- Temposkifte kreves i klimapolitikken

 
- Temposkifte kreves i klimapolitikkenForfatterne av denne kommentaren ønsker et taktskifte i klimapolitikken.
KOMMENTAR: Norge har gjennom klimaforlik inngått i 2008 og 2012 et mål om å redusere klimagassutslippene med seks prosent i 2020, men det vil vi ikke klare, hevder Norsk Varmepumpeforening.

Av rådgiver Bård Baardsen og daglig leder Rolf Iver Mytting Hagemoen,
NOVAP

EU har et mål om å redusere klimagassutslippene med 20 prosent innen 2020. EU har allerede nådd dette målet, og har nå utarbeidet et rammeverk for å oppnå et kutt på 40 prosent innen 2030. Norge har en intensjonsavtale med EU om at vi skal samarbeide med EU om mål for klimagassutslipp i 2030. Kan denne avtalen hjelpe Norge slik at vi faktisk klarer å kutte våre klimagassutslipp med 40 % innen 2030? EU har utarbeidet er omfattende rammeverket for å oppnå fastsatte klimamål og styrke forsyningssikkerheten:

Styringssystem for energiunionen

Styringssystemet er et overordnet regelverk, gitt som en forordning. Styringssystemet skal legge til rette for oppnåelse av Energiunionens mål, herunder de energi- og klimapolitiske målene mot 2030. Styringssystemet skal bidra til å koordinere, integrere og strømlinjeforme medlemslandenes planlegging og rapportering på energi- og klimaområdet. Forordningen omfatter forpliktelser for medlemslandene til å utarbeide integrerte energi- og klimaplaner og å rapportere på disse. Innen 1. januar 2020, og hvert tiende år deretter skal det leveres integrerte nasjonale energi- og klimaplaner.

Planen skal inneholde en beskrivelse av nasjonale mål, samt tiltak og virkemidler for å nå målene under alle de fem dimensjonene i Energiunionen. Hvert annet år skal nasjonale framdriftsrapporter utarbeides på basis av det som inngår i den integrerte, nasjonale energi- og klimaplanen. Innen 1. januar 2020, og hvert tiende år deretter, skal medlemsstatene forberede og levere til kommisjonen en langsiktig strategi, med et 30 års perspektiv. Strategien skal ta hensyn til landenes nasjonale energi- og klimaplaner.

EUs kvotemarked

EUs kvotemarked dekker alle 28 EU-land og Norge, Island og Liechtenstein. Kvotemarkedet omfatter rundt 11 000 store utslippskilder i disse landene og luftfart innenfor EØS-området. Av totale utslipp i EØS er rundt 45 prosent innenfor kvotemarkedet. I fase 4 av kvotemarkedet (2021 – 2030) vil kvotene reduseres med 2,2% hvert år hvilket gir en reduksjon på 43% i 2030 sammenlignet med 2005. I fase 4 vil det også være en mekanisme som vil slette kvoter hvis det skulle oppstå et stort kvoteoverskudd. EUs kvotemarked påvirker norske strømpriser ved at en økning i €1 i kvoteprisen gir 0,5 øre økning i strømprisen.

Innsatsfordelingsforordningen

Innsatsfordelingsforordningen fastsetter nasjonale utslippsmål for perioden 2021-2030 for de enkelte EU-landene hva gjelder utslippene fra de ikke-kvotepliktige sektorene, hovedsakelig transport, jordbruk, bygg og avfall, samt ikke-kvotepliktige utslipp fra industrien og petroleumsvirksomheten. I henhold til innsatsfordelingsforordningen skal nasjonale mål for kutt i ikke-kvotepliktig sektor fastsettes i spennet 0 til 40 prosent kutt fra 2005 til 2030. Innsatsen fordeles i henhold til brutto nasjonalprodukt per innbygger, der land med høyt BNP må kutte mest. Norge har fått mål om å kutte utslippene med 40%.

Revidert fornybardirektiv

EUs første fornybardirektiv ble vedtatt i 2009. Direktivet ble innlemmet i EØS-avtalen i 2011. Det reviderte fornybardirektivet fastslår et overnasjonalt og kollektivt bindende mål om minst 32 prosent fornybarandel i forbruket for EU samlet innen 2030. Direktivet inneholder endringer av bestemmelsen om opprinnelsesgarantier. Endringene utvider anvendelsesområdet for opprinnelsesgarantier til å inkludere all fornybar energi. Medlemsland skal tilstrebe en økning i fornybarandelen i sektoren for varme og kjøling med 1,3 prosentpoeng årlig i periodene 2021-2025 og 2026-2030, med utgangspunkt i 2020.

Revidert energieffektiviseringsdirektiv

EUs første energieffektiviseringsdirektiv ble vedtatt i 2012. Direktivet er ikke implementert i Norge til tross for at OED i energimeldingen i 2016 skrev at de vurderte direktivet EØS-relevant. I det nye energieffektiviseringsdirektivet fra 2018 settes energieffektiviseringsmålet til 32,5% i 2030 med 2005 som basisår.

Tredje revisjon av bygningsenergidirektivet

EUs reviderte bygningsenergidirektiv ble vedtatt i 2010. Direktivet er ikke implementert i Norge til tross for at OED i energimeldingen i 2016 skrev at de vurderte direktivet EØS-relevant. Første bygningsenergidirektiv fra 2003 ble implementert i Norge i 2010. Viktigste tillegget i 3. revisjon er krav om en langsiktig strategi for rehabilitering av alle bygninger for å gjøre bygningsmassen mer energieffektiv og karbonfri i 2050. Strategien skal legge grunnlag for en kostnadseffektiv oppgradering av eksisterende bygningsmasse til nesten-null-energibygninger. Strategien skal inneholde et veikart med tiltak og målbare indikatorer for framdrift og milepæler i 2030, 2040 og 2050.

Kommentar fra NOVAP:
Regjeringen ønsker å oppfylle utslippsmålet for 2030 felles med EU. For at dette skal la seg gjennomføre mener NOVAP det er viktig at Norge implementerer alle relevante EU-direktiver på energi- og klimaområdet med de samme tidsfrister som gjelder for EU-land. Hvis Norge bruker lengre tid på å implementere disse EU-direktivene vil dette medføre merkostnader og en konkurranseulempe for norsk næringsliv.

comments powered by Disqus
 

 
 
 
 

Aktivitetskalender

Vis alle

  

Aktuelle prosjekter

Vis alle

  

Bransjekommentar

Vis alle

  

Kurs og Seminarer

Vis alle

  

Produktnyheter

Vis alle

  

Nyttekjøretøy

Vis alle

  

 
 
 
Retningslinjer for datahåndtering, personvern og informasjonskapsler

Ved å surfe videre på vår hjemmeside og bruke våre tjenester godkjenner du at vi samler inn data om dine besøk. I vår personvernerklæring forklarer vi hvilke data vi samler inn, hvorfor vi samler dem inn og hva vi bruker dem til. Les mer...

OK, jeg forstår