Justerer ned investeringsbehovet i VA med 50 milliarder

 
Justerer ned investeringsbehovet i VA med 50 milliarderBildet: Porsgrunn kommune er i ferd med å fornye sin hovedvannledning. De eksisterende betongrørene har gjort sin tjeneste gjennom 60 års drift, og blir nå erstattet med helstøpte PE-løsninger. Foto: Odd Borgestrand
NORSK VANN ÅRSKONFERANSE: Norsk Vann og Rådgivende Ingeniørers Forening har kommet med for høye anslag når de mener det kommunale investeringsbehovet i det norske ledningsnettet de neste 20 årene ligger på 224 milliarder kroner.

Av Odd Borgestrand

En ny doktorgradsavhandling av Stian Bruaset ved NTNU i Trondheim viser at det reelle tallet ligger på 183 milliarder kroner. 

Bruaset presenterte deler av sitt materiale under Norsk Vanns årskonferanse i Porsgrunn i dag-Hovedemnet for doktorgraden er forvaltning av vann- og avløpsnett, hvor målene er å definere en metode for å beregne bærekraftig langsiktig fornyelse og å finne nødvendige investeringer i de norske VA nettene for de neste 50 årene. Bruasets tall baserer seg kun på ledningsnettet og ikke det totale vann- og avløpssystemet. Fornyelse av ledningsnettet utgjør imidlertid 80 prosent av det totale VA-systemet.

Optimale strategier
I oppgaven defineres et rammeverk for å identifisere de optimale strategier for fornyelse ev ledningsnettet. Det foreslås en kalibreringsprosess for levetidskurver for å optimalisere planlegging av nødvendige langsiktige årlige investeringer, og det settes fokus på en mer korrekt sammenligning av de ulike fornyelses metodene enn det som utføres i dag, inkludert de langsiktige implikasjonene over de neste 100 årene.

50 prosent økning
Norsk Vann har i sin rapport om finansieringsbehov for perioden 2016 til 2040 slått fast at det estimerte investeringsbehovet ligger på 280 milliarder kroner for hele vann- og avløpssystemet, basert på dagens kostnadsnivå. Av dette er 56 % i kommunal vannforsyning og 44 % i den kommunale avløpstjenesten. Dagens investeringsnivå må økes med ca. 50 % for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet samt for å ha en bærekraftig forvaltning av infrastrukturen fram til 2040. En annen viktig årsak til investeringsbehovet er en antatt årlig befolkningsvekst på ca. 0,8 % fram til 2040, som krever økt kapasitet i infrastrukturen. Andre viktige årsaker er tiltak som må gjennomføres for å overholde krav i lover og forskrifter som rensekrav, økt fokus på sikkerhet og beredskap og ulike typer klimatilpasningstiltak.

Ulike syn på fornyingstakt
Mattilsynet mener fornyingstakten bør opp på 2 prosent, mens Norsk Vann mener en nasjonal fornyingsprosent på 1,2 er riktig nivå. Bruaset mener nasjonale mål egentlig har liten interesse.
- Fornyingstakten blir bestemt lokalt. Det er hver enkelt kommune som må kartlegge eget behov, var konklusjonen til Stian Bruaset.
Hans konklusjon er basert på nye og forbedrede modeller der effekter av klimaendringene er en viktig del av investeringsmodellen. Under Norsk Vanns årskonferanse i Porsgrunn la han vekt på at det er viktig å balansere mellom kost og nytte, og derfor må hver enkelt kommune også definere sine egne bærekraftsmål.

Gruppeinndeling
- Ved fornyelse er det viktig å dele ledningsnettet inn i grupper og ikke på enkeltstrekk. Dette er et verktøy for langtidsplanlegging. Gruppene kan deles inn basert på materiale, anleggs-år eller produksjonsår. Det viktigste er å finne ut levetiden til de ulike ledningsstrekkene.  Optimalt nivå av ytelse opp mot kostnader bidrar til bærekraftige investeringer over livsløpet til et ledningsnett, sa Bruaset.
I forbindelse med doktorgrads-arbeidet er det utarbeidet et automatisk kalibreringsprogram av levetidskurver for å veie kostnader mot ytelse.
- Bærekraftig utvikling er en del av strategien i norsk vannbransje, men da må vi ta tak i dette på et praktisk og strategisk nivå.  Er det nok å se 20 år fram i tid når ledningsnett skal holde i over 100 år, spurte han retorisk.
Ved for korte tidsperspektiv kan dette føre til dårlige løsninger for senere generasjoner. En strategi bør derfor oppfylle målene for år 2040 på kort sikt og 100 år på lang sikt.

Valg av metode
Bruaset mente en strømperenovering vil holde i minst 50 år, mens full utskifting skal holde i 100 år.
- Hva er da det rette valget med tanke på økonomi og miljø, spurte han.

Bruaset har vurdert investeringsbehovet ut fra sine nye metoder, basert på tall fra de 10 største kommunene i landet.  Et bærekraftig fornyelsesbehov for drikkevann er på 0,8 prosent årlig ut fra kost/nytte. På avløp er fornyingstakten på minimum 0,85. Overvannsnettet bør fornyes med 0,45 prosent. Kostnadsmessig er dermed det totale investeringsbehovet med dagens kroneverdi 183 milliarder, basert på normal levetid. Studien er dermed et korrektiv til det bransjen selv har utarbeidet.

 

comments powered by Disqus
 

 
 
 
 

Aktivitetskalender

Vis alle

  

Aktuelle prosjekter

Vis alle

  

Bransjekommentar

Vis alle

  

Produktnyheter

Vis alle

  

Nyttekjøretøy

Vis alle

  

 
 
 
Retningslinjer for datahåndtering, personvern og informasjonskapsler

Ved å surfe videre på vår hjemmeside og bruke våre tjenester godkjenner du at vi samler inn data om dine besøk. I vår personvernerklæring forklarer vi hvilke data vi samler inn, hvorfor vi samler dem inn og hva vi bruker dem til. Les mer...

OK, jeg forstår