Flomsikrer nasjonalskatter fra vikingtiden

 
Flomsikrer nasjonalskatter fra vikingtidenFoto: AART architects / Illustrasjon av Mir.
Vikingtidsforskningsmuseet i Oslo forvalter vår felles nasjonalskatt fra vikingtiden. For å sikre og tilgjengeliggjøre vikingskip og andre skatter for nåværende og fremtidige generasjoner, utvides og renoveres det betydelig. Regnvannshåndtering og flomsikring er et viktig tiltak for varig vern av verdiene.

Multiconsult designer det nye vikingtidsmuseet. VA-rådgiver Ingvild Misund er fagleder for overvannshåndtering og flomsikring, og har jobbet med prosjektet i godt over to år. Prosjektet er på oppdrag fra, og i nært samarbeid med, Universitetet i Oslo, Statsbygg og AF-Gruppen. Planlagt oppstart før jul, i strandkanten 350 meter under museumsområdet.

Strengere krav til bærekraft

I september beskrev Misund løsningen i foredraget «Bærekraftig overvannshåndtering» på Klimatilpasningsdagene i Stavanger.

– Bærekraftig overvannshåndtering krever at prosjektet er utformet med tanke på klimaendringer og har så lavt CO2-avtrykk som praktisk mulig. Det skal være lav sannsynlighet for at konstruksjonen blir ødelagt, og den skal være enkel å betjene, vedlikeholde og reparere. I tillegg skal prosjektet ha en positiv innvirkning på nærmiljøet knyttet til biologisk mangfold og som et estetisk element, sier hun til sstt.se

I FNs oppsummering av bærekraftig utvikling beskrives det magiske skjæringspunktet mellom sosiale forhold, økonomi, klima og miljø. Å finne dette krysset har ført til utvikling av overvannshåndtering og flomsikring for Vikingtidsmuseet. Tiltaket omfatter ikke bare våre nasjonalskatter fra vikingtiden. Bygdøy Kongsgård og Norsk Folkemuseum ligger i samme nedslagsfelt.

Avslørings varsel

Det er utført et ekstremt grundig forarbeid. Plan A skulle håndtere overvannet og flomsikre området gjennom åpen bekk. Plan B var å bore en tunnel. Plan B oppfyller kravene til 

– Djuphullsboring er ikke så vanlig, men jeg tror vi ønsker å få stadig flere grøftefrie løsninger og også mer fjellboring på store linjer. Tiltaket er dyrt, men alternativet koster også, begynner hun resonnementet.

Allerede i 2016 startet Multiconsult arbeidet med det nye museet. Prosjektet omfatter hele Vikingtidsmuseets nybygg og rehabilitering på totalt 13.000 kvadratmeter. Statsbygg utfører prosjektet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. I tillegg til rehabilitering av det opprinnelige bygget, skal det reises et nybygg på 9.600 kvadratmeter.  

Begrensninger og behov

Hovedutfordringer for alt arbeidet knyttet til museet, dine eksepsjonelt strenge vibrasjonskrav. Vikingskipene tåler i praksis ingenting. Derfor må de tekniske løsningene også ta hensyn til hvordan byggefasen påvirker innsamlingen. 

Prosjektet må ta hensyn til Bygdøy Kongsgård og Norsk Folkemuseum, som ligger i nærheten, samt private naboer. Grunnforholdene er vanskelige, med mye bløt leire, og området er utsatt for flom.

– VA-teknisk er dette krevende, og spennende, oppsummerer Misund med et smil.

Menneskeskapt utfordring

Multiconsult identifiserte raskt at det var betydelige problemer med overvann og flom i området. Det er vesentlig at vannet ikke trenger inn i kjelleren og skader museumsgjenstander.

Nedbørsfeltet som drenerer til det laveste punktet på stedet til Vikingtidsmuseet er stort. Eventuelt å bygge en mur for å holde vannet ute er ikke mulig her, da det ville skapt større problemer oppstrøms. 

Fra området gikk en historisk flomvei østover. Det var kun oppdrettsdammer fra tiden da Bygdøy Kongsgård hadde forsyningsansvar for Akershus festning. Etter hvert har utbygging og erosjon av terrenget ødelagt flomveien. Når Vikingtidsmuseet og Folkemuseet i dag ikke har en trygg flomvei på egen grunn, skyldes det menneskeskapte tiltak som er utført de siste 100 - 120 årene.  

Virkelig mye vunnet

I beregningen er det brukt et gjentaksintervall på 200 år med en klimafaktor på 1,5. Dette er av hensyn til museumsgjenstandene. Dimensjonerende forhold gir en tippavrenning på 1250 liter per sekund.

– I dette prosjektet henger overvannshåndtering og flomsikring tettere sammen enn jeg oppfatter det som typisk i andre prosjekter. Det er ikke ledig kapasitet på kommunens nett. Derfor er det ikke mulig å etablere en avløpsløsning lokalt og pumpe vant inn der. Kravet fra byggherren er også at det skal være en pumpefri løsning, utdyper VA-ingeniøren. 

