Slår alarm om de farlige stoffene

Svært mange nordmenn utsettes for farlige kjemikalier på jobb. Det er arbeidsgiver som har ansvar for at ingen blir eksponert for stoffer som kan føre til helskade. (Foto: Arbeidstilsynet).

Hvert år blir en stor andel av norske arbeidstakere utsatt for kjemikalier. Ett av fem lungekrefttilfeller, 3000 kolstilfeller og 10-15 prosent av alle astmatilfeller skyldes eksponeringer på jobb. Arbeidstilsynet etterlyser bedre rutiner.

Publisert: 31 Aug 2018

– Vi ser at mange virksomheter tar for lett på den risikoen som farlige stoffer utgjør, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet, i en pressemelding.

Torsdag 6. september arrangerer Arbeidstilsynet og Stami gratis frokostseminar om farlige stoffer.

Kan føre til kreft og astma

Farlige stoffer utgjør fremdeles en betydelig helserisiko på arbeidsplassen. Ett av fem lungekrefttilfeller skyldes arbeidet

Hvert år får 3000 nye nordmenn arbeidsrelatert kols, og om lag 200 personer dør av sykdommen årlig. 10–15 prosent av alle astmatilfeller som oppstår i voksen alder, skyldes eksponeringer på jobb. Og dette er bare noen av sykdommene folk får.

Det anslås at hvert år får 220 nordmenn kreft på grunn av farlige kjemikalier på arbeidsplassen. Dette gjelder langt flere menn enn kvinner. Hele 20 prosent av alle tilfeller av lungekreft skyldes arbeidet.

Kan ta lang tid

Ifølge Vollheim tar det ofte lang tid før sykdommene viser seg. Noen ganger kan det ta flere tiår fra man har pustet inn eller vært i kontakt med stoffene, til det slår ut som kreftsykdom.

– Mange arbeidsgivere og arbeidstakere vet ikke at sykdommene skyldes at de håndterer farlige stoffer i arbeidshverdagen, sier Vollheim.

Støv, gass, røyk og væsker

Farlige stoffer kan blant annet føre til kreft, skader på hjerne og nervesystem, hudsykdommer, allergier, luftveissykdommer som astma, kols, rhinitt, asbestose og silikose, fertilitetsproblemer og fosterskader under svangerskap.

Mange farlige stoffer

Eksempler på stoffer som kan skade helsa, er støv fra stein og sand, mel og tre. I tillegg kommer gass, røyk og væsker som vi puster inn eller har hudkontakt med, for eksempel sveiserøyk, dieseleksos, og stoffer som brukes ved rengjøring, desinfeksjon og smøring. Mange av disse er stoffer vi ikke nødvendigvis tenker på som skadelige i små doser, men summen og varigheten av eksponering kan være farlig, forklarer Vollheim.

Grupper som ofte er særlig utsatt, er kvinner, unge arbeidstakere og utenlandske arbeidstakere. I tillegg er risikoen stor for arbeidstakere som har fått mindre opplæring og informasjon, for eksempel innleide og midlertidig ansatte.

Etterlyser bedre rutiner for forebygging

Arbeidstilsynet jobber nå med å øke bevisstheten rundt farlige stoffer. I Norge er arbeid med slike stoffer regulert i arbeidsmiljøforskriftene. Den europeiske kampanjen "Gode arbeidsplasser håndterer farlige stoffer" skal bidra til at flere virksomheter jobber systematisk med å forebygge skader og sykdom.

– Det er viktig at arbeidsgiver etablerer rutiner og en god kultur for å forebygge risiko. Dessverre ser vi at en del arbeidsplasser mangler rutiner for godt HMS-arbeid, at rutinene ikke blir fulgt, og at kunnskapen ikke blir videreført til nye og unge arbeidstakere.

Dette gjelder for eksempel asbest, som lenge har vært kjent som helseskadelig. Mange virksomheter i bygg- og anleggsbransjen har god praksis rundt dette, men nå ser Arbeidstilsynet likevel at mange unge ansatte mangler både kunnskap om helsefare og rutiner for arbeid med asbest. Dermed blir mange utsatt for unødvendig og ulovlig risiko.

– Det viser at forebyggingsarbeid må foregå systematisk og kontinuerlig, og ikke i rykk og napp, sier Vollheim i pressemeldingen.

Arbeidsgiver har ansvaret

Det er arbeidsgiver som har ansvar for at ingen blir eksponert for stoffer som kan føre til helseskade skriver Arbeidstilsynet på sine nettsider.

Hvis det ikke er mulig å fjerne stoffene helt, må arbeidsplassen ha riktig ventilasjon, og arbeidsgiver må sørge for at arbeidstakerne både har, får opplæring i bruk, og at de bruker tilpasset personlig verneutstyr. Målet er å sikre at risikoen i størst mulig grad håndteres ved kilden og å gjennomføre tiltak som beskytter en gruppe arbeidstakere på en systematisk måte.

– Uansett tiltak er det helt nødvendig at arbeidsgiver har kunnskap om helsefaren ved farlige stoffer og sørger for at ansatte får opplæring og informasjon om dette. Det er lettere å følge rutiner når en har kunnskap om risikoen og skjønner alvoret, sier Vollheim.

Fakta

Hva er farlige stoffer?

Farlige stoffer er kjemikalier som kan utgjøre en fare for arbeidstakers sikkerhet og helse.

Kampanjen definerer et farlig stoff på arbeidsplassen som ethvert stoff i gassform, væskeform eller fast form (inkludert aerosoler), røyk og damp, som utgjør en risiko for arbeidstakerens helse eller sikkerhet. Dette omfatter industrielt fremstilte kjemikalier, prosessgenererte stoffer som dieseleksos eller silisiumoksid, og naturlig forekommende stoffer, som råolje og melstøv.

Hvor stort er problemet?

Én av fire puster inn støv, røyk, gass eller kjemikalier på arbeidsplassen

Én av tre arbeidstakere har hudkontakt med ulike rengjøringsmidler, avfettingsmidler og oljer

Hva bør arbeidsgiver gjøre?

Fjern de farlige stoffene og prosessene.
Hvis du ikke kan fjerne dem: erstatt dem med mindre farlige stoffer eller arbeidsprosesser.
Inneslutt (isoler) de farlige stoffene eller prosessene som gir fare for eksponering. Husk at det er prosessene som skal innesluttes, ikke menneskene som arbeider med dem.
Organiser og tilrettelegg arbeidet slik at ansatte blir utsatt for minst mulig farlige stoffer.
Gi opplæring og informasjon om de farlige stoffene og virkningen av dem, til arbeidstakerne.
Hvis ikke noen av tiltakene over fjerner eller reduserer eksponeringen for de farlige stoffene, må arbeidsgiver sørge for at de ansatte bruker verneutstyr.

Nytt landskap

Som følge av ny teknologi og nye arbeidsprosesser kan det også oppstå nye utfordringer med farlige stoffer.