- Pinlig treårsjubileum for regjeringen

Illustrasjonsbilde: Norsk Fjernvarme

KOMMENTAR: Snart tre år etter at Stortinget ba regjeringen styrke kravene til vannbåren varme i byggteknisk forskrift, venter bransjen fortsatt på at noe skal skje. Somlingen kan bli kostbar.

Publisert: 21 Mai 2019

Kommentar av Trygve Mellvang-Berg,
kommunikasjonssjef i Norsk Fjernvarme

Det hender stort sett aldri at stortingspolitikerne blander seg inn i regjeringens utforming av tekniske forskrifter, men det var det som skjedde 11. mai 2016. Samtlige partier, utenom Høyre og Frp, ba regjeringen endre energikravene i byggteknisk forskrift for å sikre fortsatt satsing på vannbåren varme i nye bygg. Dagens klimaminister Ola Elvestuen (V) frontet saken i Stortinget.

Tydelig krav
Stortingsflertallet ville både ha restriksjon på bruk av elektrisitet til oppvarming generelt og et tydelig krav om at store bygg i fjernvarmeområder skal kunne dekke hele oppvarmingsbehovet vannbårent. I den pågående omstillingen til lavutslippssamfunnet med elektrifisering i mange sektorer kan vi ikke tillate oss å bruke verdifull elektrisitet til enkel oppvarming, når vi har store mengder med spillvarme fra industri, avfallsforbrenning, datasentre og annet som kan brukes isteden. Men etter stortingsvedtaket ble det stille. I to år kom det absolutt ingenting fra regjeringen, før endelig et forslag ble sendt på høring i fjor vår.

Mer må dekkes vannbårent
Dagens forskrift sier at bygg over 1000 kvadratmeter «skal ha» energifleksibel oppvarming, og det høres jo bra ut, men i veilederen står det at det holder å dekke 60 prosent av oppvarmingsbehovet for å oppfylle «skal ha»-kravet. I høringsforslaget foreslo regjeringen å øke dette til 80 prosent. Forskjellen på 60 og 80 prosent er stor. Med 60 prosent er det lett å regne seg til at bare det varme tappevannet i en leilighetsblokk skal være energifleksibelt. Med 80 prosent må også mer av romoppvarmingen dekkes vannbårent. Det er verdt å merke seg at i forrige TEK var kravet 100 prosent for bygg over 500 kvadratmeter i områder med tilknytningsplikt for fjernvarme.

Låses til kraftnettet
Samtidig fulgte ikke høringsforslaget opp stortingsflertallets vedtak om å begrense bruken av elektrisitet til oppvarming. I den påfølgende høringen som endte på forsommeren i fjor, var det betydelig støtte til å øke kravet fra 60 til 80 prosent. Regjeringens ENØK-organ Enova gikk lenger og foreslo at kravet burde være 100 prosent, med muligheter for unntak. Alt lå til rette for å få ut en justert forskrift med høyere prosent uten for mye støy, men nok en gang ble det stille. Ifølge kommunalminister Monica Mæland var planen å innføre det nye kravet 1. januar i år, men det skjedde ikke. Ironisk nok i en periode med rekordhøye strømpriser. Resultatet er at stadig mer av oppvarmingseffekten i nye bygninger låses til kraftnettet.

«Alle skal ha»
Vi er alle enige om at store deler av samfunnet må elektrifiseres hvis Norge skal nå klimamålene. Men skal vi lykkes fullt ut med dette, må vi bruke elektrisk energi der det er størst behov og der det gir den beste samfunnsøkonomiske uttellingen. Unødvendig elektrifisering av oppvarming er ikke smart. Det er oppvarmingseffekten som driver kostnadene i kraftnettet, siden det må dimensjoneres for at «alle skal ha». Allerede er det store kapasitets- og effektutfordringer. Bare innen 2025 skal 140 milliarder brukes på å oppgradere kraftnettet for å ta effekttoppene, noe alle strømkunder må betale for gjennom økt nettleie.

Her er det milliarder å spare, noe regjeringen påpekte i fjorårets høringsnotat:

«Fleksible varmesystemer åpner for å ta i bruk andre energibærere enn strøm til oppvarming. Det vil si at det kan bidra til å redusere den grunnleggende utfordringen med høyt strømforbruk i fyringssesongen, noe som kan dempe behovet for investeringer i strømnettet.»

Likevel ligger regjeringens forslag fortsatt og støver ned på kommunalministerens bord. Forstå det den som kan.