Pitch versus boring 

I arbeidet har de konsentrert seg om alternativene åpen strøm og lukket løsning.

– En delvis åpen bekk, langs den gamle flomveien, ville vært godt knyttet til klima, miljø og biologisk mangfold. Det er også en trendy løsning, og ikke teknisk krevende. Men å krysse over og under 20 grunneiertomter er utfordrende juridisk. Dette ville vært tidkrevende. Juridisk er det også utfordrende med tanke på vedlikehold og drift, forklarer hun.

Spørsmål de også må stille seg er hvem som har ansvaret for vedlikeholdet dersom de anslår at flomvann vil renne over privat grunn, og hva med de tørre periodene? Kom naboene for å være fornøyd med en stor grøft over tomten sin?

I sum kom den lukkede løsningen best ut. 

Tre hovedelementer 

Multiconsult har designet et klassisk overvannshåndteringssystem på tomten. Den består av en rekke synkehull, en stor tørrdam og infiltrasjonsløsninger. Alt er dimensjonert for 200 års gjentaksintervall og 1,5 som klimafaktor, justert for kapasiteten til reaktorene. 

Disse løsningene er enkle å betjene og vedlikeholde. De gjør det også mulig å justere ned dimensjonen på grovhullet, noe som igjen bidrar til å redusere totalkostnaden. I tillegg skal den blågrønne bebyggelsen på tomta bli en park for besøkende og naboer, og være bra for naturmangfoldet.

Selve flomsikringsløsningen er basert på grovhullsboring. Den skal graves ned ca. 5 meter, til fast fjell. Derfra skal det bores 350 meter ned til land. I hver ende av grovhullet er en plassstøpt kum. Disse skal ivareta behovet for rørinspeksjon og pluggavgrensning av ledningen.

Det siste trinnet i prosjektet er en sjølinje, som skal lede overskuddsvannet ut på tilstrekkelig dyp. For å redusere prosjektkostnaden dimensjoneres ikke denne etter samme krav som byggetiltakene. Fordi det ikke er fare knyttet til flom i sjøkanten, dimensjoneres sjølinjen ut fra en 50-årshendelse og klimafaktor 1,5. Det reduserer dimensjonen fra en 1200 mm til en 1000 mm linje.

– Det sparer deg for mye penger. Teknisk løses dette i en kum ved overgang til sjølinjen. Vannet slippes ut i sumpen. Er det mye vann i denne, lagres vannet og går ut gjennom et sluk. Derfra renner vannet til fjorden i en erosjonssikker grøft, forklarer spesialisten. 

Flere fordeler

Det grove hullet gir ikke bare flomsikring, det er også grunnlaget for en energiløsning. Det nye bygget skal klimakontrolleres ved bruk av sjøvannsenergi.

Det grove hullet er ca. DN 1,2 meter. I dette skallet er det lagt flomrør, PE 710 mm, og to rør for sjøvannsenergi. I tillegg trekkerør for fiber og kabler. Grovrøret skal omstøpes med betong for å unngå drenering av grunnvann. 

– Tiltaket har høye CO2-utslipp og er ikke rimelig. Men den er i liten grad utsatt for ytre påvirkning og den er robust. Skulle det oppstå lekkasje er det ingen krise fordi ledningen støpes om med betong. Når det er tilrettelagt for videoinspeksjon og pluggbegrensning er dette også vedlikeholdsvennlig. Det er mange sjølinjer i Oslo-området, og god erfaring med å plugge dem. Teknisk sett er jordhullsboring en krevende løsning. Men det er langt fra så juridisk krevende som en åpen bekk ville vært, oppsummerer Ingvild Misund.

Rent teknisk 

I stedet for å mudre, må traseen for sjørørledningen bores løst. Dette er betydelig rimeligere enn alternativet med mudring og senking. I tillegg reduseres konflikter med båttrafikk og organismer på havbunnen, samt forurensning.

Havbunnen er leire og ganske kompakt masse. Først skal det bores en liten pilot, deretter utvides hullet et par ganger. For å hindre at hullet kollapser før røret trekkes inn, må veggene forsterkes ved å injisere bentonitt. Ved utslippet løftes røret opp fra bunnen for å hindre at vannet som føres ut i rør vasker opp gjørme. Sjølinjen legges så mye som mulig midt i fjorden. Færre grunneiere vil da bli berørt. CO2-utslippet reduseres ved bruk av elektrisk borerigg.

Spennende tiltak

Prosjektet løser ikke bare flomproblemene for Vikingtidsmuseet, men også for naboene. Husene deres står på et område som for tiden er utsatt for flom. Det er veldig ubehagelig for dem hvis det er flom. Men for museet gjelder vernet uerstattelige museumsgjenstander. Det er veldig viktig å forhindre at de blir ødelagt av vann. 

