På helsa løs også for VA-avdelingen på Askøy

 
På helsa løs også for VA-avdelingen på AskøyBildet: Smilet igjen tilbake etter dramatiske uker på Askøy. De sto for en følelsesladet, men viktig time til ettertanke under Vanndagene på Vestlandet, VA-sjef i Askøy, Anton Bøe og seniorrådgiver i Folkehelseinstituttet, Susanne Hyllestad. Foto: Odd Borgestrand
VANNDAGENE PÅ VESTLANDET: Sterke følelser i sving da VA-sjef Anton Bøe i Askøy kommune åpent fortalte om helvetesukene i juni i forbindelse utbruddet av Campylobacter bakterien.

Av Odd Borgestrand

Anton Bøe var blant sine egne under Vanndagene på Vestlandet, og den store konferansesalen var tettpakket da han i egenskap av både VA-sjef i Askøy og styreleder i Driftsassistansen i Hordaland, DIHVA, for første gang fortalte offentlig om livet i krisestab og VA-avdeling gjennom de dramatiske juni-ukene denne sommeren. Seniorrådgiver Susanne Hyllestad i Folkehelseinstituttet, som raskt kom til Askøy første uka i juni for å bistå med utbruddskartlegging, bidro også til en konferansetime med viktig informasjon til ettertanke og læring for en norsk vannbransje. 

Anton Bøe har 25 års fartstid i VA-bransjen fra henholdsvis Bergen og Askøy kommuner i tillegg til åtte år i entreprenørbransjen. Dermed var det ingen novise som havnet midt i tragedien. Politikerne i Askøy var allerede frustrert over alle kokevarsler som var sendt ut de siste par årene på grunn av blant annet utskifting av filtre og annet vedlikehold av de tre uavhengige renseanleggene i kommunen. Til tross for politisk misnøye var VA-sjefen krystallklar på at det ved alle avvik måtte sendes ut kokevarsel. Overfor kommunestyret hevdet Bøe at et varsel for mye er bedre enn å håndtere en epidemi. Så skulle akkurat denne uttalelsen i kommunestyret gå troll i ord.

- Vi var klar over at det var en viss risiko med fjellbassenger og vi hadde planer for nye høydebassenger, men så smalt det før vi hadde dette plass, fortalte Bøe til et lydhørt publikum i Haugesund.

- Som ansatt i kommunen opplevde vi et mareritt. Da kriseledelse ble satt visste vi ikke om det var mat, vann eller luft som var årsaken til sykdomsvarsel fra legevakta. Da vi i tillegg ble konfrontert med et dødsfall hos et lite barn, oppsto det en kritisk situasjon også i krisestaben. Vi måtte være tydelig på at alle måtte koke vannet. Vi var helt avhengig av å få ut dette budskapet selv om vi var beskyldt for at vi ofte hadde sendt ut «falsk alarm». Kokevarselet denne gang skapte kaos og sterk kritikk. Vi visste ikke om det var et av våre høydebasseng eller ledningsnettet som var årsak, og vi visste lite om hva som ville skje med helsetilstanden til våre innbyggere.

Det ble iverksatt en betydelig forsterkning både hos legevakt og Helse Bergen. Det ble også plassert trygt drikkevann ulike steder i leveringsområdet til vannverket. Askøy fikk låne vanntanker fra Forsvaret og nabokommuner. Det i seg selv innebar en viss risiko for ytterligere smitte, fortalte Bøe.
Han beskrev et massivt og nesten umenneskelig trykk fra alle kanter, og hele det offentlige apparatet lokalt og regionalt ble mobilisert.

- Det oppsto umiddelbart et stort informasjonsbehov fra både media og innbyggerne. Media fulgte oss minutt for minutt med lokal, regional og nasjonal presse.  Dagen etter sykdomsutbruddet visste vi at utbruddet skyldtes leveranse av vann fra det aktuelle høydebassenget. Jeg opplevde at vi ble pepret av pågående journalister nærmest døgnet rundt. I starten visste vi ikke hva som ble sagt av hvem og til hvem. Våre operatører følte seg mer eller mindre truet på livet, og ingen operatører fikk lov å reise ut alene. Også legevakten følte seg presset av pressekorpset. At varaordføreren kom på banen og tok en vesentlig del av presset hjalp oss til å takle situasjonen. Heldigvis snudde situasjonen fra frustrasjon og sinne til en positiv innstilling. Blant annet bidro frivilligheten konstruktivt, mente Bøe, som med sin dramatiske historie fikk lov fortelle langt over tilmålt tid.

