- Lønnsomheten har aldri vært bedre

 
- Lønnsomheten har aldri vært bedreBildet: Kina er for tiden størst i nybygg innen solenergi. Her fra en kinesisk solpark. Foto: Getty Images
- Lønnsomheten i å investere i solenergi har aldri vært bedre, prisfallet de siste årene er ekstremt. Erik S. Marstein i IFE oppfordrer byggebransjen til å sette seg godt inn i dagens kalkyler. – Sats på solenergi, det er ingenting å lure på lenger, mener han.

Av Therese Alne Bolin

- Sol går så det griner. Det er fortsatt en imponerende vekst, både i Norge og globalt. Det ble installert 100 gigawatt globalt i fjor. Faktisk var solcelleanlegg den typen kraftverk som opplevde størst installert produksjonskapasitet av alle typer kraftverk, forteller Erik Stensrud Marstein. Han er sjefsforsker ved Institutt for energiteknikk (IFE) og direktør i forskningssenteret Research Center for Sustainable Solar Cell Technology, FME SUSOLTECH.
I denne veksten leder noen land fortsatt an;
- Kina er for tiden størst i nybygg, men det er også mye på gang i USA og India, i tillegg til mange andre land, sier Marstein til VVS aktuelt.

Undersøk mulighetene nøye
Investeringene betaler seg tilbake raskere enn før, også i Norge. Marstein oppfordrer byggebransjen til å være framoverlent og undersøke mulighetene nøye. Det er viktig å sette seg inn i de mulighetene som finns i dag, og ikke de som var i fjor.
- Utviklingen har gått så raskt de siste årene, regnstykkene blir fort «gamle».
Men denne investeringen må settes inn i et budsjett som går over noe tid, og her i Norge har man kanskje ikke vært like flinke til å lage et langtidsbudsjett, mener han.
- Det går i pluss, men det tar litt tid. Det som er kult med sol for tiden er at vi prøver å vinne uten støtteordninger. Prisfallet vi har sett innen sol er ekstremt, vi har hatt mer enn 99 prosents prisfall siden 80-tallet, sier Marstein.

Bygningsintegrert solenergi er det smarteste
Forståelsen for at det er lurt å satse på solpaneler på taket er i dag stor, men for å få til en ytterligere vekst i solenergi, er det viktig å få fart på oppmerksomheten rundt bygningsintegrert solenergi. På dette feltet er produktene mindre modne, og det er et behov for å prøve og feile og at flere tør å investere.
- Én av de smarte veiene å gå framover, er å få sol inn i bygningenes flater. Her trengs det insentiver og støtteordninger, så de beste løsningene kan utvikles videre, sier Marstein. Han viser til Tyskland som har brukt subsidier strategisk under utviklingen av solcellebransjen der. I begynnelsen var insentivene høye, det var viktig for å få i gang prosjekter med de dyre solcelleanleggene som den gangen var tilgjengelige. Myndighetene så ikke på den kortsiktige økonomien i det, men støttet det i begynnelsen, selv om de så at det ble kjempedyrt. Etter hvert ble solkraft lønnsomt, og slik må noen gå foran, mener Marstein.
- Dette er ikke veldig ulikt rollen Norge har valgt å ta for utviklingen av elbiler. Både solfangere og solceller kan integreres i bygningsfasaden eller taket, og slik erstatte andre bygningsmaterialer.

Trenger støtte over tid
For å få opp farten i investeringer på produksjonssiden, kunne det ha vært fint med støtte til noen større prøveprosjekter, framholder Marstein.
- I Norge har vi ikke en ideell støtteordning for introduksjon av ny teknologi, som for eksempel bygningsintegrerte solceller (BIPV). Vi støtter gjerne det første prosjektet, eller kanskje et par til, men deretter er ikke Enova lenger tilgjengelige. Mye av kostnadsreduksjonen på solenergi ligger i selve læringen, det å få ned prisen tar tid, så derfor er det viktig å følge teknologier å støtte på andre, tredje og kanskje tjuende forsøk også, sier Marstein.

Det dyreste er installasjon
En annen utfordring i bransjen, er at installeringen i Norge i dag utgjør den største delen av totalinvesteringen. Derfor er bygningsintegrerte løsninger i nye bygg så lovende, for da blir kostnadene til montering det samme som før.
- Det er slik nå at i flere tilfeller koster vanlige fasadeplater mer enn en fasadetilpassede solcellepaneler i dag, og da blir det jo ekstra lønnsomt, mener Marstein.

Når det totale CO2-regnskapet teller
En kommende trend i mange land, blant annet Frankrike og Japan, er at CO2-utslippet gjennom hele livssyklusen til solcelleanlegget blir regnet på og er en del av anbudet.
Frankrike har allerede hatt statlige anbud der CO2-utslipp er en avgjørende parameter. Her vil de produsentene i Norge som lager den «grønneste» silisium, blant annet REC Solar Norway som produserer solcellesilisium på Fiskå i Kristiansand, være attraktive leverandører. Med sine løsninger for energigjerrig produksjon av solceller, kombinert med norsk vannkraft, er de verdensledende på feltet. Og Norge har en gylden mulighet til å ta større del av det internasjonale markedet, mener Marstein.

- Norge har faktisk en unik posisjon til å bringe den aller grønneste solkraften ut i verden. Globalt brukes det 1000 milliarder kroner i året på investering i solkraft, og Norge kunne helt klart tatt en større del av den kaka, sier han.

comments powered by Disqus
 

 
 
 
 

Aktuelle prosjekter

Vis alle

  

Bransjekommentar

Vis alle

  

Kurs og Seminarer

Vis alle

  

Produktnyheter

Vis alle

  

Nyttekjøretøy

Vis alle

  

 
 
 
Retningslinjer for datahåndtering, personvern og informasjonskapsler

Ved å surfe videre på vår hjemmeside og bruke våre tjenester godkjenner du at vi samler inn data om dine besøk. I vår personvernerklæring forklarer vi hvilke data vi samler inn, hvorfor vi samler dem inn og hva vi bruker dem til. Les mer...

OK, jeg forstår