Multiconsults Oslo-kontor ligger ikke langt fra stedet. Det er fortsatt lite nytt å se i området, likevel har Ingvild Misund ofte gått ned for å se. 

– Du har jobbet med prosjektet i godt over to år. Hvordan har du det nå?

- Det ser jeg virkelig fram til! Jeg gleder meg til å se dem fortsette å bore og dykke og alt som skal skje. Dette kommer til å bli tøft! svarer hun. 

Som fersk VA-ingeniør synes Misund det er lærerikt å jobbe med et slikt prosjekt. Det er også morsomt å jobbe med løsninger som er langt fra standarden din.

– I prosjektet er det god stemning, og en opplevelse av at alle, inkludert Statsbygg og AF-gruppen, er et team som jobber mot et felles mål. Dette har virkelig gitt meg stor respekt for menneskene i bransjen. Det er mange forskjellige ferdigheter som trengs for at et VA-system skal bli bra!

Og mulige utfordringer 

– Hva kan gå galt?

- Mye. Knyttet til fjellboringen er omfanget av sprekker i fjellet og et tema. Det er også et uklart potensial for at borkronen kan sette seg fast. Et boreavvik er tillatt. Men sprekker og andre utfordringer kan endre hele løsningen. Vi har tatt prøver av havbunnen for å definere kvaliteten på leiren. Spørsmålet er om den er kompakt nok. Også i vatnet tillates noen boreavvik, men traseen skal i hovedsak følges. Andre utfordringer er store startgroper og dype grøfter i begge ender. Det er HMS-hensyn å ivareta, svarer hun. 

Og fortsetter med å beskrive et smalt område, med mye som skal passe på et lite sted og helst ikke ses bakerst.

Kompleks og kompakt

Statsbygg, AF Gruppen og eierne av Vikingtidsmuseet, Universitetet i Oslo, sier alle sitt. Driftsavdelingen i Vann- og avløpsetaten (VAV) har vært usikre på om de er interessert i å ha ansvaret for driften av et flomrør som ligger ut i havet. Naboer har vært skeptiske til flomvannet og badevannskvaliteten, og prosjektet må rapportere til Kystverket. De har vært positive. Det samme har Statssjefen, spesielt siden prosjektet landet på løsmasseboring fremfor mudring. De ulike etatene, myndighetene og naboene er positive til prosjektet og det som skal gjøres. Likevel tar ting tid og det har vært krevende å få på plass alle avtalene.

– Vi bruker teknologi fra offshore-operasjoner i Nordsjøen. Jeg synes det er kult å bringe teknologi fra en disiplin til en annen. Vi har diskutert hvor vanskelig det vil være å drifte rørledningene, men dette klarer de ute i Nordsjøen. For oss handler det om å utnytte kunnskap som andre har fått. Samtidig er det mye vi ikke vet. Det er nok flere grunneiere som har energibrønner. Vi må tette hullet for å hindre grunnvannslekkasje, men i teorien kan andre bli rammet, beskriver hun. 

Sjøarbeidene må være ferdig før påske 2023, da starter grovhullsboringen i fjellet. Etter rundt ett år skal mye av arbeidet være ferdig. 

Morsomme fakta:

Vet du hvor langt til havs en grunneier er? Eier du land med sjørettigheter, eier du så langt en hest kan gå. Det er mye en VA-ingeniør kan lære under engineering. Dette var et av temaene de kom over da de jobbet med mulighetene for å lede flomvannet til fjorden i åpen bekk. 

Kilder: Ingvild Misund og  https://www.multiconsult.no/  og  https://www.vikingtidsmuseet.no/

Multiconsults VA-rådgiver Ingvild Misund er fagleder for overvannshåndtering og flomsikring, og har jobbet med prosjektet i godt over to år.  Foto: Inger Anita Merkesdal.

Multiconsults VA-rådgiver Ingvild Misund er fagleder for overvannshåndtering og flomsikring, og har jobbet med prosjektet i godt over to år. 

Tekst og foto: Inger Anita Merkesdal.

KILDE: Denne artikkelen ble først publisert på Scandinavian Society for Trenchless Technology sine nettsider www.sstt.se

 

comments powered by Disqus
 

 
 
 
 

Aktuelle prosjekter

Vis alle

  

Bransjekommentar

Vis alle

  

Kurs og Seminarer

Vis alle

  

Produktnyheter

Vis alle

  

Nyttekjøretøy

Vis alle

  

 
 
 
Retningslinjer for datahåndtering, personvern og informasjonskapsler

Ved å surfe videre på vår hjemmeside og bruke våre tjenester godkjenner du at vi samler inn data om dine besøk. I vår personvernerklæring forklarer vi hvilke data vi samler inn, hvorfor vi samler dem inn og hva vi bruker dem til. Les mer...

OK, jeg forstår