Fang energityven!

Bildet: Daglig leder i Grønn Byggallianse, Katharina Th. Bramslev (Foto: Bjørn Laberg)

BRANSJEKOMMENTAR: - Våre beregninger viser at dersom alle medlemmer av Grønn Byggallianse hadde gjennomført Fang Energityven, ville de til sammen ha spart mer enn 330 GWh og over en milliard kroner ved en strømpris på 3 kroner per kWh.

Publisert: 3 Nov 2022

Av Katharina Th. Bramslev, daglig leder Grønn Byggallianse

Høsten går mot vinter og avisoverskriftene preges av krig i Ukraina, høye strømpriser og politisk debatt om hvordan nå klimamål og samtidig sikre forsyningssikkerhet til den grønne omstillingen. Det er budkrig på energieffektiviseringstiltak i Stortinget og regjeringen får kritikk for det som omtales som en svak satsing i statsbudsjettet for å løse energikrisen.

Samtidig som dette skjer har Grønn Byggallianse gjennomført nok en landsomfattende kampanjeperiode rettet mot byggeiere gjennom satsingen Fang energityven. Her oppfordrer vi små og store gårdeiere til å ta en helsesjekk på bygget sitt på nattestid, og vi peker på hvordan det er mulig å oppnå raske gevinster gjennom enkle og mindre kostnadskrevende energitiltak. I år gjør vi dette for tiende gang, og vi har registrert rekordhøy oppslutning. Det er svært gledelig.

Hvert år avdekkes større energityver som unødig lysbruk, PC-skjermer som står på og ventilasjonsanlegg som er i drift på tider det ikke er behov for det. I gjennomsnitt fanger deltakerne 5-9 kWh per kvm uten bygningsmessige tiltak. Enkeltfunn viser at en barnehagebygning kan redusere energikostnader med over 300 000 kroner kun med enkle grep som tidsstyrt ventilasjon og bedre varmestyring.

Enkle tiltak kan altså frigjøre store mengder elektrisk kraft til en rimelig kostnad. I 2021 pekte NVE på et økonomisk energisparepotensial på ca. 13 TWh i den eksisterende bygningsmassen, hvorav 9 TWh i yrkesbygg. De billigste tiltakene er energioppfølging, natt- og helgesenking av temperatur, etterisolering av vegg og kaldloft, styringssystem for belysning, energieffektivt belysningsutstyr og tiltak på ventilasjon. I 2022 gjorde NVE en ny beregning (med lavere diskonteringsrente) og kom da fram til at energisparepotensialet er på hele 24 TWh.Til sammenlikning er total installert vindkraft i Norge om lag 16 TWh.

Med bedre energiledelse og styringssystemer får vi mye kraft som kan frigjøres og utnyttes før 2030, før produksjon fra havvind, før produksjon fra nye vindkraftverk og potensiell opprusting av eksisterende vannkraft. Det er ingen tvil om at dette potensialet må tas ut. Statsbudsjettet inneholder flere tiltak for økt energieffektivisering, særlig i boliger, men vi mener at regjeringen må ta et enda kraftigere grep for å redusere energibruken i yrkesbygg.

Strømstøtten til bedrifter treffer ikke nødvendigvis de som eier byggene og som har mulighetene til å gjennomføre energieffektiviseringstiltakene. Her er det en eier/leier problematikk som det ikke er tatt høyde for. Og vi savner støtte til energiledelse og systemer for energioppfølging i regjeringens pakke for energieffektivisering. Stortinget har nylig fattet 12 vedtak med mål å øke tempo i energieffektivisering, men her kunne vi ønske oss mer enn en anmodning til regjeringen om å vurdere støtte til moden teknologi.

Samlet bygningsmasse står for godt over halvparten av energibruk i fastlands-Norge, og yrkesbyggene står for over 40% av bygningsmassens energibruk. Våre beregninger viser at dersom alle medlemmer av Grønn Byggallianse hadde gjennomført Fang Energityven, ville de til sammen ha spart mer enn 330 GWh og over en milliard kroner ved en strømpris på 3 kroner per kWh. Hvis alle gårdeiere hadde gjennomført tiltaket, ville besparelsen bli doblet.

Derfor er vår oppfordring at både gårdeiere og regjeringen snarest tar grep. Mange spør om ikke energieffektivisering nå er så lønnsomt at det vil likevel skje uten statlig støtte. Det kan synes som et opplagt poeng når strømprisen er høy, men det er flere kriser som nå treffer bygg- og eiendomssektoren samtidig. Investeringer i enøk-tiltak er kapitalintensive med lang tilbakebetalingstid, og stigende renter er en utfordring for mange små og store gårdeiere og kan utgjøre en barriere for investeringer i energieffektivisering på tross av høye energipriser. I et innspill til statsbudsjettet 2023 peker vi på å gjeninnføre Enovastøtte til moden teknologi, og inkludere energiledelse. Da kan tiltak settes i gang raskere.

Vi mener støtten kan gis som et gunstig lån eller som et tilskudd til investeringen og finansieres innenfor Enovas budsjettramme gjennom et tilleggsmandat til Enova. Vi anbefaler at ordningen gjøres forutsigbar med støtte gitt faste forutsetninger, så det blir enklere for gårdeiere å søke og rapportere på bruk av midler. Vi oppfordrer til at energiledelse blir et slikt forhåndsgodkjent tiltak. Så fang energityven - det vil bidra sterkt til å løse energikrisen og frigi konfliktfri kraft slik at vi står bedre rustet til å nå klimamålene.