- Når skal vi begynne å stole på rørleggeren?

Bildet: - Norge må være det desidert særeste landet i verden, når det gjelder sanitær-regelverk, mener pensjonert rørleggermester Ole Jakob Petersen. Foto: Bjørn Laberg

PROFILEN: Ole Jakob Petersen (71) kan se tilbake på over 50 år i rørleggeryrket. Nå har han gått i pensjon, men klarer ikke å la være å frustrere seg over at lekkasjestoppere, sensorer og et rigid regelverk, nærmest har tatt rørleggeren som gissel.

Publisert: 11 Jun 2024

Av Bjørn Laberg

- Norge må være det desidert særeste landet i verden, når det gjelder sanitær-regelverk. Særlig har jeg latt meg provosere av det jeg mener er hysteri rundt behovet for lekkasjestoppere. Denne type fryktmentalitet synes å få solid fotfeste, dessverre. Man stoler rett og slett ikke på at rørleggeren er i stand til å utføre jobben sin, uten at et «overformynderi» av ulende alarmer, og fintfølende lekkasjestoppere er satt i beredskap, sier Petersen til VVS aktuelt.

På ville veier

Ole Jakob Petersen mener bransjen, som han har vært en del av i en liten mannsalder, er på ville veier i jakten etter å få lekkasjetallene ned.
- Hysteriet tok for alvor fart gjennom de mye omtalte lekkasjene fra toalettene med innebygde sisterner i Studentsiloen på Grünerløkka. Da var rørleggeryrket plutselig kjempefarlig, og rørleggeren må nå nærmest beskytte seg mot seg selv, gjennom vannstoppere og sensorer som piper og uler i nær sagt alle deler av sanitæranlegget. Det skal ikke være sånn! tordner den erfarne rørleggermesteren.

Kompis med penger

Petersen er en kjent og respektert håndverker, gjennom sine mange år i eget rørleggerfirma, Stabekk VVS. Veien inn i rørleggeryrket startet så tidlig som i 1974.

- Utdanningsveien begynte for min del på det som den gang het Sogn yrkesskole i 74. Jeg var egentlig ikke helt bestemt på om det var rørlegger eller tømrer jeg ville bli. Men jeg la jo merke til at en litt eldre kompis av meg, som var rørlegger, alltid hadde penger. Han hadde jobbet i utlandet en periode, og kom hjem og kjøpte seg ny bil. Det var nok til å imponere oss gutta, smiler Petersen.

- Jeg likte jo å skru, var absolutt ikke fremmed for å bli møkkete på henda selv. Dermed ble valget tatt, med mål om en rørleggerkarriere, og på Sogn yrkesskole stortrivdes jeg. Jeg hadde en fantastisk klasseforstander, Bjørn Øen, som betydde mye for meg. Jeg var i utgangspunktet ikke av de ivrigste på skolen, men han motiverte meg til å skjerpe meg, sier Petersen.

For gammel for fast kontrakt

Etter hvert ble det læreplass hos rørleggerfirmaet Werner & sønn på Økern.
- Nå opplevde bransjen nedgangstider, og siden jeg gikk som hjelpearbeider, lå jeg tynnest an ved nedskjæringer i arbeidsstokken. Jeg var da 23 år, og etter datidens regler for gammel til å få fast kontrakt (etter fylte 22). Jeg fikk derfor ett år lengere læretid (fem, i stedet for fire år), måtte føre bøkene selv, og startlønn på 6 kroner og 10 øre i timen, smiler Petersen.

Senere gikk veien videre til rørleggerbedriften Klafstad & Lund på Frogner, hvor Petersen også tok svenneprøven. Ved siden av å praktisere rørleggeryrket tok han i tillegg i perioden 86-89 Mesterbrevet gjennom studier ved Sofienberg tekniske fagskole.

- I Klafstad & Lund jobbet jeg fram til 1988, før jeg fortsatte karrieren i eget firma, Lund & Petersen AS. Her jobbet jeg fram til 1994, før jeg opprettet enkeltmannsforetaket Stabekk VVS, som jeg siden har beholdt, sier han.

Bildet: Petersen er en kjent og respektert håndverker, gjennom sine mange år i eget rørleggerfirma, Stabekk VVS. Veien inn i rørleggeryrket startet så tidlig som i 1974. Foto: Bjørn Laberg

- Hva er forskjellen på rørleggeryrket i dag – kontra for 50 år siden?

- Det har først og fremst vært en rivende utvikling innen systemer og rørprodukter. De første jobbene jeg var ute på jobbet jeg med bly-skjøter. Så fulgte Atlas-pakninger og Jet-kuplinger. På rørsiden var det kun kobberrør og stålrør; Stål på varme og kobber på sanitær. De fleste røranleggene lå åpne, men etter hvert kom også praksisen med kapilær-lodding. For meg var dette en glimrende jobb, med lodding inne i vegger, tak og overalt. Man satte deretter på vannet, og var det en lekkasje, fikset man det der og da, før vegg- eller takplater ble montert. Jeg har vært tilbake i disse byggene etter 30-35 år. Det er like gode anlegg som da de ble montert. Null lekkasjer, understreker han.

