Nye klimamål gir raskere nedfasing av HFK-kuldemedier

Illustrasjonsbilde: Getty Images

F-gassforordningen skal sørge for reduksjon i utslipp av HFK-kuldemedier fra kulde-/klima- og varmepumpeanlegg.

Publisert: 10 Jun 2021

Av Bjørn Laberg

EU skjerpet i 2020 sine klimaambisjoner, og forplikter seg til å redusere netto klimagassutslipp med minst 55% innen 2030, og klimanøytralitet innen 2050. EU utformer nå en strengere F-gassforordning og plan for nedfasing. Her er signalene på hva som er i vente.

Stikker seg tydelig ut

Skulle dagens F-gassforordning fortsette ville både etterspørsel etter HFK-kuldemedier og utslippene ende langt over klimamålet for 2030. Nå kreves det handlekraft, og EU-kommisjonen gjennomgår regelverket for F-gasser (HFK-kuldemedier) for å finne ut hvordan klimagassutslippene skal reduseres ytterligere. Resultatet av gjennomgangen vil foreligge i siste kvartal av 2021. Siden det er få områder igjen på kulde-/klima- og varmepumpeanlegg hvor det kan hentes ut en klimagevinst, stikker disse seg tydelig ut. EU kommisjonen holdt nylig en konferanse om forslag til regelverksendringer i ny F-gassforordning, den endelige behandlingen av disse starter. Konsekvenser vurderes i løpet av denne sommeren og høsten, før forslag til ny F-gassforordning legges frem mot slutten av 2021.

- Vil gi de beste rådene

Hørings- og vedtaksprosessen vil foregå i 2022, og går alt etter planen kommer ikrafttredelse fra 1. januar 2023. Ved forrige revisjon hadde det norske Miljødirektoratet en prosess parallelt med EU, og det at de stilte med hele tre deltakere på konferansen tyder på at de følger godt med også denne gangen. Multiconsult var det eneste norske firma representert på konferansen.

- Våre råd har stor betydning for klima og bærekraft i de prosjektene vi er i. Kulde-/klima- og varmepumpeanlegg som bygges i dag skal ha levetider langt forbi 2030, og Multiconsult skal ligge i forkant av regelverksendringene for å gi norske anleggseierne og totalentreprenører de beste rådene, sier Stig Rath, kuldeteknisk rådgiver og en del av Multiconsults kompetansenettverk på varmepumper og kuldeanlegg.
- Konklusjonene fra EU sine konsulenter er at det fremover er lite å hente på strengere krav til kjøle- og fryseanlegg, men en stor klimagevinst i å legge restriksjoner på splitt-anlegg og klimaanlegg/varmepumper, sier Rath.

(Tabellen under viser hvor det ligger størst potensial i å hente ut klimagevinst i periodene 2024 til 2030, og 2024 til 2050)

Tabell: Potensial for å hente ut klimagevinster i periodene 2024 til 2030 og til 2050.

Forventer vekst i markedet

- Hovedårsaken til at splitt-anlegg og klimaanlegg/varmepumper får slik fokus er forventninger om vekst i markedet. Fra 2020 til 2050 er prognosen en salgsøkning på nesten 300 % av splitt-anlegg med under 3 kg fylling, og 900 % av større klimaanlegg/varmepumper. Kuldemediene R-32 med GWP på 675 og R-410A med GWP på 2088 dominerer mange av produktene, og det er GWP i kombinasjon med voksende salg som gjør at EU må sette inn tiltakene her, sier Rath.

På splitt-anlegg går det mot propan som kuldemedium istedenfor R-32. R-32 er et veldig godt kuldemedium, men det er også propan, og når begge er brannfarlige er det GWP som vil avgjøre.
- Det er ett år siden de første luft-til-luft varmepumpene med propan kom på markedet i England, og det er antakelig ikke lenge til disse også dukker opp i Norge. Når tester viser at en får opptil 7 kW ut av en nesten ubetydelig fyllingsmengde med propan, er veien kort til at EU fastsetter en ny GWP grense for splitt-anlegg med under 3 kg fylling så lavt at R-32 faller ut som et alternativ, sier Rath til VVS aktuelt.

Tegn til prisdumping

Et forbud mot bruk av R-410A i nye stasjonære klimaanlegg og varmepumper vurderes også under gjennomgangen av F-gassforordningen. Dette kuldemediet regnes som en klimaversting.
- Jeg har allerede sett tegn til prisdumping på ventilasjonsanlegg med R-410A. På sikt vil antakelig ventilasjonsaggregat med integrert DX-kjølebatteri forsvinne som produkt. Den beste erstatningen ville vært CO2 om det ikke var for dårlig energieffektivitet når en ikke finner utnyttelse for den varme siden av kuldeanlegget. Da gjenstår bare brannfarlige kuldemediealternativer, hvor løsningen er indirekte kuldeanlegg med sirkulasjon av vann til kjølebatteriene, understreker Rath.

- En norsk produsent er allerede i gang med å utvikle et nytt ventilasjonsaggregat med indirekte kjøling og propan som kuldemedium. Det er også noen som putter det brannfarlige kuldemediet R-32 direkte inn i DX-kjølebatterier på eksisterende ventilasjonsanlegg, men jeg har ennå til gode å se en risikovurdering på at det er greit, tilføyer han.

- Må veies opp mot tilgjengelighet

Regelverksendringene vil ha vidtrekkende konsekvenser for rådgivere, produsenter, installatører og anleggseiere.
- Fremover vil flere kuldemedier og produkter forsvinne for godt. Og HFK-kuldemedier trues ikke bare av regelverksendringer i ny F-gassforordning, både økt CO2-avgift og miljøgiftene TFA og PFAS er alvorlige trusler mot fremtidig bruk, sier Rath.
Rath ser at markedet for naturlige kuldemedier, spesielt for propan og CO2, er det som vokser raskest. I april gikk presidenten i den tyske bransjeforeningen VDKF faktisk så langt som å si at fra 2030 vil det kun være naturlige kuldemedier i nye kulde-/klima- og varmepumpeanlegg.

- Akkurat nå er vi inne i en periode der klimamål må veies opp mot produktene som er kommersielt tilgjengelig. Noen ganger må det bli litt mindre klimavennlig fordi pålitelige og klimanøytrale løsninger ikke er laget enda. Derfor er det ekstra viktig å knytte til seg kompetente rådgivere, som både kjenner til markedet og produktene som oppfyller regelverksendringene, avslutter Stig Rath.

Bildet: Stig Rath, kuldeteknisk rådgiver i Multiconsult Østfold