Dedikerte lærlinger på heftig byggeprosjekt

Bildet: De to Nøtterøy-gutta Martin J.G. Smith (t.v.) og Geir Olav Lehne er såkalt «voksenlærlinger», og har funnet veien inn i rørbransjen på ulikt vis. Foto: Bjørn Laberg

Prosjekt nye Horten videregående skole er godt i gang. Skolen bygges etter plusshusstandard, og er miljøsertifisert for «BREEAM NOR Outstanding». VVS aktuelt møtte to fornøyde lærlinger fra Gran VVS på byggeplassen til det som allerede betegnes som et «grønt» signalbygg i Vestfold.

Publisert: 22 Nov 2018

Av Bjørn Laberg

- Dette er uten tvil det råeste og største byggeprosjektet jeg har fått være med på hittil, sier rørleggerlærling Martin J.G. Smith. Vi har en variert arbeidshverdag, med mange utfordrende oppdrag innen VVS-faget. HMS- og miljøaspektet, for å tilfredsstille BREEAM NOR Outstanding-sertifiseringen, skiller seg helt klart ut fra andre prosjekt, sier rørleggerlærling Martin J.G. Smith.

- I starten virket det litt overveldende. På byggeplassen er det for eksempel hverken lov til å røyke eller spise mat, og vi må passe på hver minste smule vi kaster fra oss. Har vi for eksempel med oss en vannflaske, må den merkes grundig. Men når vi først kommer inn i dette systemet, føler jeg at vi faktisk jobber mer effektivt, og «flyten» blir bedre, sier Geir Olav Lehne, også han lærling hos Gran VVS AS.

Trengte praktisk tilnærming
De to Nøtterøy-gutta er såkalt «voksenlærlinger», og har funnet veien inn i rørbransjen på ulikt vis.
- Jeg har bakgrunn som butikkansatt, og har også en periode jobbet hos en stålgrossist i Holmestrand. At jeg havnet i rørleggerlære handler om mange tilfeldigheter. Min bror er snekker, og har hatt en del prosjekter sammen med Gran VVS. Han oppfordret meg til å sjekke mulighetene for å bli voksenlærling her. En annen bekjent av meg anbefalte også Gran VVS, og dermed hoppet jeg idet, og har ikke angret på det, smiler Geir Olav Lehne.

- Jeg har tidligere salgsbakgrunn, men begynte etter hvert på Høgskolen i Oslo, på VVS-ingeniørstudiet. Etter ett og et halvt år her fant jeg ut at jeg trengte en mer praktisk tilnærming til VVS-faget. Å ha praktisk kunnskap om rørleggerfaget, kjenne bransjen fra innsiden, før jeg eventuelt fullfører ingeniørstudiet, mener jeg er rette veien å gå for meg. Det vil forhåpentligvis også være til min fordel, i forhold til fremtidige jobbsøknader, sier Martin Smith.

Handler ofte om kjemi
Daglig leder i Gran VVS, Bergljot Woll, har god erfaring med å ta imot lærlinger med ulikt ståsted og ballast.
- Jeg ser i utgangspunktet et potensial i alle som ønsker prøve seg i rørbransjen. Det er mye opp til arbeidsgiver å legge forholdene til rette, ta imot og følge opp lærlingen på en skikkelig måte. For ikke lenge siden overtok vi en lærling som ikke hadde fungert i en annen bedrift. Nå er det så gøy å se hvordan han blomstrer, og at han fungerer MER enn godt nok her, sier Woll.
Rørleggermester Elin Moer Brænne, daglig leder i Opplæringskontoret for rørleggerfagene i Vestfold (ORV), er enig med Woll.

- Vi ser jo at det ofte handler om kjemi mellom lærling og arbeidsgiver. Som arbeidsgiver må du vite hvilke knapper du skal trykke på, og rett og slett være litt menneskekjenner. For oss på opplæringskontoret er det derfor uhyre viktig å ha god kommunikasjon med bedriften lærlingen er utplassert i, slik at vi har muligheten til å veilede og ta tak i eventuelle problemer i en tidlig fase, sier Brænna.