- Det er de som sitter nærmest som kan gi den beste inforrmasjonen, understreket VA-sjef Bøe. Han var tydelig på at det ble en stressfaktor at informasjon ble like viktig som å «gjøre jobben». Det var også utfordringer knyttet til operativ tjeneste. Det finnes veiledere fra Norsk Vann, men likevel oppleves det annerledes når det er krise og unntaktstilstand. Her var det et psykisk og fysisk arbeidspress som jeg ikke klarer å beskrive. Mens eksterne aktører jobbet på skift var mange av oss i ledelsen på Askøy på jobb døgnet rundt, fortalte Bøe.

Nå er den eksterne granskningen i gang. Bøe var tydelig på at kommunen må gjenvinne tillit i forhold til sine egne abonnenter.

- Vi må ha et høyere fokus på betydningen av vann og avløp både politisk og administrativt. Vi må iverksette tiltak slik at dette ikke skjer igjen. Alle fjellbasseng i Askøy skal være avstengt i løpet av september. Dessuten må vi slutte å bruke stammespråk og snakke slik at folk forstår. Vi har tatt et tak for hele det norske vannbransje-laget. Jeg er overbevist om at hele fagmiljøet setter et helt nytt fokus på hva som kan skje. Det skjedde hos oss, men det kan skje hvor som helst, og det vil helt sikkert skje igjen. Vi kan ikke øve på det kaoset som vi har vært gjennom, sa Anton Bøe.

Han fikk medhold i dette utsagnet fra seniorrådgiver i Folkehelseinstituttet, Susanne Hyllestad. Hun fortalte at mistanken om kilden til utbruddet ble raskt klarlagt gjennom en systematisk kartlegging av eksponeringer og sykdom i befolkningen på Askøy.

- Mange ble eksponert av drikkevannet på kort tid mellom 1. og 3.juni i 2019, og bakteriene kom fra høydebasseng, kote 168, som forsynte området der de fleste ble syke på Askøy, et basseng som forsynte 3558 personer. Dette var et basseng med synlige sprekkdannelser i bakkant av bassenget. Konstruksjonen er gammel og samføringen mellom betong og fjell ved inngang hadde trolig utettheter, sa Hyllestad.
Folkehelseinstituttet arbeidet etter ulike scenarier. Det mest sannsynlige var innlekkking fra overflaten på grunn av voldsomme regnbyger etter to måneder med tørt vær. Sannsynligheten for sabotasje ble ansett som svært liten.

- Vannforsyning er sårbar for forurensing, og det gjelder spesielt distribusjonsnettet. Rutineovervåking er ikke en sykdomsovervåking, og det er dermed ikke en «garanti» for å oppdage forurensning. Store vannbårne utbrudd skjer ikke ofte, men gir en alvorlig situasjon når det først skjer på grunn av omfanget.   Når situasjonen oppstår handler det om å takle pasientstrøm, kokevarsel og oppfølging, inkludert mediehåndtering, mente seniorrådgiver Hyllestad.

- Det har aldri tidligere vært knyttet sykdomstilfeller til dette bassenget gjennom 50 års drift. Det er ingen enkle svar, men ekstremnedbør og klimaendringer er sannsynlige årsaker. Det har vært for lite fokus på distribusjonssystemet i norsk vannbransje Her er det et kunnskapshull som må tettes. Mange utbrudd er rapportert internasjonalt etter ekstrembrudd, slo hun fast.

Langsiktige tiltak er blant annet utskifting av utdatert distribusjonssystem, inkludert sårbare, gamle rør og nå også inkludert høydebasseng. Visuell inspeksjon er ikke nok. Vi må få en online-basert overvåking for å få bedre kontroll over distribusjonen til forskjellige årstider. Noen vil hevde at det bør monteres UV-anlegg også ved høydebasseng, sa hun og understreket at informasjon til publikum alltid må være et hovedfokus.

- Det er viktig å kunne kommunisere «føre var»-kokevarsel. En vinglete håndtering av et kokevarsel er mye verre enn selve varslet, konkluderte hun. 

comments powered by Disqus
 

 
 
 
 

Aktivitetskalender

Vis alle

  

Aktuelle prosjekter

Vis alle

  

Bransjekommentar

Vis alle

  

Produktnyheter

Vis alle

  

Nyttekjøretøy

Vis alle

  

 
 
 
Retningslinjer for datahåndtering, personvern og informasjonskapsler

Ved å surfe videre på vår hjemmeside og bruke våre tjenester godkjenner du at vi samler inn data om dine besøk. I vår personvernerklæring forklarer vi hvilke data vi samler inn, hvorfor vi samler dem inn og hva vi bruker dem til. Les mer...

OK, jeg forstår