Mattilsynet bekymret etter Askøy-skandalen

 
Mattilsynet bekymret etter  Askøy-skandalenBildet: Ingrid Flatland i Mattilsynet i Telemark presenterte rapporten «Status for drikkevannsområdet i landets kommuner» under VA dagene på Østlandet i Tønsberg i dag. Hun var skuffet over at bare en tredel av norske kommuner svarte på Mattilsynets undersøkelse om vannkvalitet. Foto: Odd Borgestrand.
Drikkevannet er trygt i Norge, i den forstand at de fleste innbyggerne mottar helsemessig trygt drikkevann fra et vannforsyningssystem. Likevel er Mattilsynet bekymret over situasjonen, spesielt med bakgrunn i sterkt aldrende ledningsnett.

Av Odd Borgestrand

Derfor er det viktig å øke fokuset på drikkevannsområdet for å hindre fremtidige problemer, og bedre tilstanden ytterligere, mener Mattilsynet.

Rapporten «Status for drikkevannsområdet i landets kommuner» ble bestilt av Helse- og omsorgsdepartementet i etterkant av Askøy-skandalen. 422 kommuner ble invitert til å svare på spørreundersøkelsen for å kartlegge situasjonen ute i den enkelte kommune. Bare 149 kommuner svarte på Mattilsynets undersøkelse. Disse kommunene representerer snaut halvparten av landets befolkning.

- Dette mener Mattilsynet både er skuffende og kritikkverdig, sa Ingrid Flatland, som til daglig arbeider i Mattilsynet i Telemark. Hun presenterte rapporten under VA-dagene på Østlandet som samler 200 deltakere i Tønsberg i dag og i morgen.
Saken ble igjen aktuell etter at Askøy kommune nok en gang måtte gå ut med varsel til sine innbyggere om at de må koke drikkevannet.

Bedre status

For å bedre statusen til drikkevannet i Norge må det først og fremst jobbes målrettet med oppgradering av distribusjonssystemet. Blant annet må mange øke innsatsen for å redusere lekkasjer. Mye av det er gammelt, og lagt i perioder hvor materialene var dårlige.
På spørsmål fra Mattilsynet sier mange kommuner at de har konkrete planer for fornyelse, og planlegger å investere betydelige beløp de kommende årene. Kommunene som svarte anslår en samlet investering på over 24 milliarder kroner. Den største andelen er planlagt brukt til oppgradering av distribusjonssystemene.

Beredskap og leveringssikkerhet

Rapporten påpeker at beredskapen og leveringssikkerheten må styrkes. Beredskapsplanene er i mange tilfeller ikke tilstrekkelige og heller ikke oppdatert. Mattilsynet mener det er sterkt behov for hyppigere beredskapsøvelser i kommunene. Mattilsynet understreker derfor at både myndigheter og vannverkseiere må jobbe videre med sikring av drikkevannskilder. Et viktig hjelpemiddel vil være en nasjonal oversikt over drikkevannskilder og hensynssoner for drikkevann. Det finnes ingen slik oversikt i dag. Oversikten over vannforsyningssystemene er også mangelfull, først og fremst fordi løsningen for innrapportering er utdatert.
- En bedre løsning for innrapportering og enklere tilgang til data vil gjøre det enklere å ta drikkevannshensyn ved utbygginger og andre tiltak. De viktigste utfordringene kommunene møter for å realisere sine planer på drikkevannsområdet er geografiske forhold og finansiering, herunder økte vanngebyrer. Hvor stor utfordringen er, avhenger i stor grad av kommunestørrelsen. Kommuner preget av urban bebyggelse har størst utfordringer med å skaffe tilstrekkelig kompetanse, mente Ingrid Flatland, med referanse til rapporten.

Økte gebyr

Kommuner med få innbyggere ser økte vanngebyrer som en betydelig utfordring. Utfordringer knyttet til kommunesammenslåinger og politiske prosesser gir også usikkerhet rundt måloppnåelsen.
Totalt over er det over 7000 vannverk i Norge.
Alle vannforsyningssystemer skal ha beredskapsplaner slik at det også under kriser eller katastrofer i fredstid, og ved konfliktsituasjoner eller krig, kan leveres nok, trygt drikkevann. Ved vannforsyningssystemer over en viss størrelse krever drikkevannsforskriften at det gjennomføres beredskapsøvelser. De fleste kommunene oppgir at vannforsyningssystemene har beredskapsplaner, men det er faktisk slik vannverkseierne selv skal vurdere hvor ofte det er behov for øvelser. Det er derfor ikke mulig å konkludere ut fra de innrapporterte tallene. Mattilsynet mener derfor det er grunn til å anta at enkelte burde utføre hyppigere beredskapsøvelser.

Små kommuner mest utsatt

Av de 149 kommunene som svarte på spørreundersøkelsen, opplyser 134 stykker, eller 89 prosent, at de har en investeringsplan vedtatt eller under utarbeidelse for vannområdet. Tidsrammen for planene varierer sterkt mellom kommunene, fra 2 til 30 år. Andelen med plan er størst blant de større kommunene.  Alle kommuner med en befolkning over 50 000 har vedtatt planer. Andelen er minst blant de minste kommunene. Det er også de største kommunene som har planlagt lengste frem i tid, med et snitt på over 12 år. De minste kommunene har til sammenligning planer med gjennomsnittlig varighet på drøyt tre år. Dermed antyder Mattilsynet at risikoen for dårlig vannkvalitet, beredskap og sikkerhet er størst i de små kommunene rundt om i landet.

Et sentralt spørsmål som ble stilt under samtalen under VA-dagene på Østlandet var om Mattilsynet har den nødvendige makten til å følge opp sine innspill. Her var Ingrid Flatland vag i sitt svar ved å henvise at det først og fremst er sentrale politikere som har det overordnede ansvaret. Mattilsynet har begrenset kapasitet, men må påpeke utfordringer som også omfatter norsk vannbransje. 

comments powered by Disqus
 

 
 
 
 

Aktivitetskalender

Vis alle

  

Aktuelle prosjekter

Vis alle

  

Bransjekommentar

Vis alle

  

Kurs og Seminarer

Vis alle

  

Produktnyheter

Vis alle

  

Nyttekjøretøy

Vis alle

  

 
 
 
Retningslinjer for datahåndtering, personvern og informasjonskapsler

Ved å surfe videre på vår hjemmeside og bruke våre tjenester godkjenner du at vi samler inn data om dine besøk. I vår personvernerklæring forklarer vi hvilke data vi samler inn, hvorfor vi samler dem inn og hva vi bruker dem til. Les mer...

OK, jeg forstår