Lys fremtid for solenergistudenter

Stipendiat Torunn Kjeldstad (t.h.) og studentene Ingvild Austad Wiik og Sindre Rannem Bilden viser frem silisium, som brukes i solceller. Kunnskap om materialer og nanoteknologi kan revolusjonere solenergi¬produksjonen ved å forbedre effektiviteten. (Foto: Fredrik Kveen)

Studentene får sitte i forskningens forsete når nye fornybare energikilder utvikles ved UiO.

Publisert: 28 Apr 2016

Fornybar energi er overalt rundt oss, men kun en brøkdel utnyttes til strømproduksjon. Det forsøker studenter og ansatte ved UiOs studium materialer, energi og nanoteknologi å gjøre noe med.

– Det er et topp studium for nybrottsforskning på fornybar energi. Vi jobber med nyskapende ideer og teknologi som gjør studiene aktuelle og spennende, sier stipendiat Torunn Kjeldstad ved senter for materialvitenskap og nanoteknologi.

Viktige bidrag til forskningen
Bachelorstudentene skriver prosjektoppgave lik et forskningsprosjekt, og på master jobber de i et år med eget forskningsprosjekt tett knyttet til UiOs forskning.
– Noe som er så bra med UiO, er at studentene tidlig involveres i forskningsaktiviteten. Studentene gir veldig viktige bidrag til forskningen vår fordi de arbeider med problemstillinger som er del av større spørsmål vi prøver å finne svaret på, sier Kjeldstad.

Inspireres av solas kraft
Masterstudent på femte året, Ingvild Austad Wiik, jobber med å forbedre effektiviteten til solceller, som i dag utnytter om lag 20 prosent av sollysets energi. Små forbedringer her kan revolusjonere verdens solenergiproduksjon.

– At vi trenger en forandring i ressursbruk og kan utvikle mer fornybar energi, er en av de viktigste inspirasjonene for meg. Jeg føler det jeg jobber med har en reell nytte, det er ikke gjort før, og jeg får bedrive faktisk forskning. Vi ønsker å løse effektivitetsproblemet uten å måtte bytte ut den silisiumbaserte kjempeproduksjonen av solceller, sier Wiik.
Målet er å utnytte mer av solenergien uten å bytte ut dagens solceller basert på silisium. Det skal gjøres ved å legge et tynt gjennomsiktig materiallag på toppen av solcellen som forhåpentligvis vil øke antallet fotoner, som er elektromagnetiske lyspartikler med masse energi. Da må nye materialer skapes og gamle utvikles.

Elektronmikroskop i verdenstoppen
Tredjeårsstudent Sindre Rannem Bilden visste ikke helt hva han gikk til, men fattet raskt interesse for solceller, blant annet på grunn av spennende utfordringer i fysikk.
– Jeg er mest teoretisk anlagt og har valgt mye teori på studiet. Men vi kan velge en del laboratoriearbeid som byr på morsomme og lærerike opplevelser som komplementerer det teoretiske, sier han.
Studentene har tilgang til et støvfritt renrom, og har et av verdens beste elektronmikroskop til disposisjon. Med det kan man se bittesmå atomer på nanoteknologinivå.
– Å kunne se tingene hjelper til med å forstå det som skjer. Studentene hos oss får ordentlig laberfaring og jobber med instrumenter. I løpet av første klasse har vi en lab hvor vi lager en egen superleder, forteller Kjeldstad.
En superleder er et stoff som kan transportere strøm uten elektrisk motstand. Utvikling av bedre superledere kan for eksempel brukes i hyperraske tog som svever magnetisk over skinnene, eller til å overføre strøm over store avstander mellom ulike land.
– Dessuten har vi egne private lesesalsplasser samt eget pauserom med kjøkkenmuligheter. Det gir et godt læringsmiljø. Og selv om man er bachelorstudent, kan man banke på døra til forelesere og bli møtt med et smil, sier Bilden.

Energisk utvikling
– Det lages stadig nye, mer effektive og billigere solcelletyper. Det skjer så ufattelig mye nytt innenfor sol, og vi går definitivt framover, mener Torunn Kjeldstad.
Norge er et vannkraftland, men vi skal bygge ut stadig mer fornybar energi og eksportere til andre land. Solenergiutviklingen er raskest i solrike land, men vi trenger ikke reise lenger sør enn til Tyskland for å se at ting har skjedd. Her har millioner av privatkunder installert solceller på hustakene, og solenergiproduksjonen økte i 2014 med 14 prosent. Om Norge hadde like mye solenergi som Tyskland, ville en firedel av strømmen vår kommet fra sol.
Jobbfremtiden ser lys ut for solenergistudentene. Mange ender opp med å forske videre, begynner i industrien eller starter opp egen bedrift.
– Jeg lever i troen på gode arbeidsmuligheter når jeg er ferdig utdannet, sier Bilden.