssikring av arbeidsmetoder.

Tvang
I Storbritannia holdt det med ett uhell forårsaket av slendrian, og publikums frykt stanset utrullingen av miljøvennlige CO2-kuldeanlegg. Det verste som kan skje er selvfølgelig at mennesker skades, men med det beskjedne utvalget kuldebransjen nå har av miljøvennlige kuldemedier, er det viktig at vi ikke får lignende uhell i Norge. En felles innsats fra alle aktører, gjorde at den lovpålagte F-gassforordningen ble en stor suksess med henblikk på å få hevet og dokumentert utøvernes kompetanse. Lærdommen er at myndighetspålagt tvang har vist seg å være en garantert sikker måte for å få kuldemontører til å tilegne seg ny kunnskap.

F-gassforordningen kom for å spare miljøet, for at dette skal lykkes gjelder det nå å sette publikum og personsikkerhet i høysetet. Mitt innspill er at tiden er kommet for å sertifisere de som arbeider med kuldemedier som enten er brennbare, giftige eller opererer med høyt trykk.