«Learning by doing»
Rørleggerbas i Gran VVS, Tom André Gustavsen, har bare godord å si om de tre lærlingene han har ansvaret for på Horten vgs-prosjektet.
- Alle er lærevillige og dedikerte, så da er det opp til oss å gi dem meningsfylte arbeidsdager her på bygget. Det å få brukt ressursene sine til utfordrende arbeidsoppgaver, er helt avgjørende etter min mening. Det skal være litt «learning by doing». En lærling skal ikke bare gå rundt som håndlanger og ryddegutt, understreker Gustavsen.
Gran VVS har i dag 40 ansatte, og 16 av disse er engasjert på skoleprosjektet i Horten.

- I perioder har vi manko på rørleggere, så vi må leie inn etter behov. Som medlem av Comfort-kjeden, nyter vi godt av et bra system for å «låne hender» fra andre medlemsbedrifter. På dette prosjektet har vi overlatt sprinklerdelen til våre Comfort-kollegaer i Askim og Mysen Rør, som er svært dyktige på denne type jobb. Horten vgs-prosjektet er for øvrig det største prosjektet vi noen gang har vært engasjert i. I verdi snakker vi om rundt 50 millioner kroner for Gran VVS, sier Bergljot Woll.
Et slikt stort prosjekt fordrer også god planlegging og logistikk.

Digitalisering
- Vi har derfor engasjert en fulltidsansatt tilrettelegger, som har til oppgave å serve rørleggerne våre og sørge for at materialer og utstyr er på plass, når arbeidsdagen begynner om morgenen, sier Woll. Det har både Gustavsen og lærlingene absolutt sansen for.
- Dette sparer oss for mye tid. Horten vgs er et svært bygg, så det tar ekstremt mye tid å traske rundt for å hente materialer, lifter og stiger osv. Vi melder ganske enkelt inn behovene våre internt, via mobilen, så fikser tilretteleggeren vår resten. Helt perfekt ordning, smiler lærling Martin Smith.
- Alle våre medarbeidere her har tilgang på 3D-modeller og tegninger av bygget, via en app på mobil eller tablet. På den samme appen kan vi registrere og melde inn eventuelle HMS-avvik o.l. Digitalisering har med andre ord fått et godt og innarbeid fotfeste, også i rørbransjen, sier Gustavsen til VVS aktuelt.

Han sier også at alle rørtegninger her har kotehøyde som utgangspunkt og rettesnor, noe som lett kan kontrolleres via de digitale kartverkene og BIM-tegningene.
- Dette har fungert aldeles utmerket her på bygget, uten noen form for kollisjoner med andre installasjoner, sier Gustavsen.

Høyeffektive varmepumper
Nye Horten videregående skole blir på 18 000 kvadratmeter fordelt over fire etasjer. Bygget blir tilpasset ca. 1200 elever og 200 ansatte. Nye Horten videregående skole bygges etter plusshusstandard. Det betyr at bygningen i løpet av sin levetid genererer mer energi enn den forbruker. Det er blant annet 16 800 m2 dekkekonstruksjoner i krysslaminert tre, med et massivtrevolum på 3 700 m3. Yttervegger kles med malmfuru. En 80 tonns innvendig spindeltrapp i eik gjennom tre etasjer vil bli et blikkfang. Stålkonstruksjoner er i all hovedsak av resirkulert råstoff, og betongdekker er lavkarbonbetong.

I tillegg fokuseres det på miljømessige, gode, tekniske løsninger som svært godt isolert bygningskropp, høyeffektive varmepumper med grunnvarme, ventilasjonsanlegg med høy varmegjenvinningsgrad og lavt energiforbruk til viftedrift, lavenergibelysning, smarte styringssystemer og arealeffektive løsninger. Bygget får et av Norges største solcelleenergianlegg på rundt 3.700 kvadratmeter, noe som gir en energiproduksjon på cirka 560.000 kWh/år.
Skolen skal etter planen stå ferdig i 2019 og tas i bruk ved skolestart samme høst.