Prisvekst rammer forbrukerne hardt

Bildet: – På stålfelger har prisene økt med ca. 60 prosent mens prisene på dekk har økt med ca. 40 prosent. Priskarusellen kommer ikke til å stoppe her, sier daglig leder Glenn Westbryhn i Lillestrøm Dekk og Felg AS. Foto: Trond Schieldrop

Økte råvarepriser på råolje og metaller og galopperende fraktpriser, har økt prisene på dekk og felg på mellom 40 og 60 prosent fra 2021 til 1. kvartal 2022.

Publisert: 4 Mai 2022

Av Trond Schieldrop

– Vi ser ingen lyspunkter og regner med fortsatt prisvekst de neste to til tre årene, sier daglig leder Glenn Westbryhn i Lillestrøm Dekk og Felg AS.

– Galopperende drivstoff- og strømpriser gjør ikke situasjonen bedre verken for forbrukere og næringsdrivende.

Westbryhns innstendige oppfordring til bilister er at de bestiller og kjøper dekk og felg nå slik at de ikke rammes av den verste prisøkningen.
Prisveksten på råvarer skyldes primært korona nedstengningen som rammet store deler av verden de siste to årene.
– Med ytterligere korona nedstengning i sentrale områder av Kina og krigen i Ukraina, vil det ta lang tid før vi får dekket etterspørselsbehovet. Når mange globale havner i tillegg ikke får losset eller lastet båter med forbruksvarer, forverrer det ytterligere situasjonen, mener Westbryhn.

Oppfordring

– På stålfelger har prisene økt med ca. 60 prosent mens prisene på dekk har økt med ca. 40 prosent. Priskarusellen kommer ikke til å stoppe her. Derfor er min innstendige oppfordring til alle som skal ha nye dekk og felger, bestill eller kjøp dem nå. Manko på råvarer bidrar til en uforutsigbar verden. I verste fall kan det ta 2-3 år før markedet stabiliserer seg, noe som vil skape store utfordringer for hele samfunnet, sier Westbryhn.

Uføre

– For transportører føyer økte dekk- og felgpriser seg inn i rekken av galopperende drivstoffpriser, veg- og bomavgifter. Vanlige forbrukere har i tillegg store problemer med å betale strømpriser og forbruksvarer som har gått rett i taket. Alle påvirkes av utviklingen og ingen slipper unna, sier Westbryhn. Han forstår ikke logikken når myndighetene selger og tjener rått på strøm til kontinentet, tømmer fyllingsgraden i vannmagasinene og sender regningen tilbake til norske forbrukere.
– I anstendighetens navn burde overskuddet av strøm- og gassalget til Europa, kommet forbrukere til gode i form av reduserte strømpriser.

- Mange velger å legge ned

– Hvordan har prisøkningen påvirket Lillestrøm Dekk og Felg?

– Vi har vært føre var og kjøpt opp store kvanta med dekk og felger, presset ned innkjøpsprisene og på kort sikt klart å dekke markedsbehovet. Økte strømpriser har gjort et stort innhugg i vår økonomi. Det er uforståelig at ikke myndighetene klarer å stabilisere strømprisene på et likt KWh nivå over hele Norge for husholdninger og næringsliv, sier Westbryhn. Han kjenner til mange virksomheter som har fått så store ekstrautgifter at de har valgt å legge ned virksomheten.
– En lastebileier med 30 biler klarte ikke å fortsette virksomheten fordi drivstoff- og andre veirelaterte utgifter spiste opp all fortjenesten. Hvordan skal vi klare å levere varer til distrikts-Norge hvis transportører ikke har råd til å fortsette virksomheten, spør Westbryhn.

- Lytt til folks behov

Dieselkostnadene for en lastebileier som kjører fra Oslo til Tromsø vil beløpe seg til ca.15 000 kroner en vei med et dieselforbruk på 4 liter pr. mil.
– Norske myndigheter må lytte til folks behov og ikke flå dem med økte drivstoff- og strømpriser. Skal vi komme ut av uføret må myndighetene redusere slike avgifter og moms på varer. Samtidig må strømprisene mellom nord og sør utjevnes. I dag betaler nordnorske strømkunder ca. 0,20 øre pr. KWh mens sørnorske kunder betaler mellom 2,50 - 3 kroner pr. KWh. Ser vi på inntektene Norge håver inn på salg av strøm og gass til Europa, burde myndighetene ha råd til å dekke store deler av strømkostnadene, sier Westbryhn. I vinter brukte Lillestrøm Dekk og Felg 40 000 kroner på å holde varmen på verkstedet med et dieselaggregat. I tillegg beløp strømutgiftene seg til 60 000 kroner. Det er mye penger som vi kunne brukt til å fremme næringsvirksomheten på en helt annen måte, sier han til slutt.