Nødvendig kjølekapasitet – fakta eller fiksjon?

 
Nødvendig kjølekapasitet – fakta eller fiksjon?
Som produsent av kjølebafler til det skandinaviske markedet, blir jeg ofte overrasket over krav som er satt til kjøleeffekt til enhetene. Hvorfor er det slik, når alt tilsier at kjølebehovet er redusert?

Av Sturla Ingebrigtsen, salgssjef TROX Auranor Norge AS

Med krav om lavere energibehov, med bedre bygningskropp, lavere varmeavgivelse fra lys og teknisk utstyr (ca. 40 W fra hhv. laptop og skjerm?), bedre simuleringsprogram, osv., skulle man tro at effektbehovet til kjølebaflene skulle bli redusert. Nå vil mange hevde at sesongen for kjølebehov har økt siden bygningskroppen har blitt god, men da snakker man om å utnytte lavere utetemperatur i store tider av året – noe som omtales som frikjøling. Den evt. utvidede kjølesesongen påvirker derfor ikke effektbehovet til kjølebaflene.

Jeg stiller derfor spørsmålet, både til meg selv og andre – hvorfor så høye krav til kjøleeffekt? Har man regnet på reell kjøleeffektbehov? Har man i så fall gjort en dynamisk eller statisk beregning?

I en dynamisk beregning bør man ta hensyn til:
• Varierende belastning fra personer (det er ikke 100 % samtidighet, spesielt ikke på sommeren når beregnet utetemperatur er som høyest).

• Varierende belastning fra utstyr (som samtidigheten over).

• Varierende solbelastning for ulike fasader samt skygge fra nabobygg (og riktig solavskjerming).

• Korrekte verdier fra lys og utstyr (mange gamle tommelfingerregler?).

• Varmeakkumulering i bygningskroppen.

Vi ser ofte et krav til 900-1000 W på et cellekontor, eller at det er spesifisert 75 W per m2. Når jeg så spør hva man skal ha inn i kontoret, får man som svar at dette står i kravspekk fra oppdragsgiver. Regner man skikkelig, vil jeg påstå at nødvendig kjøleeffekt kan reduseres betraktelig i forhold til det som blir angitt i kravene. Redusert kjøleeffekt vil da kunne føre til:

• Kjølebafler kan reduseres i størrelse (fysisk og effekt, dimensjonerende vannmengde blir redusert og riktig).

• Kjølebatteri i aggregat kan reduseres i størrelse (antall dyp – noe som reduserer trykkfallet på luft og vann, dimensjonerende vannmengde kan reduseres).

• Rørdimensjoner kan reduseres.

• Reguleringsventiler kan reduseres og får riktig autoritet, noe som gir bedre regulering.

• Kjølemaskiner kan nedskaleres, og man får trolig bedre dellastegenskaper.

Et kontorbygg som jeg kjenner godt, som er bygd etter passivhusstandarden, hadde peak kjøleeffektbehov (ved utetemperatur på 30 °C) på mindre enn 30 W per m2. Erfaringen viste dessuten at den varmeste dagen på sommeren var når de fleste var på ferie – og dermed var internlasten lav.
Er det frykten for å imøtegå egen oppdragsgiver som gjør at man ikke reduserer effektbehovet i kravspesifikasjonene, er det frykten for at man ikke skal ha nok kjøleeffekt, eller er det noe jeg ikke forstår? Når jeg spør i markedet får jeg i hvert fall ikke noen gode svar …

For enkelte installasjoner det krav om rask omstillingstid for romtemperatur som dimensjonerer kjøleeffektbehovet. Min påstand er likevel at et overdimensjonert anlegg er vanskelig å få til å regulere godt, og da spørs det om man lager ris til egen bak, når nye anlegg skal oppnå ny verdensrekord. Å overdimensjonere slike produkter blir nemlig kostbart, både i installasjonsfasen og i driftsfasen.

comments powered by Disqus
 

 
 
 
 

Messeguiden

Vis alle

  

Aktuelle prosjekter

Vis alle

  

Bransjekommentar

Vis alle

  

Kurs og Seminarer

Vis alle

  

Produktnyheter

Vis alle

  

Nyttekjøretøy

Vis alle

  

 
 
 
Retningslinjer for datahåndtering, personvern og informasjonskapsler

Ved å surfe videre på vår hjemmeside og bruke våre tjenester godkjenner du at vi samler inn data om dine besøk. I vår personvernerklæring forklarer vi hvilke data vi samler inn, hvorfor vi samler dem inn og hva vi bruker dem til. Les mer...

OK, jeg forstår