- Deretter kom rør-i-rør systemene, som en form for revolusjon innen sanitæranlegg. For ikke å snakke om innbyggingssisterner, sier Petersen.

Byggteknisk forskrift (TEK17) stiller krav til at innvendige vanninstallasjoner skal være lett utskiftbare. Også her mener Petersen at ansvarlige for utforming av forskrifter, med SINTEF og FFV i spissen, bommer.

- Å lage en forskrift, er ikke så vanskelig. Men den skal også etterleves i praksis. Å trekke om et rør-i-rør-system, for eksempel til et badebatteri, som i et våtrom gjerne innbefatter fire-fem bend på røret, kan man jo bare glemme. Da kan rørleggeren trekke til han / hun ser «mannen med ljåen», uten å lykkes, sukker han.

Alltid «worst case scenario»?

Petersen sier han gladelig omfavnet systemet med de vegghengte toalettene da de i sin tid kom på markedet.
- Vegghengte toaletter og innebygde sisterner er genialt. Det er opplagt at sanitærutstyr må opp fra gulvet, etter min mening, både for bedre renhold og estetikk på badet. Jeg har ikke tall på hvor mange Geberit- eller Grohe/Dahl- rammer jeg har montert oppgjennom årene, men det er jaggu ikke få. Og lekkasjer har vært helt fraværende på disse montasjene, understreker Petersen.

- Men hvorfor tror du vi har en såpass bedrøvelig vannskadestatistikk her i Norge?

- Problemet er sikkert sammensatt. Men jeg mener vi må slutte å mistro både rørleggerkompetanse, produkter og systemløsninger. Man MÅ ikke tegne et «worst case scenario», eller etterleve Murphys lov om at alt som kan gå galt, går galt, sier han.

- Som å kjøre rundt med fire reservehjul

- Det er ikke rakettforskning vi bedriver. Hovedprinsippet for en rørlegger er vann inn – og vann ut. Hvorfor skal vi sikre alle installasjoner med Waterguard og sensorer som uler og piper, som om vannlekkasjer er regelen, ikke unntaket, spør Petersen retorisk.
- Det blir som at vi skulle kjørt rundt med fire reservehjul til bilen, for å være helgardert mot punktering, sier han hoderystende.
Petersen mener mye av vannskadeproblematikken kunne sett bedre ut, dersom man hadde en god tverrfaglig kommunikasjon på byggeplassene.
- Jeg har vært på baderomsprosjekter hvor murer har støpt badegulv, før rørlegger har rukket å legge rørene. Jeg har sett elektrikere bore hull gjennom bunnen av membranen. Selvsagt latterlig unødvendig, men det har skjedd, og det vil skje igjen. Særlig hvis vi fortsetter med å presse håndverkerne på tid, mener han.

Stress og distraksjon

Han tror nettopp tidspress og stress har mye av skylden for feilmontering og følgefeil i form av vannskader.
- Dårlig kommunikasjon mellom fagene, kombinert med stress og tidspress på prosjektene, er virkelig en kilde til dårlig håndverk. I perioder jeg har hatt en lærling, har jeg ALDRI ringt vedkommende opp for å høre om han var ferdig med oppdraget. Stress og unødvendig distraksjon må lukes vekk. Bruk gode, godkjente produkter, la rørleggeren få fred og mulighet til å gjøre jobben sin korrekt, så er problemet løst. Og det uten «overformynderiet» som lekkasjestoppere representerer, mener Petersen.

Bildet: - Dårlig kommunikasjon mellom fagene, kombinert med stress og tidspress på prosjektene, er virkelig en kilde til dårlig håndverk, sier Ole Jakob Petersen. Foto: Bjørn Laberg

- Er det ingen installasjoner du ser verdien av å montere lekkasjestoppere og sensorer på?

- Ikke i våtrommet i hvert fall. Det eneste stedet jeg anser at plassering av Waterguard kunne vært fornuftig, er bak disse fancy kjøleskapene som har vanntilkobling. Her lekker det støtt og stadig. Ikke er det rart heller, siden den tynne nylonledningen på 6 millimeter i diameter best kan sammenlignes med plasthylsteret du har inne i kulepenna di. Bare ræl, sukker han oppgitt.
- Et Gardena-system hadde jaggu vært vel så sikkert å ha i veggen der, for å sette det litt på spissen, sier Ole Jakob Petersen, pensjonert, men engasjert rørleggermester avslutningsvis.